lørdag 16. desember 2017

Everything's Gonna Be Alright.



Siden sist jeg skrev her på Vannlandet, har det ikke skjedd så mye. Livet har gått på det jevne, kan en vel si. Men så er det jo bare to dager siden sist jeg knotet ned noen ord også da, så en kan vel ikke forvente de store forandringene. Men jeg forsøker å gjøre noen små grep, for å by en gryende nedstemthet litt motstand. Denne helgen har jeg derfor litt planer.

I dag har jeg blant annet tenkt å gå over kåken litt. For på søndag får jeg besøk. Og selv om det ikke ser helt ræva ut her, bør jeg nok fram med støvsuger og klut, for å hente fram den finishen jeg føler må til for en slik anledning. For en anledning er det i grunnen. Å ha besøk er ikke noe som skjer ofte hos meg. Sosial angst og sosialt liv går ikke nødvendigvis så godt sammen. Men nå har jeg altså invitert en kunstnerkollega på en kopp kaffe, og det føles greit. Såpass at jeg ser mer fram til det enn at jeg gruer meg. Det positive anslaget skyldes nok litt at hun har vært her før. Men mest at vi går greit sammen, og gjerne har mye å snakke om. Tidligere var hun også jobbkjerringa min. Jepp, jeg har i blant jobbkjerring. Og med det mener jeg ei jeg kan prate om det meste med, og ei som samtidig våger å dele mer enn overflaten av sitt. Den siste jobbkjerringa mi var altså damen som kommer på søndag. Men hun sluttet på atelieret, og gikk videre til nye oppgaver. Sånn blir det jo i blant. I det hele tatt er det ganske mange som har sluttet på atelieret hvor jeg jobber dette året, og de er savnet. Samtidig begynner det noen nye, og det er jo spennende. 

Utover det at et kaffebesøk kan være kjekt generelt sett, handler akkurat dette besøket også litt om at jeg ble utfordret på jobben til å invitere noen, en dag da jeg fortalte at jeg sjelden gjorde slike ting. Dette lille pirket jeg fikk i forsvarsverket mitt satte i gang en tankerekke hos meg, som altså endte i handling. Noe må en jo ta tak i fra tid til annen. Og det er jo slik at dialog gjerne fører til mer dialog, mens taushet fører kun til mer taushet. Så får vi se om jeg får til å invitere noen andre også etter hvert. Det er bare å gi meg et tydelig hint om du føler et besøk hos meg er et punkt du vil ha på din egen bucket liste, så får vi se om vi kan få haket det av etter hvert. I blant trenger jeg et spark i baken om jeg skal klare å skifte retning. Eller i det hele tatt bevege meg framover.

Etter at jeg har gjort litt rent her i dag, skal jeg hjem til kjæresten en tur og lage litt mat til oss. Vi har noen timer alene på ettermiddag og kveld denne lørdagen, siden poden hennes skal en tur til faren sin. Og ved slike anledninger passer det å lage det vi kaller voksenmat. Det vil si noe annet enn taco eller gratenger. Så i dag skal jeg lage hvit bacalao. Det har jeg aldri smakt før, men jeg kom over en oppskrift for en tid tilbake som jeg lagret på dataen. Jeg har en laaang liste med oppskrifter med spennende mat, lettvint mat, sunn mat og litt kaker, som jeg planlegger å lage en eller annen gang. På kakefronten ligger denne øverst for tiden. Kanskje jeg får løpe i gang noen om det blir flere kaffebesøk på meg etter hvert. Eller noe annet bakverk. Hvem vet.



Å gjøre noe nytt i livet er ikke alltid så lett. Selvfølgelig kan en føle at en gjør noe nytt om en reiser til en ny sydlig destinasjon i ferien, men dette blir likevel noe en kjenner igjen fra før, og er for mange neppe den største utfordringen de har i livet sitt. I stedet er vel følelsene mer knyttet til glede og forventning. Selv har jeg aldri vært i det store landet Syden. Så for meg føles hele greia som noe litt skummelt, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre der. Ligge på stranden i mange dager frister ikke. Det som derimot kanskje frister, er å se ny kunst, og å spise ny og spennende mat, men siden jeg har cøliaki, blir dette med mat også en utfordring. En glipp her gjør meg veldig syk. Og selv om det går å løse akkurat dette med maten, legger problematikken seg tilrette i den store sekken Motstand, hvor det allerede er ganske fullt.

Likevel, å dra på ferie er neppe å forandre levesett. Heller ikke det å lage ei kake en ikke har prøvd seg på før vil vel gjøre den store forskjellen for sinn og legeme. Det må nok andre ting til, tenker jeg, selv om alt hjelper på. Noe som går over tid, og som handler om å bryte livsmønstre/etablere nye. Og det har jeg lyst til å forsøke meg på, kjenner jeg. I stedet for å smyge meg som en skygge rundt alt som byr på litt motstand eller virker ubehagelig. Så får vi nå se da. Om det blir noe av. Kanskje det ikke skal så mye til som en tror. Kanskje en ikke trenger Den Store Forandringen i livet sitt, men at en liten forandring kan gi en stor gevinst. Enten det gjelder for deg eller meg.

Dett var dett, nå får jeg hive meg rundt og finne fram støvsugeren.

Dagens bilder viser årets alternative juletre. Først fikk det kun blå lys, men nå har det fått en remse med flerfargede i tillegg, og det ble en liten forandring det også. Spør du meg, så var den til det bedre. Slik det ofte kan bli når noe blir satt lys på.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar