søndag 13. mai 2018

De gode øyeblikkene.





Forrige dagen vasket jeg bilen. Ikke i en maskin på en bensinstasjon, men for hånd, ute på gårdsplassen hjemme hos meg selv. Og det trengtes etter vinteren, så det føles viktig å få det gjort. Nå gjenstår det bare å få på sommerhjulene, og så få lagret vinterhjulene. Det skulle vært gjort allerede, men ting tar tid i mitt liv. Jobben med hjulskiftet tar jeg ikke selv. Det holdt med bilvasken. Som jeg tok to ganger på rappen, for å få det skikkelig. Og det var et godt øyeblikk da jeg kunne nyte resultatet. Større enn det trenger altså ikke et øyeblikk å være, for å bli opplevd som godt.




Utfordringen med slike jobber som en bilvask, er pusten min. Det er en del saker som blir mye tyngre enn for folk flest, når en har kols, og det å skifte hjul på egenhånd er litt utenfor det jeg kjenner jeg trenger aller mest. Men det nytter ikke å legge seg ned og grine av den grunn. En får gjøre det en får til, i den hastigheten en klarer, og søke hjelp til det en ikke klarer. Jeg er uansett veldig vant med å ha pusteproblemer, siden jeg fikk mitt første astmaanfall som attenåring. Så egentlig kan jeg knapt huske hvordan det er å ha fullt funksjonelle lunger. Men jeg innbiller meg at det er litt kjekt.




Det er ikke bare når det kommer til bilvask jeg får noen utfordringer. Å gå opp ei trapp får meg til å pese. Og utfordrer jeg lungene for mye og for lenge, har jeg gjerne vondt i et par dager etterpå. 




I går lagde jeg chop suey hjemme hos kjæresten. Målet var å få den til å smake mest mulig som på kinarestaurant, og det fikk jeg til, føler jeg. Godt hjulpet av denne oppskriften. Men også denne jobben kom med en utfordring. For siden jeg brukte wok, og alt skulle stekes for seg på høy varme, ble det mye os og damp over relativt lang tid. Verst var det når jeg stekte løk og chili. Da reiv det merkbart i lungene. Og siden jeg allerede hadde ettervirkning etter bilvasken dager før, ble det ganske ubehagelig og mye hosting. Men maten smakte fortreffelig da den var ferdig, og det ble mye av den, slik at jeg har litt til siden. 4 porsjoner sa oppskriften at det skulle bli, men det ble åtte, om enn ikke alt for store.




Så, hvorfor skriver jeg om dette? Jo, det er for å snakke om at livet kommer med noen gode øyeblikk, men også for å minne deg som røyker på at det er lurt å slutte. Jeg vet du vet det, men jeg nevner det likevel. Røyken fører lite godt med seg, og du vet aldri når du har tatt en sigarett for mye. Det kan komme brått. For meg var det som å få en lungebetennelse, men den gikk i grunnen aldri over. I hvert fall føltes det slik. Så selv om jeg hadde astma, ble livet ganske mye vanskeligere nærmest over natta. Og det stoppet ikke der, for sykdommen er ikke reversibel. I stedet er det slik at lungekapasiteten langsom forverres. Å slutte å røyke vil likevel bremse utviklingen betraktelig, slik at du kanskje ikke ender opp med alderdommen i rullestol med en slange i nesa, i hvert fall. 




Det er en god del vi kan gjøre for å investere i eget liv. Mye er i utgangspunktet ganske enkelt å få til. Ikke minst på helsefronten. En MÅ ikke satse alt på fettsuging, alternativt påfyll av Restylane eller Botox, bare for å få en illusjon av å SE bedre ut. I stedet kan en for eksempel investere pengene sine i riktig kosthold, for å BLI bedre. God, hjemmelaget mat er ofte kjempesunt. Gårsdagens Chop suey smakte også minst like godt som en Big Mac med feite poteter og en milkshake til, alternativt en pose chips eller snop. Og langt bedre enn en ferdigpizza. Det tar kanskje litt lenger tid å lage noe hjemmelaget fra bunnen av, men om en sparer inn litt på data, tv eller telefonbruken, er mye gjort. Har du i tillegg noen å jobbe sammen med, eller bare noen å prate med mens du holder på, så har du oppskriften ikke kun på god og sunn mat, men også på en god opplevelse.




I dag er det søndag, og planen for kjæresten og meg selv er å ta en tur for å hilse på min eldste datter og barnebarna. Været er fint og med sol, så det er godt å komme seg ut litt. Så går det slag i slag fram mot 17. mai.  Da samles vi som kan hos kjæresten, og har vår tradisjonelle middag med spekemat osv. Det hører med. Vi drar neppe inn til folkehavet i sentrum, i hvert fall ikke kjæresten og jeg selv, men litt spekemat, pølser, rømmegrøt, jordbær, honningmelon og kanskje litt is, er vi klare for. Også er det jo fint bare å komme i sammen, store og små.





Så, for å runde av og konkludere litt: Selv om jeg sleit litt med bilvasken, selv om jeg hostet en del da jeg stekte chili, og selv om ikke alt nødvendigvis er optimalt i livet mitt, så forringes ikke de positive opplevelsene av den grunn. Bilen ble ren og pen og skinner i solen, Chop suyen smakte fortreffelig. 17.mai er ikke kun for de friske eller vellykkede, den er for folk som meg også, og spekemat er fremdeles godt. Kanskje går det an å tenke på livet sitt litt som da jeg landet Chopp suyen, der jeg skulle steke alt hver for seg - det vil si gi hvert element litt rom for å optimalisere smaksopplevelsene. En MÅ ikke sause sammen surt og søtt i livene sine heller, slik at en ikke lenger klarer å skille ut de forskjellige smakene, og alt ender opp som grått, eller i verste fall bittert.




Sånn, det var litt fra hjemmefronten min. Hvordan det er på din front, vet jeg ikke. Det kan hende du har folk rundt deg som sliter, fysisk eller psykisk, og at det kan tære litt på å ikke kunne hjelpe så mye som en skulle ønsket. For ikke alt lar seg fikse. Det kan også hende at du selv har noen utfordringer med helsen, økonomi eller annet, som tar stor plass i hverdagen din, men noe er sikkert liv laga også. Og kanskje dette «noe» lar seg nære litt, av deg selv, slik at ikke alt som er vanskelig får for stor plass hele tiden. Det er ingen som tjener noe på å la alt som er utfordrende ta for stor plass. I stedet er det mye å tjene på å slakke av i blant og puste litt med magen, mens en hever blikket innimellom fra den verkende navlen vi ofte stirrer oss litt blinde på, og ser litt rundt seg. Prøve å fokusere på det som er og gjør deg godt, og gi det litt høy himmel og gode livsvilkår. Livet er ikke nødvendigvis det verste en har.





Bildene er fra noen gode øyeblikk det gjør godt å vite at jeg har opplevd.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: 





2 kommentarer:

  1. Livet er ikke det verste man har og om litt er kaffen klar. God søndag med gode øyeblikk.
    Klem ❤

    SvarSlett
    Svar
    1. Dagen tegner til å bli bra, Annemor. Håper den er på den gode siden av skalaen for deg også. Skal du tenke tilbake, så konsentrer deg om de gode minnene. Ser du framover, så sats på at det skapes nye. Ikke som de gamle, men likevel...:)

      Klem.:)

      Slett