Femti grader og hot Szechuan.

Om det er varmt? Selvfølgelig er det varmt. Litt for varmt, spør du meg. Akkurat nå er det 28,2 grader i rommet hvor jeg sitter og skriver. I går var det over 29 i leiligheten min. Og på verandaen min bikket det femti i sola. Da ble det litt varmt på solsenga, kjente jeg. Så det ble ble hyppige pauser og turer inn for å surre hodet i våte, kalde håndklær.  Nøyaktig hvordan det blir videre utover dagen i dag, gjenstår å se, men varmt blir det, tvil ikke på det.

En annen ting som har vært hot de siste dagene, har blitt inntatt oralt. For prosjektet Bjørn lager mat han ikke har spist før ruller videre. Og forrige dagen ble det kylling fra Szechuan i Kina. Og her snakker vi virkelig hot, selv om jeg valgte å kuttet ned litt på både den tørkede chilien og Szechuanpepperet. Men så hadde da retten også fått det beskrivende navnet Gunpowderchicken. Godt ble det så det holdt likevel. Uten tvil det beste jeg har laget så langt i ferien. Så denne retten anbefales på det hotteste.

Utover soling, svetting og eting skjer det ikke så mye på mine kanter nå. Ei flue surrer lett frenetisk mot vinduet på kontoret mitt, uten at det hjelper den nevneverdig i forsøket på å komme gjennom glasset, men ellers er det ganske stille her jeg sitter i boksern og transpirerer. I skrivende stund har også sola nådd verandaen min, så det er vel på tide å få montert solsenga og steke flesket litt.

Hva jeg skal spise til middag i dag, vet jeg ikke. Jeg orker ikke lage noe nytt i varmen. Men jeg har noen valg likevel. Frysen begynner å fylles opp med godsaker i porsjonsbokser etter de siste sprellene ved grytene, så det er bare å velge. Men godbitene sparer jeg litt på. Gunnpowderchikken har jeg for eksempel bare to porsjoner av, så den skal få vente til en spesiell anledning. Så kanskje det blir pølsegryte i stedet. Det er det det ble mest av. Litt kjedelig, men likevel innafor. Mat må en jo ha, og en kan ikke spise festmiddager hver dag. Livet på uføretrygd tillater ikke slike krumspring i lengden. Når det er sagt, så har alt jeg har laget i sommer holdt seg under ca tretti kroner pr.porsjon. Så jeg klager ikke. Det er ikke mye middag en får for tretti kroner på butikken om en kjøper noe ferdig.

Det var det. Dagens blogg er ferdigskrevet og solsenga kaller, så da runder jeg av.

Klikk gjerne på deleknappen om du leser dette via Facebook. Da gjør du meg glad, og glad er best.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: