Så, hva skal du gjøre i dag? Hva skal du bruke denne dagen til? Noe blir det nok, for vi gjør alle noe i løpet av en dag. Enkelte skaper noe, noen river ned det andre eller en selv har skapt, noen skal elske, noen skal slå, noen skal ta smertedempende, noen ruse seg høy på livet eller ned i bunnen av en flaske, og atter andre skal forsøke å unnvike det meste som kan gi et snev av motstand.
Selv skal jeg ikke gjøre så veldig mye, for jeg har tatt meg ei ukes ferie fra atelieret. Det meste jeg skal gjøre vil være ting på hjemmefronten, dvs saker og ting jeg har gjort før. For eksempel har jeg fram til nå stått opp, fått i meg litt kaffe og en banan, slik jeg gjør hver morgen. Videre har jeg sjekket litt nyheter på nett, og nå skriver jeg altså blogg. Senere skal jeg en tur på butikken sammen med kjæresten, og handle inn for uken til svigerfar, i tillegg til oss selv, slik vi gjør hver mandag. Andre ting som krever litt bevegelse av legemet, er et par klesvasker som venter. I dag er det sengetøy som må gjennom renselsesprosessen. I tillegg skal jeg tenke. Jeg skal tenke ganske mye.
Noe av det jeg skal tenke mest på er keramikk. Egentlig begynte jeg å tenke på keramikk allerede i natt, i drømme. Og nå som jeg er våken, fortsetter jeg. Hvordan disse tankene vil bli overført inn i et praktisk arbeide når min ukes lange ferie er over, vet jeg ikke helt sikkert ennå, men jeg ser på dem som viktige. Mye av de prosessene som skal til for å skape et kunstverk, et maleri, en skulptur eller ei krukke, foregår som hovedregel i hodet lenge før jeg tar i leira eller setter et strøk på et lerret. Grove trekk og små detaljer havner under en imaginær lupe, og potensielle løsninger trer fram, mye basert på erfaringer jeg har gjort tidligere, eventuelt lest meg til eller sett via videoer på nett. Dette kalles planlegging.
Å planlegge ting er ofte veldig bra, opplever jeg. I yngre år var jeg nok mer spontan, og opplevde som de fleste av oss både gleder og blåmerker pga det, men nå er det altså planlegging som gjelder.
Et av de viktigste punktene i en god plan, er å ta høyde for hva som kan gå kalt. Skal du steke smultringer eller fritere noen annet i olje, bør en planlegge seansen på en måte som gjør at en har et lokk til gryta i nærheten, så en kan få stanset eventuelle flammer som måtte oppstå. Å planlegge kun ut ifra det som en ser på som lett og beint fram, er ingen god planlegging. Den er mangelfull, og lite realitetsorientert. Noe de fleste av oss har fått med seg, og som gir seg utslag i slike ting som reiseforsikringer. Å planlegge en reise uten å sørge for en reiseforsikring er tåpelig. For selv om en ikke planlegger å få bruk for den, bør en planlegge hva en skal gjøre om noe faktisk går galt. Og slik er det mye på mange felt i livet. Til og med på kunstfronten.
Det er mye som kan gå til helvete når en skal lage for eksempel en kopp. Har en ikke planlagt arbeidet, kan en i første omgang ende opp med å ikke ha nok eller riktig leire å starte med. Og slik bare fortsetter det. Via nødvendige redskap, arbeidet med form, sette på hank, tørking, brenning, glasering, og et eventuelt salg av det ferdige produktet. Det er mange detaljer som skal falle på plass. Og som ikke vil fungere om en droppet å planlegge ting. Så denne uka skal jeg planlegge mye. La tankene surre fritt og med syvmilsstøvler, stramme dem inn og spisse dem, gå igjennom detaljer igjen og igjen og utvikle dem i hodet, før jeg i neste uke setter meg ved dreieskiva igjen, med en relativt konkret plan om hva jeg skal gjøre. Jeg sier relativt, for mye vil nødvendigvis skje i møtet mellom hender og leira. I det visjoner møter utfordringer, muligheter og begrensninger.
Noen av tankene jeg gjør meg blir til skisser på et papir, for at jeg ikke skal glemme dem for kjapt igjen. Denne tankeprosessen og skissingen er til tider veldig morsom, men andre ganger blir den litt for intens, slik at jeg ikke klarer å tenke på noe annet. Da blir jeg sliten. Av å tenke. For det kan man bli. Noe mange sikkert har opplevd, for eksempel om det oppstår mye tankekjør rundt vanskelige ting i livet, som livskriser/økonomiske problemer/død, osv., men også de morsomme og spennende tingene kan ende opp med å ta litt for stor plass. En ny jobb, en feriereise, en forelskelse, osv. Noe spennende en gleder seg veldig til. Som får det til å sitre i deg. Og gjerne om natten.
Det beste middelet mot tankekjør er for meg å gjøre noe. Noe fysisk. En kan ikke tenke seg bort fra et tankekjør. En kan ikke tenke seg bort fra eller fram til alt. Om natten kan det for meg i stedet hjelpe å lese litt. Noe lett. For eksempel tegneserier. På dagen kan det være andre ting. Det trenger ikke å være noe spektakulært. Å vaske opp kan ta deg ut av det. Eller støvsuge. Å dele tid og tanker med noen kan også hjelpe. Da kanskje helst andre tanker enn de som er grunnen til kjøret, noe som kan være vanskelig å få til om de er så tilstede at du svetter dem gjennom nakne huden. Men det er lite av verdi som er lett å få til, påstås det. Ofte av de samme som også sier at en ikke blir lykkelig av mye penger, skulle jeg mene. Selv er jeg villig til å teste ut mye_penger_greia likevel. For jeg vet allerede at en ikke automatisk blir spesielt lykkelig av å være fattig.
Dette var noen tanker rundt planlegging og prosesser. Torsdag den 25.oktober kl.17.30, skal jeg som tidligere nevnt her på Vannlandet ha en samtale med kunstner Nina Grieg i Galleri VOX, om akkurat disse tingene. Dette er en ny greie vi vil forsøke på, og jeg er altså prøvekluten. Om du har lyst til å komme og høre på, så er du hjertelig velkommen til det.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
👌
SvarSlett