tirsdag 23. april 2013

Ord





For noen år siden. Nærmere bestemt ca ti elleve år siden, var mitt liv på det mørkeste. Siste rest av identitet og kjerne klamret seg fast til noe jeg ikke helt vet hva var, men som kanskje hadde noe med ansvar å gjøre. Kanskje handlet det også om håp, jeg vet ikke. Det er som sagt en stund siden.

 Når en føler at en ikke har noe verdi lenger, er det så lett å tro at andre også tenker på deg som verdiløs, i møte med deg. Men det er jo ikke nødvendigvis slik det er i virkeligheten. Noe som sjelden er en trøst når det stormer som verst, for virkeligheten blir i en slik tilstand vanskelig å skille fra det som handler om å tro. En har en tendens til å tro veldig mye om en har mistet sannhetene sine. En tror ting om seg selv, og en tror ting om andre. Og en tror i blant så sterkt at en ikke lenger klarer å skille det å tro fra det å vite.

En dag for ti elleve år siden satt jeg på bussen. Og jeg ble sittende sammen med en kvinne fra nabolaget mitt. Vi endte opp med å ha en samtale som skulle komme til å bety mye for meg. Jeg fortalte om skammen jeg følte over å ha møtt veggen, over at jeg forlot mine barn og deres mor, og det livet jeg hadde levd. Og skammen min skyldtes nok mye at ingen visste noe om hva som lå bak valget mitt. Hvorfor angsten min hadde vokst til et nivå som førte meg til et sammenbrudd, og jeg havnet på sykehus. Da sa denne kvinnen noe slikt som at:

"Du må huske på at mennesker rundt deg er i stand til å se, Bjørn".

De ordene kom til å bety mye for meg. Og mange ganger har jeg senere hentet dem fram. For å se på dem. Og for å kjenne meg synlig. For å være usynlig er en ganske vond tilstand å være i.

Ord betyr i blant veldig mye. Det kan være når de når deg i form av ros, men også når de er kritiske. Ord som blir sagt til deg kan løfte deg og ord kan trykke deg ned. Ord kan rive deg i stykker og ord kan få deg til å føle deg hel, synlig eller usynlig.

Dette er noe som de fleste av oss er klar over. Vi har alle kjent hjertet svulme når et riktig ord hentes fram og blir gitt oss, og vi har alle følt hvordan ord har blitt brukt til å minimere oss. Men jeg tror vi i blant glemmer at ord vi sier til oss selv antagelig har samme effekt, som de vi blir servert eller de vi bruker om andre.

Her kan du fylle inn tre ord som oftest beskriver det du tenker om deg selv, ditt liv, kroppen din, følelsene dine, evnene dine, eller hva du måtte komme på:

1

2

3

Jeg vet ikke hvilke ord du valgte. Kanskje sa du noe pent om deg selv, kanskje rakket du ned på deg selv. Kanskje brukte du ordene til å gjemme deg bak. Enten det er for deg selv du velger å være bortgjemt, eller for noen andre. Men uansett er valgene dine av ord viktige for deg. Kanskje skulle vi i blant tenke litt mer over hvilke ord vi bruker om oss selv, og hvorfor. Kanskje hvis vi tenker litt over det, så kunne vi finne noen ord som kan erstatte dem vi bruker lettest og mest automatisk. Om du for eksempel sier til deg selv at du er verdensmester, så kan du kanskje i stedet si at du er god til noe. Og rakker du ned på deg selv og sier at du ikke klarer noen ting eller er noen ting verdt, så kan du jo også prøve å si at du er god til noe. Det er ikke så vanskelig. Bare prøv. Kanskje vi kan si det høyt sammen. Skal vi forsøke?

Klar, ferdig, gå:

Jeg er god til noe.

Hm, jeg syntes det føltes litt riktig ut jeg. Hva synes du?

Ha en fin kveld.

Bjørn

Dagens link: Masken



6 kommentarer:

  1. Den indre dialogen summer hele tiden og noen ganger tar den nakketak. Andre ganger er den som en myk og sval hånd på en feberhet panne.

    Slik tiden svinger mellom natt og dag, vinger dialogen mellom å knuge og løfte frem. Men pendelen slår sjelden likt ut.

    Jeg er god til noe. Jammen er jeg det. I dag har jeg vær god til å få vind i ansiktet og få noen til å smile :)

    Ha en god kveld :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da er vi allerede to som er gode til noe. Dette kan være starten på noe bra.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Ord kan løfte, og de kan bøye.

    Jo, jeg er god til noe!

    Fin dag til deg Bjørn!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tre som er gode til noe. Jeg frykter at dette kan ta helt av.:)

      Bjørn

      Slett
  3. Så sant, så sant! Jeg vil dele med deg det en god venn sa til meg etter en laaang nedtur og laaang terapi: "hvorfor må du streve sånn med å bli bedre? Det har ikke noe å si for meg at du er litt bekymra (les: har angst), jeg liker deg likevel, jeg! Som du ER!"
    Jeg avslutta terapien og følte meg fri. Fri til å være som jeg er. Fordi det gikk an å like meg sånn også;) Disse ordene har sittet i meg siden og de løfter meg opp på vanskelige dager. Unødvendig å si at hun som sa det er min beste terapaut - en helt vanlig venn, en helt uvanlig vanlig kunstner;)
    Du er bra!!! Husk det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å akseptere seg selv er kanskje noe av det mest fornuftige en kan gjøre. Det betyr jo ikke at en må dyrke seg selv eller å være stolt av alt en velger. Å akseptere seg selv er noe annet. Mer som i "Elsk meg for den jeg er, ikke for det jeg gjør."

      Ha en god natt.:)

      Bjørn

      Slett