onsdag 17. mai 2017

Jeg beveger meg sjelden der folk stimer.





Så var det blitt 17.mai, og ute skinner solen. Etter ukevis med dårlige prognoser. Og det er jo bra. At meteorologene tar feil når de melder regn, er en feil jeg er villig til å overse uten å være negativ. Skal en først ta feil, så er jo det en av de bedre områdene og gjøre det på, og en kan ikke henge seg opp i alt bare for å være sær.

Når det kommer til selve feiringen, så kan du se noen bilder her. Fullt kjør, ser ut som. Selv sto jeg opp klokken ti, og tar det rolig fram til vi skal spise middag i firetiden. Kanskje jeg beveger meg ut på altanen i boksern for å slikke litt sol mens jeg venter.  Å presse meg inn i dressen for så å ta asfalten fatt i folkemyldret, er med andre ord ikke et alternativ. Det er årevis siden jeg sist var i sentrum på 17.mai. For da ungene var små, feiret vi stort sett i Ytre Arna, hvor vi bodde da. Ytre Arna er en utkant i Bergen med eget barnetog. Med påfølgende samling på skoleplassen. Og det var i grunnen ille nok. Mer gjennomført av plikt enn motivert av stor lengsel. Jeg har aldri følt meg vel der folk stimer.

Ellers så går dagene stort sett greit denne våren. Angsten er til å leve med og ingen depresjon tar livsgleden min fra meg. Til og med lungene fungerer litt bedre enn de gjorde i vinter. Og hva er det? Jo det er bra. Men det er sjelden ting kommer seilende på ei fjøl. Så jeg tenker at det har en årsak.

Årsakssammenhenger har vi alle rundt oss. De er koblet til alt vi gjør og alt vi ikke gjør. Ofte også til hva andre gjør eller ikke gjør. Men så får vi forholde oss til det, og ta noen egne valg der kravet til valg skriker på en klar tanke og solid landfeste, i stedet for sveve avgårde på egen selvrettferdighet før vi legger oss ned under vekten av all urettferdigheten vi opplever tynge oss ned, og blir Offer med stor O. Det meste handler tross alt om oss selv. Hvordan vi forholder oss til ting. Hvilke valg vi selv tar.

Et par valg jeg har gjort det siste året, handler om livsstilen og helsen min. Og de tror jeg har gitt uttelling. For livet er som sagt ikke så verst for tiden.

Én ting jeg gjorde i vintermørket, var å skaffe meg en dagslyslampe, og så sitte foran den en stund hver morgen. Og det tror jeg hjalp mot vinterdepresjonen, som i min verden ofte har kommet på besøk. Andre ting jeg gjorde var å legge om kostholdet litt, slik at det ble en smule sunnere. Bort med sukker og junkfood og for store mengder på tallerkenen, og fram med hjemmelaget og sunn mat i mer riktige porsjoner. I tillegg til at jeg har beveget meg en del. Ut på tur, aldri sur, heter det jo. Og selv om det har vært perioder hvor ting har buttet litt imot, så har jeg klart å ikke gå tilbake til alle de gamle mønstrene likevel. Det er jo ikke slik at selv om du spiser en sjokoladebit, så må du bare kutte ut alle gode forsetter for evig og alltid. Og dropper en turen ut noen dager, må en ikke droppe alle i all framtid. Det går an å tak i ting igjen. Selv når en snubler litt i Livet. Stable seg på beina igjen og stå på.

Det er ikke alltid det skal så mye til for at det skal gi en god effekt. Små ting som jeg nevnte her, har slik jeg opplever det betydd veldig mye for meg. Både fysisk og mentalt. Og det har kostet meg lite. I stedet har det gitt ganske. Gevinsten føles som mye større enn investeringen. Jeg koser meg med maten min som smaker mye bedre enn en hamburger på Mc’ern, jeg opplever litt natur og gode samtaler med kjæresten om vi går tur sammen, lungene puster lettere og ni kilo rundt midjen er borte. Og det uten at jeg engang ble svett.

Vinteren er over, og i dag er det 17.mai. Og selv om jeg ikke stormer inn til byen for å være del av den store stimingen, så blir det middag på oss som tradisjonen vår tilsier. En må jo ikke være fullstendig asket på festdager, selv om en legger litt om på levemåten i hverdagen. Så i dag blir det rømmegrøt på bordet, det blir skinke og fenalår, gode pølser, honningmelon, jordbær og en pinneis til dessert.  Alltid pinneis på 17.mai. Pin Up. Og til kaffen blir det nok en liten bit Twist. Så det blir bra.

Da gjenstår det bare å ønske deg en fin 17.mai. Jeg håper den er til å leve med, selv om den ikke måtte være som alle andre opplever den. Uansett ligger det en mulighet der plassert i din virkelighet, som sier at en kan nyte det som finnes, tenker jeg på dager hvor ikke alt er bare ræva. Så, ta deg et stev om du føler for det, gjerne også en piruett, slipp en fis, eller se på barnetoget på tv. Det finnes alltid noen valgmuligheter.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:









2 kommentarer:

  1. Man innretter seg. I år ble det bittelite tog (meg og gamle gutta), uten flagg og faner. Ikke en gang komponert musikk, bare den fugler lager. 1 gang rundt huset og en runde i hagen.
    Flagget er festet til verandaen. Fint slik.
    Ha riktig flott Grunnlovsdag. Og en klem. 😊

    SvarSlett
    Svar
    1. Virker som en ypperlig feiring av dagen, Annemor. Viktig å tilpasse seg.:)

      Ha en fortsatt fin dag.

      Klem

      Slett