tirsdag 17. april 2018

Mitt lille land.




Om du har tittet innom avisene de siste dagene, har du fått med deg at John Michelet er død. Som det står i artikkelen, døde han etter lengre tids sykdom. Og dette er litt trist, kjenner jeg. Bautaene som kjempet for rettferd i samfunnet desintegreres, og hvem sitter vi igjen med? 

Når det kommer til dette med sykdom, så kobles gjerne sykehus inn for å hjelpe på saken om det blir alvorlig. Og er du heldig får du en plass der. Men etter hva jeg forstår må du være heldig. For det er ikke sikkert det er plass til deg. De siste tretti årene har sengeplassene blitt halvert, fortelles det i denne artikkelen. Samtidig har befolkningen økt, og vi er nå godt over fem millioner i dette landet.

Det meste handler om økonomi nå, ser det ut til. Dvs overskudd. Også innen helsevesenet. Du har sikkert fått med deg stoppeklokkeregimet som har blitt brukt i hjemmesykepleien. I dag kan en også lese at ved legevakta i Oslo krevde renholdere som har arbeidet der i flere år fast ansettelse, og ble tilbudt fra 3,58 til 0,58 prosent stilling. Det er vanskelig å se på dette som annet enn utnytting. Med en stillingsprosent på 0,58 skal du slite med for eksempel å få boliglån, selv om du i praksis arbeider mye mer. Det skapes med andre ord en fattigdomsfelle.

Om det er kun penger som er hovedårsaken i statistikken som viser at det innen det psykiske helsevesenet i gjennomsnitt er ett selvmord annen hver dag, er nok ikke sannsynlig, men de fleste har vel fått med seg at det meste innen helsevesenet generelt går på sparebluss, og psykiatrien kanskje spesielt. Det nevnte antallet selvmord gjelder for de som var i kontakt med hjelpeapparatet. I tillegg kommer de som ikke kom så langt at de søkte hjelp. Men det stopper ikke der. For en stund siden ville de folkevalgte ta fra folk støtten til begravelser også. Er du rik eller middelklasse, klarer du vel den utgiften greit, men jobber du i en 0,58 prosentstilling vil du nok merke det. Jeg vet ikke hvordan det gikk med den saken, men den var i hvert fall på bordet. Og nå skal det skjæres inn ved fødsler også. Etter å ha skvist ut en ny borger til felleskapet, skal du ut av fødeavdelingen kjappere enn våre politikere rekker å slippe en fjert etter en bedre middag. Hvis du har penger, må vite. Det er dem med penger fødehjelpen børe rettes mot. For de fattige bør begrense det å få barn, sier Christian Tybring-Gjedde fra Frp. Men blir ikke dette litt elitistisk? Eller synes du dette er en grei ting å si for et parti som påstår at de er for folk flest? Kan det hende vi blir lurt? Kan det hende at det ikke er de fattige som må trå til og gi fra seg det meste av det de har for å redde den gullgruven dette verdens beste land er, men at det i stedet er de med penger og makt og muligheter? Er det i det hele tatt sikkert at vi står ved et punkt hvor vi må reddes?

Det tragiske i mitt hode, er at de som bestemmer slike saker som jeg har nevnt over her, er det vi som har stemt fram. De er vi som ønsker å ha dem i førersetet og lar dem styre skuta. Hvor skuta ender, er det ikke godt å si, men at den vil dumpe bort i flere skjær enn de nevnte på veien mot en kapitalistisk himmel for de få og utvalgte, kan du nok trygt satse barnas sparepenger på.

Barn. Barna er framtiden og skal arve jorden, sies det. Jeg vet ikke om du har fått arvinger. Om de i såfall er små, eller om de er voksne. Om de er voksne eller nærmer seg den alderen, så har de kanskje en jobb. Selv har jeg to barn, som klarte seg. Fordi de kom seg gjennom skolen og fikk seg en utdannelse, fikk kjøpt seg bolig og etablert seg. Men det er det dessverre ikke alle som gjør. I denne artikkelen kan du lese om at mange faller ut, og ikke får vitnemål fra videregående. En stor del av disse sliter med angst og depresjoner, slik jeg har gjort siden jeg var barn. Men jeg var likevel en av de heldig, jeg ikke bare overlevde, jeg fikk meg utrolig nok også en utdannelse og et yrke likevel, selv om det i perioder holdt hardt. For angst og depresjon er ikke det samme som en dårlig hårdag. Det er ikke å være «deppa» en mandags morgen fordi en må på skole eller jobb, og kjenner helgens fest og overforbruk henge i kroppen. Det er alvorligere enn det. Folk dør ikke av en brukket negl, men de dør av depresjoner.  En annen hver dag, av de som er så heldige å få hjelp. Pluss de andre.

Nå er det ikke sikkert at frafallet innen utdannelsessektoren skyldes kun hva som bevilges av penger, men penger kommer uansett inn i bildet når de som faller ut ikke får jobb, ender opp med problemer og fattigdom, og hjelpeapparatet ikke er der til å fange dem opp, slik at de kan bli med og bære landet og samfunnet vi har. I stedet blir de gjerne trykket enda lenger ned, og blir kalt late, snyltere, navere eller hva en nå måtte finne på av ukvemsord for å høyne verdien av seg selv. Har de i tillegg en diagnose, kan alt relateres til den. Og hvordan skal vi løse dette med fattigdom? Jo, ved å kutte i sykelønnsordningen, rasere bostøtten til de fattigste, ta fra de sykeste hjelp til ting som fysioterapi, øke medisinutgifter, fjerne hjelpen til bilstøtte for de funksjonshemmede, kreve mer bompenger osv osv. Samfunnet går i oppløsning og vi sitter stille på ræva og frykter folk med mørk hud som kommer her og tror på Allah eller mulla eller Buddha. For hele tiden blir vi fortalt at dette er det farligste av alt, dette er skummelt, det er dette du må ha fokus på, for disse folkene vil rasere landet vårt og gå i sari, turban eller burka i 17.maitoget der bunaden bør råde grunnen alene.  Det er ikke politikerne som sitter på toppen som har makt til å styre landet i den ene eller andre retningen, blir vi fortalt, men stakkarne som flyktet fra krig og elendighet. For så mye makt har de elendige. Golddiggerne. De som vil bæres på gullstol og leve godt på trygd og ingenting annet. Mens kjemper som John Michelet og Erik Bye dør, og fundamentet og menneskeverdet de var med på å skape stille graves vekk under føttene våre av de som faktisk styrer dette landet, uten at vi gidder å heve blikket fra navlen om det ikke er chipsposen vi leter etter.

Ja, ja, det er godt å få det ut, men nå får jeg vel ta meg et stev i stedet.

Maleriet fikk tittelen "Etterlatt", det er del av en utsmykning i Bergen Rådhus. Resten kan du se her.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar