søndag 20. mai 2018

Kudos til deg.




Pinse - noen dager som for meg personlig ikke merkes på stort sett annet vis enn som fridager. Uten at det plager meg nevneverdig. Og nå som vi har fint vær attpå til, er det lite å klage på. Selv om solen i dag ikke skinner like godt som i går, er det likevel sommer, og langt bedre enn regnvær.

I blant skriver jeg om mat jeg lager. Og det skal jeg gjøre i dag også. For i går lagde jeg denne kyllingretten, og den smakte fortreffelig. Så bare forsøk deg selv, om du føler deg kallet. Fotoet av meg selv, viser stoa etter at magen har blitt fylt opp med godsakene og en liten lur virker fristende. Og det ble tatt som et svar på et bilde eldste datteren min la ut på Instagram, og som viste henne på toppen av Ulriken i går kveld, etter å ha gått opp, mens jeg åt. Noen er med andre ord sprekere enn andre. Nå skal det sies at enkelte er yngre enn andre også, men det er jo en annen historie.



I dag er planen å gjøre ren bilen min innvendig. Dvs støvsuge og vaske litt. Om planen blir satt ut i livet, er litt usikkert, men intensjonen er der. Utfordringen er at det i blant er vanskelig å stå ute og jobbe pga av angst. Og i tillegg er det tungt for pusten min (les:kolsen). Men slik er det gjerne når jeg skal gjøre noe - først må jeg klare å forsere erkjennelsen av at det vil koste meg noe. Og da snakker jeg stort sett om litt mer enn for folk flest eller på en veldig god dag. Likevel, ting må gjøres. Og blir det ikke gjort i dag, må det gjøres i morgen. Alternativet er at lite blir gjort og at det meste faller fra hverandre, og det ønsker en jo kanskje ikke. Så en får stå på så lenge en klarer.

Det er mange som har noen ekstra utfordringer. Kanskje du er en av dem. Likevel gjør du nok en del ting i løpet av en dag eller ei uke. Kanskje også ting som er vanskelige å få til. Og ofte uten at du berømmes for det eller får en premie som er synlig for andre enn deg selv. Premien for datteren min etter å ha gått opp til Ulrikens topp, er blant annet utsikten og følelsen av å ha brukt kroppen. Premien for meg om jeg støvsuger bilen, er en ren bil. Men den er mer enn det. Det å vaske og støvsuge litt vil også gi meg et velbehag etterpå. En god følelse. Slik er det når jeg lager god mat til kjæresten og meg selv også. Jeg får en god følelse av det. Langt bedre enn om jeg kun tydde til ferdigretter eller fikk Peppes til å bringe meg noe. Ikke fordi pizza smaker dritt, men fordi hjemmelaget mat gir meg erkjennelsen av å beherske noe, få til noe. Og den følelsen skal en ikke kimse av, selv om det bare handler om å ha løpt i gang litt middag, for den er med på å forme en identitet, dvs opplevelsen av deg selv.

I blant får en med seg at folk klarer det umulige. De drar til Galdhøpiggen i rullestol eller stiller i Paralympiske leker med proteser. Og all mulig kudos til dem. Men kudos til deg også, når du tar tak og retter nakken i møte med det som sloss mot deg med skitne triks. Kudos til deg når du nok en morgen står opp med en verkende rygg eller med håpløshet som en klump i magen. Kudos til deg når en stemme i hodet ditt sier du er en dritt, men du velger å ikke høre på den og våger deg ut blant folk likevel. Kudos til deg når verden raser, og du hegner om barna dine mens hjertet ditt blør, fordi du aldri føler du strekker til. Kudos til deg fordi du ikke gir opp. Kudos til deg fordi du fortsetter, og fortsetter...

Nå er kaffekruset mitt tomt, så da får jeg runde av og se om det blir noe støvsuging av bil. Jeg har en liten følelse av at jeg vil ta tak i det, selv om det er mye som stritter i mot akkurat nå.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:








2 kommentarer:

  1. Går seg til, tenker jeg.😊

    SvarSlett
    Svar
    1. Mye gjør det, Annemor. Og nå har jeg fått støvsugd og vasket bilen innvendig, så da er jeg ganske fornøyd med meg selv.

      Ha en fin dag.:)

      Bjørn

      Slett