I går deltok jeg i en liten orgie. Det er det ikke så ofte jeg gjør. Men blir dagene for like, kan det friske opp en smule om en kaster en sperre eller to over bord. Om ikke for annet, så for å la det bli et avbrekk fra rutinene. Nå er kanskje orgie et sterkt utrykk å velge her og nå, kanskje dypdykk er mer riktig å si. Vi snakker uansett ikke menneskelig kontakt og utveksling av kroppsvæsker, stønn og franske følelser, vi snakker sukker og helt andre orale gleder. For til helga kjøpte jeg meg en diger melkesjokolade, en pose lakrisbåter og en pose chips. Det hele ble inntatt i går kveld, akkopagnert av kaffe og en liten whisky, det siste for å ha en motvekt til alt det søte - et balansert kosthold er viktig. Og ja, jeg sier ALT, selv om vi kanskje ikke er på et nivå og en mengde som får alle til å heve på øyebrynet eller måpe. For meg ble det likevel ganske mye å få i meg, kvalmen tok tak, så jeg måtte dele det opp i to avdelinger. Men godt var det, og vel verdt kvalmen.
I dag er utskeielsen blitt historie, og jeg er tilbake på den sunne stien jeg har kravlet langs i en ganske lang periode nå. Så i dag skal jeg lage Ramen til kjæresten og meg selv. Ramen er en japansk nudelsuppe som kommer i mange former, som jeg aldri har smakt før, men lenge har hatt lyst til å forsøke meg på. Så i går ble en indrefilet av svin lagt i marinade bestående av godsaker som appelsin, ingefær og soyaolje, noe jeg regner med skal lede til kjærtegn for både tenner og tunge en gang senere i dag. Og det på et helt annet og mer sofistikert nivå enn overdosen av lette kalorier i går ga meg. Jeg gleder meg, kjenner jeg. Oppskriften jeg skal bruke kan du se her, om det er interessant.
Mat er godt, men livet er mer enn det. De fleste av oss har i tillegg plikter og utfordringer som følger oss. For mange handler hverdagen også om jobb. I mitt tilfelle er jobben frivillig, siden jeg er uføretrygdet, men uansett er det en jobb. I tillegg er den på den kreative siden av en eller annen skala, siden jeg arbeider med kunst. Og nå for tiden er kunsten mest fokusert rundt leire. Dvs porselen. Noe som er ment å lede til en utstilling/innstalasjon en gang til neste år. Ja, ting tar tid. Og selv om jeg er utdannet keramiker og har levd et liv med det, er det nå atten år siden jeg la opp, så mye må friskes opp, før det blir et godt resultat. Siste uken har jeg arbeidet med noen små elementer som samlet skal bli et veggbilde. Foreløpig snakker vi skissestadie her, men bildene som følger dagens blogg viser i hvilken retning jeg tenker å gå.
Samtidig som jeg arbeider med egne ting, har jeg en periode nå holdt et lite dreiekurs for noen av kollegene på atelieret. Og det er gøy. Det føles kjekt å få bruke ting jeg har brukt årtier på å lære meg selv, til nå å lære bort. For mye må læres. Sånn er det med det meste. Og det tar tid. Det kommer ikke i en håndvending. Det at jeg vet litt om materialet, kan likevel skorte litt ned på mengden feilsteg en ellers måtte ta, gjennom at jeg fokuserer på noen grunnregler. Så jeg forsøker å være så direkte jeg kan uten å ødelegge motet til de det gjelder, samtidig som jeg gjentar og gjentar viktigheten av slikt som støtte for hender og armer, fokus på hastighet, forsiktighet kontra kraft, og at det er kunstneren som er sjefen, ikke leira. En må være både bestemt og forsiktig på samme gang. Bruke de følelsene en har i hånd og fingre. Brannmenn har det i slangen, sies det, men keramikere har det i hendene. For ikke å si i fingertuppene.
En ting som gjør det lettere å være pottemaker og keramiker, er slikker. En må alltid sørge for å fylle på med slikker når en dreier. Slikker er leirevann. Leirevannet gjør emnet du dreier glatt. Og det må til. Det er som et glidemiddel. Uten slikkeret blir det det tørt og vanskelig å få til det du vil. Slikker er med andre for pottemakeren det glidemiddel er for kvinnen. En løsning som gjør at ting går litt glattere. Og det er jo bra. Noe Patrick Swayze og Demi Moore viser så illustrerende i filmen Ghost. Selv forsøker jeg ikke å leve opp til Patrick Swayze, så jeg har beholdt skjorta på mens jeg forsøker å lære bort litt. Og det bør jeg vel kanskje fortsette med. Om jeg skal ha en mulighet til å holde på elevene.
Sånn, nå har jeg hatt det litt moro en søndags formiddag mens jeg skrev dette, men får vel runde av, så da da sier jeg bare tudelu og lar det være med det.
Del gjerne på Facebook.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link. Kunst kommer med mange uttrykk:
Tudelu
SvarSlett