mandag 30. desember 2013

Supermanntruse, valg, styrke og håp




Jula drar seg mot slutten, og i morgen er det nyttårsaften. Ved nyttår er det lett å tenke litt både framover og bakover.  Og gjør en det, kan en se en lang rekke av dager en har levd ferdig, med utfordringer og gleder og regn og sol. Dager som aldri vil komme tilbake på annen måte enn i minnene våre. Enten det dreier seg om det siste året som gikk, eller tidligere år. Kanskje helt tilbake til barndommen vår. Vi kan se hvor vi ble verdsatt og hvor vi ble sveket gjennom livet, og om vi vil og våger, kan vi se våre egne svik og skimte omrisset av følelsene til de vi nedvurderte og fratok verdi. Kanskje var det en fremmed vi usynliggjorde eller trykket ned, kanskje en som sto oss nær - i året som gikk, eller i tidligere år - eller kanskje var det oss selv vi ikke verdsatte. Ser en framover mot året som kommer, ser en kan hende noe lignende, eller kanskje ser en for seg noe helt annet, men en vet jo aldri.

Året som kommer går fremdeles med slør, så det er ikke alt ved det vi vet. Men noe vet vi. Vi vet at vi vil bli gitt valg, og vi vet vi vil velge. Vi vet også at noen i løpet av året vil bli løftet opp i lyset og føle seg sett og verdsatt, noen vil føle at alt vil være som året før, mens atter andre vil falle fra sin høye hest og miste mye av sitt glitter og sin stas. Noen vil miste en de har kjær, noen vil miste seg selv. Hvem den enkelte er vet vi derimot ikke. Hvordan de reagerer på det som skjer dem eller ikke skjer, vet vi heller ikke. Men vi vet noe om våre egne holdninger og verdier, vårt menneskesyn, hva vi bør og hva vi ikke bør i forhold til en kjerne i oss selv, så der har vi i hvert fall noe som alt er etablert ved dørstokken til 2014. Så blir det opp til hver og en av oss å forvalte den kunnskapen, gi oss selv retning og mål vi kan strekke oss etter. Et bra utgangspunkt er kanskje at vi alle tar inn over oss at det går an å se forbi vår egen nesetipp.

Julaften har kommet og gått. Ribba og pinnekjøttet og klippfisken og steika er fortært. Marsipanen og konfekten har kjærtegnet tunge og gane og lagt seg godt til rette rundt midjen. Treet har strålt i all sin prakt og gaver i fargerikt papir har blitt pakket opp og møtt glede eller skuffelse. For mitt eget vedkommende ble det ingen skuffelser. Kun gleder. Men det som peker seg ut er ei supermanntruse fra ungene mine, pluss en liten mini-pc som også var fra døtrene mine.  Så nå som jeg har ei supermanntruse får jeg ta mot til meg, kle på meg trusa og få unnagjort en prostataundersøkelse rett over nyttår. Det er på tide. Jeg er ingen ungsau lenger. Og dette er kanskje en greie flere enn meg burde ta tak i. Hint, hint, om du er mann. Eller har en mann. Eller kjenner en mann.

Mini-pcen skal derimot brukes til noe helt annet. Den har jeg koblet til tv. Og for de som ikke kjenner til hva det er, så er det en liten dings som gjør at du kan gå på nett via tv-skjermen. Har du ikke en topp moderne smart-tv eller en spillkonsoll så kan dette være en løsning om du vil ligge på sofaen og lese blogg, spille musikk fra Spotify, gå på Facebook, eller klikke deg inn på Netflix og søke opp filmer og serier du ønsker å se. Fjernstyreren har tastatur og det som skal til. Og hos meg har det hele blitt satt opp så det fungerer omtrent som smarttelefonen min. Om det var jeg selv som satte det opp? Nope, sånt fikser ungdommen best, men jeg tror ikke det er umulig for Hvermansen heller.

Julekvelden feiret kjæresten Beate og jeg sammen. Og det gikk helt fint. Vi var redde vi vil ville føle oss litt alene siden våre respektive arvinger feiret kvelden på annet hold, men det gikk helt fint. Alt var rolig og harmonisk. Og vi satt rundt pinnekjøttet i sikkert et par timer og pratet. Null stress. Resten av jula har vi derimot hatt folk rundt oss. Men også denne delen har vært harmonisk. Så det har samlet sett vært en fin jul.

Hvordan du har hatt det vet jeg ingenting om. Kanskje ble jula en sår tid. Det kan jeg forstå. Jeg har hatt en god del av den sorten selv. Men ikke bare. De siste årene har det gått greiere. Så nå tilhører jeg også den gruppen som kan glede seg litt til juletiden, ikke bare den gruppen som ser utfordringene. Det betyr at det har skjedd en forandring.

Jeg tror ikke at det er noe spesielt ved meg, som tilsier at jeg er alene om muligheten til å oppleve forandring. Jeg tror at du sitter på samme muligheten. At du har evner som ligger i deg og venter på å bli tatt i bruk. Så kanskje dette nye året er året hvor du henter dem fram. Året hvor du tar de gode valgene, de som kanskje kan virke som altfor vanskelige, men at du likevel tar dem og at du står ved dem. Over tid. Så forandringene får satt seg, i stedet for å bli et blaff. For du kan, det vet jeg. Du er sterk nok til å gi slipp der det å gi slipp er det riktige, enten det dreier seg om røyken, spriten, dopet, overgriperen eller annet du skulle ønske du kunne legge bak deg. Du har kraften til å ta grep der grep er det du trenger og vil. Du har styrke nok i beina der styrke er det som skal til for å ta ett lite steg videre. Du har viljen til bevegelse. Om du ikke ser denne viljen, er det fordi den har gjemt seg, eller du selv har gjemt den, av en eller annen grunn du selv kjenner best til. Men den finnes likevel. Ett eller annet sted inni deg finnes det mer styrke enn du kanskje tror.

2014 står for døren. Hva som skjer i mitt liv dette året vet jeg ikke. Jeg kan ane noe, men en vet aldri. Det jeg likevel kan, er å tro. Og jeg tror jeg i året som kommer vil fortsette med å skrive noen ord her på Vannlandet. For det gir meg noe å gjøre det. Noen ganger kan jeg kjenne på triste og såre ting når jeg skriver, andre ganger kjenner jeg på glede og håp. Håp for meg selv eller for deg. For i tillegg til å tro, kan vi alle også håpe.

Ett av håpene mine er at du titter innom Vannlandet igjen.

Ha et godt og flott nytt år.

Bjørn

Dagens link: Playing For Change




13 kommentarer:

  1. Kommer nok innom :)
    Og supertmanntruse? Finnes de i mormorstørrelse tro?
    Godt nytt år :)
    Klem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet ikke det med mormorstørrelse, min var type bokser, men du skal ikke se borti fra det.:)

      Godt år til deg.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Heisann og god romjul :)
    Har vore innom her og sett etter nytt før og no låg eit innlegg klart når eg kom heim frå selskap, fint. Kjekt å lese om di jul, at den vart litt slik du hadde tenkt. Godt også å lese tankane dine om året 2014, trua du har på egne vegner og våra evner, vi som les, til å
    ta gode valg og skape den forandring vi ynskjer, håpar og trur på. Når eg las kom også nokre tårer. Du formidlar så fint tankar som ligg inni oss, meg og heilt sikkert fleire av dine lesarar.Godt å bli minnt på.

    Bildet her er berre så flott !

    Vil ynskje deg og dine ein fin nyttårskveld. Så snakkast vi i det nye året .
    Marieklem

    (no skal eg høyre sangen:))

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marie.

      Det har blitt lite tid for skriving på Vannlandet i jula. Jeg har hatt folk rundt meg hele tiden. Men hyggelig å få vite at du har tittet innom. Tilbakemeldinger som dette gir meg lyst til å skrive videre.

      Litt tårer har det blitt på meg i jula også. Ikke sånn hulk, hulk, men hjertet og øynene har rent litt over fra tid til annen. Jeg vet ingenting om hva som utløser hva i deg, men for meg er det ikke så farlig om øynene fylles litt i blant. Jeg er en lettrørt liten faen og blir berørt av alt mulig. Denne jula er det mye samværet med døtrene mine som har startet ting i meg. Det har vært godt å ha dem rundt meg. Generelt sett tror jeg ellers tårer er en grei ting å ha kontakt med i blant. Tørke er nok verre.

      Bildet er av meg og bonussønnen min, tatt for noen år siden. Vi hadde en fin dag der. Og snart er det sommer igjen.:)

      Ønsker deg og dine også en hyggelig nyttårskveld. Og et flott nytt år attpå.:)

      Bjørn

      Slett
  3. Godt nytt år til deg, Bjørn!
    Den siste dagen i året er litt vemodig - å se tilbake på både sorger og gleder, men mest av alt fordi vi ikke vet hva vi har i vente. Likevel, vi kan gjøre noe bevisst i dagene som kommer. For eksempel vet vi som du sier at vi kommer til å måtte gjøre noen valg, og en løsning er å se forbi egen nesetipp og kanskje tenke over ting på forhånd. Og du - jeg gleder meg til å følge deg videre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Birthe.

      Jeg satt akkurat ved pc-en og svarte på en annen blogg, og så meldingen din tikke inn.

      Det er alltid hyggelig med tilbakemeldingene dine, og jeg leser ofte inne på din blogg. Dessverre er det ikke alltid så mye jeg har å komme med av tilbakemeldinger, siden jeg ikke har lest bøkene du omtaler. Men det er fascinerende å se hvor mange som er bokinteresserte og svarer deg.:)

      Ønsker deg og dine et godt år.:)

      Bjørn

      Slett
    2. Så fint at du er innom bloggen og leser! Tidligere hadde jeg mange flere personlige innlegg, i tillegg og/sammen med bøker og leseopplevelser. Når jeg ser tilbake er det nok etter at jeg startet på utdanningen at bloggingen ble litt nedprioritert, men jeg synes at jeg mister noe ved å la det være så jeg hadde i alle fall med noen personlige bilder i forrige innlegg :)

      Slett
    3. Så bildene. Artig å se fjeset på dem en leser. Fin pus også, og det sier jeg selv om jeg er allergisk.:)

      Vi prekæs.:)

      Slett
    4. Ja, det er alltid fint å se ansiktet bak det en leser :)

      Slett
  4. Ser innom vettu;) Men jeg gjemmer innleggene din til jeg har god tid til å lese. Jeg trenger litt tid på dem:) Du skriver så fint og så meningsfullt. Jeg vet ikke alltid hva jeg skal kommentere (man behøver jo heller ikke alltid det), derfor lar jeg det ofte være. Men jeg leser. Så fortsett og skriv du:)
    Godt nyttår!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ann Judith.

      Hyggelig at du titter innom. Og som du sier, en trenger ikke å svare på alt. Til det finnes det altfor mange blogger.:)

      Ønsker deg og dine et godt nytt år. Snart er det sommer, iiieyyy!:)

      Bjørn

      Slett