Vinteren er her.

I helgen tok jeg meg en tur østover. Det vil si at jeg kjørte fra Bergen til Oslo og tilbake. Jeg dro på fredag og reiste tilbake søndag. Ingen lang ferie, med andre ord. Grunnen til turen var at det er en stund siden jeg var der sist, jeg hadde noen papirer jeg ville ha hjelp av søsknene mine til å se på, pluss at jeg fikk levert årets julegaver.

Og ja, Norge er ganske vakkert om vinteren også. Bare se på bildene, som alle er tatt fra bilen eller stående rett utenfor den.

Å legge i vei over fjellet på denne tiden av året kan være litt risikosport. En vet jo aldri om veiene stenges. Og slik ble det da jeg skulle tilbake. De fleste fjellovergangene ble stengt pga av uvær. Men jeg kom meg fram via Valdres og Filefjell uten for store problemer. Så jeg hadde flaks.

Nå er jeg altså tilbake i min egen stue. Og livet går inn i sitt vante modus igjen. Blant annet leser jeg nyheter på nett til morgenkaffen. Og det som møtte meg i dag, er nyheten om at nå kommer snart rushtidsavgiften på strøm. Norge er et vakkert land, men ikke bare. Det ser ut til at alt kan rettferdiggjøres når det kommer til å ta mer betalt, eller slippe å betale. Det er sjelden at noen tar mindre eller yter mer, for å få en effekt de etterstreber. For det er jo også mulig, skulle en tro. Kanskje kunne strømmen bli billigere for dem som er forsiktige, og det samme kunne bompengene for dem som ikke kjører i rushet. Men nei da. Du skal straffes og oppdras på den måten. Slik så mange av oss ble oppdradd som barn. Noen av oss ble ødelagte av den oppdragelsen. Få ble bedre mennesker av den, men enkelte ble uføre. En knyttneve i ansiktet er ikke nødvendigvis en bedre investering enn litt ros og tillit. Og nå skal disse uføre straffes igjen, nå skal de få mindre å leve av for å få dem ut i jobb. Som om du velger å være sjuk, og blir friskere og mer arbeidsfør om du blir fattigere. Det får deg ikke akkurat til å gro ut et nytt bein eller nye lunger. Og nå skal vi altså abonnere på en fast sum for strøm, og så skal vi måtte betale ekstra for det som måtte komme i tillegg det vi har bestilt. Men det blir nok ikke tilbakebetalt noe om du bruker mindre enn det du abonnerer på.  Dette trikset er allerede tatt i bruk, via en avtale der du fristes til å betale like stor sum hver måned hele året. Får å ha forutsigbarhet, sies det i reklamen. Men livet ditt blir da ikke mer uforutsigbart om du får tilbake for det du ikke brukte opp? Det er da ikke det som knekker deg?

Ja, ja, det mangler ikke på ting å irritere seg over om en leser nyheter. Vi blir rævkjørt hele tiden. Mens Siv og Erna smiler, Sylvi hyler om flyktninger og sier at vi må betale der de er. Men jeg hører aldri noe om at vi faktisk betaler så mye. Og Per Sandberg sier at kvinner må lære seg til å slå dem som utsetter dem for overgrep. Og alle sier de at nå går alt riktig vei. Jeg klarer bare ikke å se det. Kanskje jeg er blind. Eller dum. For jeg kan ikke med min beste vilje se at det går bedre for meg. Vinteren er her. Det hjelper ikke at biler i millionklassen blir billigere, at bompengene går opp, at strømprisen skal økes, eller at goder uføre hadde før fjernes enda kjappere enn en prematur utløsning. Hva som går bedre for dem som har gjennomsnittlige liv og inntekter, er jeg heller ikke så sikker på. Men jeg tror ikke de sitter igjen med så mye mer enn før ved årets slutt de heller. Kanskje får de mindre de også. De får telle kronene sine mens de har dem, og frykte pensjonen. Man ligger som en reder, sies det. Likevel stemmer de på røkla og gir dem makt. Trøsten får være at de får kjøre Segway på sin vei mot grava. Husk bare å lade om natten framover. Huiii, hvor det går.

Det er en stund siden jeg skrev her på Vannlandet sist. Andre ting har blitt prioritert. Og kanskje vil det bli slik litt framover også. Vi får se. Men jeg skal i hvert fall ikke begynne å ta penger for det, og derfor heller ikke mer om du velger å lese på dagtid i stedet for om natten. Så der har du den.

Mer enn dette hadde jeg ikke på hjertet i dag, så nå avslutter jeg. I går så jeg et opptak av The Voice, og fikk med meg en fin sang. Det er den som ligger under dagens link. Jeg synes den passet til vintertemaet jeg valgte i dag. Ta deg gjerne tid til den. Og ta deg gjerne tid til å smile til noen du bryr deg om. Det er en liten investering, og fremdeles er i hvert fall den gratis.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: