Ræva har gjerne sin egen historie.

Det er mye jeg ikke liker her i verden. Også er det mye jeg liker. Om det er mest ikke-liker eller mest liker i livet mitt, er jeg usikker på, men jeg vet at noe havner i et grenseland. For eksempel vet jeg at jeg både liker og ikke liker kritikk på kunsten jeg lager. Det kommer an på hvem som gir meg den, hvorfor og hvordan. Det kan i blant kjennes kipt å bli konfrontert med sin egen tilkortkommenhet, men samtidig er det slik at akkurat en slik konfrontasjon kan bringe meg videre. Slik at jeg utvikler meg i stedet for å bare tviholde på status quo, gamle sannheter, myter, holdninger og frykt som jeg kan gjemme meg bak  Slik er det på mange felt i livet mitt. Ikke bare i kunsten. Å få en tilbakemelding på meg selv og mitt, hjelper meg til å se meg selv i perspektiv, pluss at det gir meg mulighet til å forandre på noe. Ting jeg ikke blir gjort oppmerksom på, er det lite å gjøre noe med, om jeg ikke allerede er klar over det og bare gir faen, ikke orker å gjøre noe med det, eller ikke er i stand til det.

Én ting jeg likevel vet helt skråsikkert at jeg ikke liker, er å våkne opp til at internett er borte. Og det skjedde i dag. Grrrr og Fuck! Jeg hater sånn skit. Det bringer meg ut av rutinene mine, og rutiner er jeg glad i. Derfor gjør jeg stort sett det samme hver morgen. Ikke fordi jeg tvinges, men fordi jeg liker det. Men altså ikke i dag. I stedet for å lese nyheter og scrolle gjennom sosiale medier mens jeg tar morgenkaffen som jeg pleier, skriver jeg et blogginnlegg. I Word. Og det er jo ingenting galt i det å skrive ned noen tanker, men det var bare ikke planen å gjøre det akkurat nå. Ikke får jeg lagt det ut på Vannlandet heller, siden nettet er borte. Så det må i så fall bli senere i dag. Om nå nettet kommer tilbake i dag. Noe annet ville vært lite moro.

Nå er det altså ikke slik at jeg ikke har andre ting jeg kan ta meg til enn å lese nyheter. Ikke stopper det ved å skrive ned noen tanker heller. Jeg kan vaske huset, vaske meg selv, vaske klær, eller gjøre noe annet fornuftig. I tillegg fikk jeg min nyinnkjøpte spinningsykkel i hus på mandag, så jeg kan sette meg på den og tråkke av meg irritasjonen. Det har jeg gjort de siste dagene. Tråkket. Selv om å bli kvitt irritasjon ikke har vært motivasjonsfaktoren. I stedet har jeg kost meg med det. Det har vært lystbetont. Og siden det på sikt kanskje vil hjelpe litt på lungekapasiteten min, føles det meningsfullt for meg å gjøre det. Selv om ræva mi kanskje forteller en annen historie. For den er øm nå. Eller støl. Men det regner jeg med går over etter hvert. I mellomtiden tar jeg det rolig. Slik at jeg ikke går lei med en gang.

Det er lett å gå lei ting. Og Finn er full av trimapparater, som er nesten ubrukte. Bak hvert eneste apparat som skal selges ligger det kanskje en historie om et ønske om et bedre liv, men så ble det ikke slik likevel. Kanskje var det iveren som tok overhånd, og så gikk en lei med en gang, fordi kroppen sa i fra at dette gjør vondt, eller koster for mye på andre måter. Eller kanskje noen har vært dårlige på dette med rutiner. For rutiner må til.

Rutinene setter deg i en situasjon hvor du ikke trenger å tenke etter om du skal gjøre noe, du bare gjør det. Slik som når du pusser tennene om morgenen før du går på jobb, tar en dusj eller tar på deg klær. Har en rutinene inne, går morgenen som en lek. Har en dem ikke inne, opplever en kanskje at en tom for brød eller kaffe, ikke har rent undertøy eller at en å måtte lete etter nøkler hver eneste morgen, med påfølgende stress og irritasjon. Kun fordi nøklene ikke hadde blitt lagt rutinemessig på den plassen hvor de bør ligge. Det er mange som legger mye tid, følelser og energi i helt unødvendige ting. Og da vil det gå utover noe annet. Dette kalles årsak og sammenheng. Om vi var flinkere til å forstå årsak og sammenheng i stedet for bare å tro på alt som skinner eller glitrer og gå for det letteste der og da, kunne vi spart oss for mye frustrasjon.

I morgen skal jeg på sykehuset får å sjekke lungene mine. Det gjør jeg rutinemessig en gang i året, fordi jeg har astma og kols. Denne gangen er det likevel to år siden sist jeg ble sjekket. Og grunnen til at jeg fikk time i morgen, var at det dukket opp en ledig time på grunn av en avbestilling. Damen som ringte om saken, unnskyldte seg med at det var mye kø som var årsaken til at jeg måtte vente et år ekstra. Selv tror jeg at det var andre årsaker, eller i beste fall at køen var en halvsannhet. Det virker lite sannsynlig at det et år plutselig blir uvanlig stor kø. Lungesykdommer kommer ikke i stim.  Så selv om noe ledet til forsinkelser, tror jeg kø-pratet er kun halve sannheten, at køen det snakkes om er et symptom eller en konsekvens av noe ved sykehusets rutiner.

Kanskje kan det også vare at de rett og slett glemte meg. Hva vet jeg? Ofte lite, må jeg innrømme. Men i tillegg tror jeg veldig mye. Og det jeg tror, tror jeg ofte sterkt. Noe jeg nok ikke er alene om. For mitt vedkommende resulterer mye av det jeg tror i angst. Ofte fordi jeg tror at andre tror noe om meg. Og at de mener noe. Jeg tror veldig kjapt at det de mener handler om at jeg ikke er bra nok, fin nok, elskbar eller at jeg ikke bør trekke pusten en gang til, for på den måten å bruke opp surstoffet et bedre menneske enn meg kunne hatt bruk for. Så jeg skammer meg. Veldig ofte skammer jeg meg. Over alt mulig. Selv om jeg vet og mener at andre ikke har samme grunn til å skamme seg over tilsvarende saker. Det gjelder bare meg. Og har jeg ikke noe konkret å skamme meg over som jeg kunne forsøkt å forandre på, skammer jeg meg over at jeg finnes. Det ska’kke stå på det, det er alltid noe en kan skamme seg over, om en først har lært at en har grunn til å skamme seg.

Sånn er det med meg, og det jeg tror. Om hva du tror og hva det resulterer i for deg, vet jeg lite og ingenting. Men jeg håper du ikke tror på Sylvi Listhaug og at porten til et bedre liv ligger i de blå blå sine valgløfter.  Sånn er det med den saken. Ræva har gjerne sin egen historie, og ofte handler den om å drite på draget.

Nå får jeg trimme litt. Det tror jeg er lurt.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: