torsdag 14. desember 2017

Om det indre faller på plass, kommer det ytre av seg selv.



I går var jeg og så to utstillinger i Bergen. Den ene var av den japanske kunstneren Chiharu Chiota, og den andre var av den nederlandske kunstneren Magali Reus.



Den første utstillingen besto mye av tråd. Rød tråd. Hele hovedutstillingsrommet var som en kokong du fikk slippe inn i. Samtidig ble det vist noen mindre verk i et tilstøtende rom, blant annet en video, som viste en naken, liggende kvinne, viklet inn i lange, tynne, gjennomsiktige plastslanger, hvor noe som minnet om blod ble pumpet rundt (du kan se et glimt av det i begynnelsen av denne videoen). Det var noe organisk over denne utstillingen.




Utstilling nummer to var helt annerledes. Den virket kjølig og hadde et mekanisk uttrykk. Merkelige skulpturer det var vanskelig å forstå noe av fylte flere store rom. Men etter å ha brukt litt tid, gikk det an å finne elementer en kjente i igjen. Som for eksempel en poengtavle fra en basketball arena.





Om en skulle klikke «likes» i forbindelse med disse to utstillingene, så ville jeg nok klikket kjappest på den første, den med trådene. Den var mest tilgjengelig, og lettest å føle noe positivt i forhold til. Mine assosiasjoner i forhold til utstilling nummer to, gikk i retning av noe postapokalyptisk, hvor en kan tenke seg at arkeologer har gravd fram elementer fra vår sivilisasjon, og forsøkt å sette dem sammen igjen, uten å forstå hvordan det opprinnelig var. Så selv om utstillingen med rød tråd var både vakker og ga til dels gode følelser, var det den siste som fikk hodet mitt til å arbeide mest. Det får meg til å konkludere med at det er ikke alltid det vakreste eller det lettest tilgjengelige som vinner en klar seier.



Dett var i går, men i dag er i dag. Og nå sitter jeg her og skriver, i stedet for å være på atelieret og jobbe med min egen kunst. Det ble sent i natt, og da jeg våknet litt før elleve i dag, fant jeg ut at en hjemmedag kanskje ikke var å forakte.



De siste dagene eller ukene har jeg hatt et lite fall i stemningsleiet. Samtidig øker angstnivået mitt igjen, etter å ha vært litt sovende en stund. Og dette gjør det sosiale vanskeligere for meg. Tanker rundt at jeg ikke har noen verdi, at folk jeg omgås i beste fall aksepterer min tilstedeværelse, men ville fortrukket at jeg holder meg unna, har fått litt feste. Sånn er det i blant med tankene og følelsene mine. Og det gjør meg til tider litt ensom. Så hva gjør jeg med den ensomheten? Jo, jeg isolerer meg. Ikke nødvendigvis en helt heldig strategi, men gamle mønstre er vanskelige å bryte.

Når dette er sagt, så er det ikke snakk om en depresjon her. Dette er bare litt grums som jeg kjenner på fra tid til annen, uten at jeg vet helt hvor og hvorfor det begynner. Så egentlig er det kanskje ikke verdt å nevne en gang, men jeg er nå skrudd sammen slik, at jeg har en tendens til å snakke om det jeg føler og opplever før det blir kjempedigert og uhåndterlig, i stedet for å låse det inne på et mørkt sted der all vår taushet, mindreverd, tristhet, lengsel, sorg, frykt og ensomhet lever gode dager, og nærer seg på tanken om at vår egen uelskbarhet kan treffe oss midt i trynet om vi fikk se oss nakne via en annens blikk. Å sette ord på ting gjør dem lettere å forstå, er min erfaring. Forståelse leder i blant videre til erkjennelser. Og ting en erkjenner er lettere å ta tak i enn det en skyver framfor seg, eller forsøker å løpe fra. Ikke alt er mulig å løpe fra. Verken du eller jeg kan for eksempel løpe fra oss selv, hvem vi er, hvor vi kom fra, hvordan vi tenker, føler, osv.  Men vi kan jobbe litt med forholdet vi har til oss selv. Og da tenker jeg ikke på fasaden, men det indre. Om det indre faller på plass, kommer fasaden gjerne av seg selv, eller mister noe av sin betydning.

Sånn, da har jeg fått skrevet litt blogg i dag. Hvor nyttig det ble for deg å lese den skal jeg ikke mene noe om, men for meg var det ganske greit å skrive den.





Bor du i Bergen, og trenger litt input, så ta deg en liten utstillingsrunde i julestria. Kanskje får du noen nye tanker av det, eller det dukker opp følelser du kan titte nærmere på. Alt trenger jo ikke å handle om pepperkaker, dyre gaver eller juletrær bare fordi det nærmer seg midtvintersblot.

De øverste bildene er fra de to nevnte utstillingene, mens de nederste er fra juletreet mitt. Det ble litt alternativt i år, but so what.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar