tag:blogger.com,1999:blog-3925783363737402954.post3151964752167980508..comments2023-11-29T17:35:44.221+01:00Comments on Vannlandet: Fremdeles er det sommerBjørn Hølbakkenhttp://www.blogger.com/profile/01082145118961515194noreply@blogger.comBlogger2125tag:blogger.com,1999:blog-3925783363737402954.post-6135167372620208792015-08-02T12:59:49.629+02:002015-08-02T12:59:49.629+02:00Hei Molly.
Joda, samspillet med datteren er gansk...Hei Molly.<br /><br />Joda, samspillet med datteren er ganske godt, tror jeg. Praten går lett og stillhet går også greit. Vi kan både slappe av sammen, le, og ta opp litt mer alvorlige og tunge temaer, føler jeg. Dessuten lærer hun meg en del ting. Enten det er på datafronten eller filosofiske problemstillinger. Det er slikt som er gøy med barn. En trenger ikke å behandle dem som småttinger hele livet. Hver tid har sin sjarm, sine muligheter og sine utfordringer. Og er en heldig vokser en på et vis parallelt. Nå har hun tatt en tur til moren for å være der litt også, og jeg kjente på at det ble litt tomt og stille i leiligheten etter henne. Jeg er ikke god på overganger. Men hun er tilbake om noen dager.:)<br /><br />Tror jeg har fått til et godt forhold til begge døtrene mine, selv om jeg selvfølgelig er pappa og ikke en kompis. Og pappa vil jeg alltid være, selv om de har blitt voksne nå. Jeg tror det er viktig å skille mellom roller. For én rolle går gjerne på bekostning av en annen. Jeg har for eksempel blitt bestefar nå, og skal derfor ikke oppføre meg som om jeg er pappa for barnet. De unge må få styre foreldrerollen selv. Det at de er voksne betyr at jeg ikke må behandle dem som barn. De må få leve sine egne liv, med de muligheter, feiltrinn og det ansvar det innebærer. Uten at jeg henger over skulderen deres og alltid vet best. Det er ikke lett, men noen ganger er alle tjent med at en venter med å mene noe til man blir spurt.<br /><br />Det er de unge som mister noe om jeg blander rollene for mye, ikke jeg. Jeg vil blant annet bli uklar for dem. Det ville derfor vært feil for meg å feste sammen med dem, for eksempel. Er jeg kompis, blir det vanskelig å være fjellet de trenger å lene seg mot om et slikt behov skulle oppstå. Derfor reagerer jeg ofte med forundring når jeg for eksempel ser mødre på tv som skryter av at de er venninner med døtrene sine, kler seg likt, sminker seg likt, kniser likt og gjør det meste sammen. Deres rolle er jo å være mamma, ikke venninne. Så hva er det å skryte av? Ofte er det jo bare den voksne som tviholder på sin egen ungdom. Eller noe annet. Kontroll kanskje. Eller de forsøker å demme opp for en ensomhet som oppsto da alle jevnaldrende rundt dem ble voksne, og de selv stagnerte i ungdomsrollen - jfr. det jeg sa om å vokse parallelt med barna. Det å vokse parallelt er ikke det samme som å gro sammen. Men hva vet jeg, jeg er bare en gammel pappa med en tendens til å bruke veldig mange ord.:)<br /><br />Ha en fin søndag.<br /><br />BjørnBjørn Hølbakkenhttps://www.blogger.com/profile/01082145118961515194noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-3925783363737402954.post-69530097319488919702015-08-02T12:09:41.963+02:002015-08-02T12:09:41.963+02:00Samspillet mellom datteren din og deg hørtes så de...Samspillet mellom datteren din og deg hørtes så deilig avslappende ut.. ble ordentlig misunnelig. Tror det er slike dager som skaper virkelige minner, mer enn en dag på Tusenfryd. <br /><br />Fantastisk liste, det fikk meg til å le:) Nå har jo jeg i utgangspunktet en svakhet for lister, så der traff du meg midt i hjertet! <br /><br />Ha en fin søndag, klem Molly Molly https://www.blogger.com/profile/05841568860554290669noreply@blogger.com