Det er sommer, og dagene sklir framover. I går fikk vi litt sol, og det var deilig. Kanskje kommer det litt i dag også. Etter de gode dagene i mai, har det vært lite av den sorten. Og temperaturen har ligget lavt. Rundt ti grader når en står opp om morgenen.
Ikke er det noe trøst i at nordlendingene visstnok skal ha det verre heller. Det er sjelden det er noen trøst i at andre har det verre enn en selv. Enten det gjelder nordlendinger, fattige, flyktninger eller andre. Det er heller ikke noen god påminnelse om noen som ikke har noe med det å gjøre kommer og forteller deg sine sannheter om at andre har det verre enn deg. Det de forsøker da, er å frata deg retten til å ha det vondt eller vanskelig, gjennom å fortelle deg at din egen opplevelse av utfordringene dine er mindre viktige enn opplevelsen de selv har av utfordringene. Og det er jo i beste fall latterlig, men mest er det støtende. At de kanskje vil hevde at det handler om å hjelpe deg til å se virkeligheten med nye øyne slik at du får det bedre, gjør ikke saken bedre. Regjeringen med Erna og Siv ved roret hevder jo også å ville det beste for folk, uten at jeg, for eksempel, opplever en bedring, eller ser noen komme i nærmeste framtid. For som for meg, har mange fått det verre. Så der har du den. Kanskje historien en dag vil fortelle at Erna og Siv var vår tids sjørøvere. Vår tids Mor Theresa blir de nok ikke husket som, i hvert fall. Da må de i så fall få full kontroll over historiebøkene først. Noe som kan kanskje er en reell mulighet om en ser framover og rundt seg i Europa.
Vi lever alle tett på vår egen opplevelse. Hver dag er den der. Hele tiden. Ingen andre bør komme og si at den opplevelsen vår er feil. Det er du som vet hvor skoen din trykker. En kan si at en selv opplever det annerledes, men vi opplever alle det vi opplever. Til og med de som er syke, psykotiske, er fulle av angst eller annet, vet selv best hva de opplever, hva de tenker, hva de føler, hva de ser. Og da er det litt rart at rike, vellykkede mennesker alene skal sitte og danne politikken som lager grunnmurene for livet til dem som sliter, og påberoper seg å vite best hva du trenger. Det blir litt som da menn påberopte seg å vite best hvilke kvinner som trengte abort, og hvem som burde få det. Det handler om makt, opplever jeg. Mennesker over mennesker og grupper over grupper, kjønn over kjønn, økonomi over fattigdom.
I dag kan en lese i avisen hvor mye utenlandske eiere tar ut i gevinst fra norske bedrifter. Nærmere bestemt 96 milliarder. Nå er ikke jeg verken økonom eller samfunnsplanlegger, men noe i bakhodet mitt forteller meg at dette er da ikke bare greit, når vi har store grupper her hjemme som lever under fattigdomsgrensen. Men sånn har det blitt, som vi litt eldre sier. Og det er villet. Det er ikke noe som bare skjer. Noen har lagt ting til rette for at pengene skal flakse avgårde, mens turnikéen strammes et annet sted. Og alt mens den billige og rene strømmen fra vannkraft vi har her i landet sendes ut over grensene, og vi etterpå må betale for dyr kullkraft som sendes tilbake. Forstå det den som kan.
På samme vis blir det i blant når vi ser literprisen på bensin når nye høyder, og vi vet vi lever i en oljenasjon. Litt høy pris på bensin bryr jo dem som har mer penger enn de trenger mitt i ræva, mens de som har mindre kjenner svien. Det er de som har mye som mesker seg med trøfler, mens de som har mindre betaler for kalaset.
Like uforståelig blir det for meg at vi tillater noen å legge til rette for at alt mulig skal privatiseres. Enten det gjelder tømming av søppel eller dreier seg om eldreomsorg og sykehjemsplasser. Jeg har vanskelig for å se at de som ikke får tømt søpla si ønsket en slik utvikling. Og jeg har vanskelig for å se at de gamle som må legge seg klokken seks på et dobbeltrom og må vente nærmere et halvt døgn på en frokost ingen taburettryttere fra regjeringen ville akseptert, ønsket en slik turniké på slutten av livet. Likevel gjennomfører de som styrer slike ting. For vi må jo alle bidra. Bommene spretter opp enda kjappere enn ungdomsklubbene vi en gang hadde forsvant. De tar grep som gjør det mulig for noen få å tjene på andres ulykke, og det strammes og det strammes på den ene siden, og høstes og høstes på den andre. Og hva gjør alle de som har det sånn tålelig bra? Jo de stemmer på dem. De stemmer på dem som i en valgkamp er flinkest til å male populære scenarier med bilder av vannscootere og veier uten bomringer, som de fra regjeringsplass hevder de ikke kan male ferdige fordi de ikke er alene om å styre skuta. Som om de ikke visste om den muligheten fra før. Det er dette vi kaller populisme. Så får en heller betale bompengene, mens en ber til sin juleferiegud om at en ikke blir syk, ufør eller gammel før en er død og begravet. Selv om de fleste bønnene nok ikke får den formen eller det innholdet. For det er lett å glemme hva historien har lært oss og hva som kan skje, og heller leve i glansbildet sitt uten å se nevneverdig rundt seg fra Teslaen. Den kjører jo til og med selv, om en vil. Og den gjør det ikke i morra, den gjør det akkurat Nå.
Det er sommer. Folk har fått feriepenger og drar til syden, kommer hjem og skiller seg, eller tar opp nytt lån på huset fordi oppussingen av kjøkken og bad ga det høyere verdi, og kredittkortet ble dradd litt heftig i feriemodus. Hos meg blir det lite lån, og like lite feriereiser. Jeg har aldri helt forstått den sydengreia. Så om jeg hadde hatt pengene, er det ikke sikkert jeg hadde hivd meg på bølgen sydover likevel. Men hvis atte om ting hadde vært annerledes, så hadde vel jeg også vært annerledes, og neppe skrevet blogger som dette, men i stedet ligget på en solseng med paraplydrink i neven og g-streng i ræva. Ting henger jo i sammen, selv om en ikke alltid klarer å se hvordan eller hvorfor.
Dagens bilde viser hvor jeg sitter og hakker på tastaturet og venter på lottogevinsten, i mangel på bedre ting å ta seg til.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar