torsdag 27. juli 2017

Det er den vanlige historien det.




I går gikk årets første felles fisketur av stabelen for kjæresten og meg selv. Vi smurte niste, kokte kaffe, pakket ned diverse sluker, plaster, vann, en flytevest, Paracet, kniv, skjærefjøl, plastposer til fangsten, litt ekstra klær siden det var antydning til regn i luften, og vi var innom en sportsforretning og kjøpte en hov. For fisken ville vi ha på land når den beit. I det hele tatt ble det en grei oppakning. Langt mer enn da jeg var ung, og nøyde meg med det mest nødvendige fiskeutstyret. Men tidene forandrer seg, og vi la opp til en dagstur, så da ble det som det ble.

Selv om vi bor i Bergen og derfor ved kysten, er det ikke alltid så lett å finne et sted hvor vi kan fiske fra land. Noen krav har vi jo, spesielt jeg. Jeg vil for eksempel ikke risikere å ramle på sjøen, så det bør ikke være for bratt. I tillegg vi jeg gjerne ha litt fin natur rundt meg uten å måtte gå for langt. En kaikant er ikke så veldig fristende.

Turen denne gangen gikk til Toska, som ligger like ved Manger på Radøy, en times kjøretur fra hvor vi bor. Og kjøreturen gikk fint. Noen regndråper falt det på frontruta under veis, men ikke nok til å skremme oss nevneverdig. Og etter den nevnte timen var vi framme, og begynte å lete etter et egnet sted. Etter en del fram og tilbake, tok vi utgangspunkt ved en rasteplass, hvor det virket greit å stå parkert. Men før vi gikk derfra, fant vi ut at vi ville ha i oss ei brødskive. Noe vi dermed sørget for å få i oss. Ladede batterier er greit når en skal ut i naturen.  Deretter hentet vi resten av saker og ting ut fra bilen, for å bringe med oss til vannkanten. Og det var da vi oppdaget at fiskestengene lå igjen hjemme. Herlig. Men, men, vi kunne ikke annet enn å le. Shit happens. Sånn er det bare. Så da var det ikke annet å gjøre enn å pakke sakene inn i bilen igjen, og legge turen hjemover med godt humør.

Nå kunne jo denne fiskehistorien endt her, men det gjør den ikke. For vi hadde bestemt oss for å fiske, så fiske skulle vi. Bare ikke på Toska. Det ble tross alt litt for langt unna å skulle kjøre tilbake igjen. Så etter å ha plukket opp fiskestengene, endte vi opp i Arna, nærmere bestemt Garnes, for de som er lokalkjente. Der ligger det et lite friområde, hvor det er mulig å komme ned til sjøen uten alt for mye gange.




Av kjæresten og meg, er det hun som er den mest entusiastiske fiskeren. Og når hun skal slenge ut snøret, vil hun gjerne gjøre når det flør, altså når vannet stiger mot flo, siden det visstnok skal bite best da. Denne gangen ble vi litt sent ute, grunnet den lange strafferunden, men vi var likevel innafor. Så vi kastet ut og begynte på det vi så for oss som veien til en solid matauke. Litt bratt var det der vi sto, og litt tang, men vi regnet med at etter som vannet steg, ville det bli bedre. Men så var det det da, at vannet steg ikke så veldig mye. I stedet oppdaget vi etter hvert at det dro mot fjære. Så vi hadde nok sett litt feil, da vi googlet vannbevegelsene. Så sånn kan det gå.

Det var nå det. Tross alle små og store utfordringer, fikk vi fisket litt, og Beate fikk til og med to makrell. Selv fikk jeg ingenting. Noe som ikke akkurat overrasket. Det er den vanlige historien det.



I dag blir det ingen fisketur. I stedet skal vi kose oss hjemme med litt god mat. Jeg tenker å lage litt Gumbo. Oppskriften jeg skal ta utgangspunkt i finner du her. Denne retten har jeg aldri forsøkt meg på før, men hatt i bakhodet en stund. Håper det kommer til å smake. Slik jeg har forstått det, finnes retten i utallige variasjoner, og det kan ta litt tid å lage den. Men jeg fant en ganske enkel oppskrift, som går litt kjappere. Et sted må en jo begynne. Så får jeg heller putte oppi det jeg lyster om jeg lyster noe. For eksempel kylling, som mange visstnok bruker. Og kanskje bytte ut røkt pølse med chorizo- eller andouillepølse. Veien blir til mens man går.

Og da har jeg vel skrevet nok for denne gang, så da runder jeg av.

Det øverste bildet er fra Toska, de to neste fra Garnes, der det første er tatt mot Ytre Arna hvor jeg bodde mens barna mine var små, og det andre mot Osterøy. Mens det nederste bildet viser den første makrellen som ble tatt på land med den nye hoven, etter at Beate har herja med den.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar