fredag 10. august 2018

I wanna feel fine.




Gråværet og regn har etablert seg her vest igjen. Sommeren er over, ser det ut som. Men en kan fremdeles håpe. For ofte glimter solen til en periode i slutten av august, inn i september. I mellomtiden får jeg finne på noe annet å gjøre enn å dra meg på solsenga.

Denne uka har jeg vært på atelieret. Selv om jeg egentlig har to uker av ferien igjen. Det betyr at til og med uføretrygdede har noen valg de kan ta, selv om enkelte mener at det eneste valget de virkelig går for er å snylte på skikkelige folk. Men dem om det. Hvor skikkelig en slik tankegang gjør deg får andre stadfeste. Selv heller jeg likevel i mot en oppfatning av at misforståelsen skyldtes arroganse og mangel på empati. Noe som jo ikke er så rart, siden regjeringen tråkker løypa for dem gjennom å rasere det mennesker før oss skapte med tanke på likhet og menneskeverd.

Siden jeg valgte atelieret denne uka, måtte jeg jo finne på noe der. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lære meg Fotoshop, slik at jeg kan lage skisser på dataen til større malerier på lerret. Og nå er jeg altså igang. Litt famlende og med mye tilfeldige resultat enda, men det går seg vel til. Alt må læres før det blir noe ut av det. Lite kommer av seg selv. Så planen nå er å sette av i hvert fall tre uker til denne geskjeften i første omgang, før jeg tar siste del av ferien min etter det. Bildene i dag viser mine første, spede forsøk. Ikke mye å skryte av, men jeg vet at om jeg fortsetter og ikke gir opp når det begynner å butte i mot, vil det bli bedre. 

Jeg er ingen ungdom lenger. Så det å lære noe nytt tar kanskje litt lenger tid enn da jeg var ung, men det har likevel en god effekt. Det gjør noe med meg. Å sette seg ned og gjøre ingenting annet enn å tenke tanker noen har tenkt før deg, for eksempel om utlendinger med mer pigment enn deg selv, snyltende uføre, kunstnere, homofile, eller folk som tror på menneskeskapte klimaendringer, gjør også noe med deg. Forskjellen er at det å lære noe kobles til en utvidelse, mens det andre handler om krymping. For forskning viser at det å lære seg noe nytt, holder hjernesvinnet unna, og kan redde deg fra for tydelig senilitet. Aller best er det visst å lære seg et nytt språk. Et nytt språk er ikke så fristende for mitt vedkommende, men heldigvis er ikke andre ferdigheter en forsøker seg på bortkastet tid heller. Til og med fysisk aktivitet kan hjelpe på de små grå. Og med det mener jeg ikke at det hjelper å svinge begeret hyppig, men mer å komme seg ut og gå en tur. Som mann kan en kanskje løpe etter noen skjørt om en trenger motivasjon, mens damer kan løpe etter mannebein, om en ikke har blitt så gammel at en har glemt poenget ved det. Selv er jeg ikke helt der enda. Jeg skjønner fremdeles godt poenget. Noe som kanskje skyldes at jeg stadig forsøker å lære meg noe nytt.



Å holde tankebanene i sving, slik at en kanskje lærer seg til å tenke en ny tanke, er altså ikke bortkastet. Ikke for deg selv, og ganske sikkert ikke for andre heller. For fordelen med tanker er at en også kan dele dem med noen, og det er jo slik at det som bringer verden framover er nye tanker. Folk som tenker annerledes. Slik vil det alltid være. Selv om maktmennesker/strukturer og reaksjonære forsøker å bremse det så godt de kan, for å opprettholde sine domener og fordeler. Nå kan noen kanskje påstå at nye tanker også gir seg utslag i ting som høyrevridde nazitanker og den slags, som vi ser blomstre opp i Europa for tiden. Men det er feil. For slike tanker er langtfra nye. De er bare gammelt grums, som vil bringe verden bakover, ikke framover.

Sånn, det var det. Da har jeg skrevet ferdig i dag. Det resulterte nok ikke i så mye nytenking, vil kanskje enkelte med større kapasitet enn meg ha lyst til å bemerke, men tanker er likevel greie å ty til, tenker jeg. Sette dem sammen og forsøke å lage seg et større bilde enn det som rammer inn navelen din. Tenke sjæl, sang Trond Viggo en gang.

Dagens link er til ei låt jeg hørte på radioen da jeg kjørte til atelieret her en dag, og den berørte noe i meg. Den lukket opp en dør i meg som jeg til tider bruker mye krefter og vilje på for å holde lukket. Fordi alternativet er at noe kan slippe inn bak døra, eller ut via den. Så jeg stoppet i veikanten og noterte navnet, slik at jeg i kunne dele den med akkurat deg. Jeg synes det er fint å dele noe som berører meg med deg, for kanskje berører det deg også. Og det å kjenne på noe er jo ikke det verste en kan oppleve en helt, vanlig hverdag. I wanna feel fine.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:




1 kommentar:

  1. Er det ikke morsomt med fotomanipulasjon? Jeg synes det. :)
    Klemmer

    SvarSlett