Folk er stort sett mer enn utfordringene sine.

I går kjøpte jeg meg ei tre kilos høne, og i dag skal jeg lage meg hønsesuppe. Noe jeg regner med blir ganske godt. Mye blir det også, så da fryser jeg i porsjonsbokser og har til en annen dag. 

Som den brave leser nok har fått med seg, så lager jeg ofte mat i store porsjoner og fryser ned. Det gjør at jeg de fleste dager slipper å lage noe. Maten går rett fra frysen til mikroen, og er ferdig på ca fem minutter. Det igjen har ledet til at jeg spiser mye sunnere enn tidligere, fordi jeg ikke så lett tyr til noe kjapt og lettvint når jeg handler inn lenger.

Det var dagens planer. I går lagde jeg ikke mat, men varmet meg en boks med Szechuan fra frysen. Den smakte utmerket. Jeg liker asiatisk mat. På kvelden så jeg på VG lista på tv, men det sugde skikkelig. Makan til dårlig show skal en lete lenge etter, spør du meg. Det må da finnes musikere i Norge som lager noe bedre enn dette. Eller kanskje det bare er at jeg har blitt gammel. Ikke godt å si. Tilskuerne var i hvert fall stort sett førpubertale, så det ut som. Til mitt forsvar lytter jeg gjerne til ny musikk fremdeles, og er lite opptatt av Bruce Springsteen, Dire Straits og alt som var bedre under krigen.

På arbeidsfronten holder jeg på med porselen for tiden. Samtidig som jeg forsøker å lære noen av de andre på atelieret litt om dreiekunsten. Jeg ble overrasket over hvor lærevillige de er, og hvor kjapt de får forståelse for hva som er nødvendig å ta med seg av grunnleggende ferdigheter. For akkurat som ved bilkjøring, finnes det noen grunnregler. Og lærer du deg ikke dem, vil det etter hvert ganske sikkert føre til et kræsj.

Mitt eget porselensprosjekt handler akkurat nå om dreining av små krukker. Jeg ser på dem som skisser. Etter hvert er planen å utvikle dem videre, slik at de kanskje en dag oppleves som spennende å se på, og så implementere dem i en porselensutstilling. Men fram dit er det en lang vei. Det er atten år siden jeg la opp som keramiker, og ting og tang trenger litt oppfriskning både i forhold til hender og hode.

Fredag var jeg og så en annens utstilling. Utgangspunktet var at jeg var nysgjerrig på noen som små skulpturer av Marianne Berg, og kanskje enda mer på hvordan hun presenterte dem. Hun brukte sokler og små hyller som hun selv hadde laget, og de framsto som små smykker i seg selv, i mine øyne. Der har jeg mye å lære. Utstillingen kan du se hos Kraft i Bergen.

Sånn, det var det. Og det ble kanskje ikke så lett å lese ut ifra dagens blogg at den er skrevet av en lungesyk, uføretrygdet mann i sekstiårene med uttalt angst og depressive tilbøyeligheter, men det er i grunnen litt av poenget med denne bloggen i utgangspunktet: alt er ikke alltid så svart/hvitt som en forsøker å gjøre det til. Folk med utfordringer er gjerne mer enn utfordringene sine. Akkurat som mange også er mer enn sin hang til stigmatisering. De fleste er mye, mye mer, enn det vi ser. Det gjelder derfor deg også.

Ha en fin dag. 

Bjørn

Dagens link. Oppdaget disse på Graham Norton i går kveld: