mandag 13. februar 2017

Dagens bilder viser mennesker og ting jeg er glad i.




I dag legger jeg ved en link til en artikkel, hvor det påstås at hvilken farge du velger på bilen din, sier noe om hvilken type menneske du er. Og det kan jo hende det som sies stemmer, hva vet vel jeg, men på den annen side så hender det jo at folk kjøper bruktbil og ikke helt ny, og da kommer fargen gjerne i annen rekke. I første rekke kommer kanskje pris, behov for plass og kjørelengde, og hva det vil koste å holde og bruke bilen. I det minste er dette det viktigste når det gjelder meg. Et tilbakeblikk kan derfor vise til et sprik i farger. Og hvis tilfeldighetene i fargevalg ikke er den styrende kraften bak kjøpene, må jeg vel påberope meg å ha en litt splittet personlighet. For jeg har hatt svart bil, et par røde, hvit bil, mørk grønn, lysegrønn, og nå har jeg en mørk blå bil.



I artikkelen er alle fargene illustrert med dyre og gjerne spreke biler. Hvorfor vet jeg ikke, men det finnes vel et poeng i det. Noe rundt dette med drømmer, kanskje. For folk drømmer jo gjerne. Og da drømmer noen stort. Skal en først drømme er det jo ikke noe poeng i å være måteholden.



Å drømme er fint. Selv er jeg for eksempel ofte innom Finn.no og ser på hus og leiligheter, selv om jeg ikke har råd til å kjøpe meg noe slik livssituasjonen min er i dag. Jeg liker også å se på oppussingsprogram som Tid for hjem, og drømme meg litt bort i løsninger jeg synes virker fine eller koselige. For å holde drømmene ved like, slenger jeg i tillegg inn et par lottokuponger hver uke. Uten at jeg egentlig tror jeg vil vinne, og uten at det får negativ innvirkning på regningsbunken min. Men jeg liker å drømme meg bort og fantasere litt, så jeg synes det er verdt det.



Når det kommer til pengespill, er dessverre ikke alle like måteholdne som jeg selv er. Noen drar det veldig langt. Her kan du lese om en kar som spilte så heftig at han nå sitter med en gjeld på 2,7 millioner, og derfor er konk, og har endt opp med verge. Noe som nok egentlig ikke er det han drømte om.




Årsaken til at han sitter med en slik gjeld, er dumme valg. Det er det nok ingen tvil om. 



Og hans valg er hans eget ansvar.


Men alt kan ikke begrenses til den enkeltes ansvar. Det meste handler også om årsak og konsekvens. Én årsak til gjeldskrisa den ulykkelige mannen opplever, er en altfor lett tilgang til lån og kredittkort, som har fyrt opp under spilleavhengigheten han utviklet. Og før det blir etablert et gjeldsregister, kan folk som han lett havne i samme fella. Samtidig er det vel en idé å sette opp noen regler som gjør det vanskeligere for banker og kredittselskaper å drive aggressiv markedsføring, pluss kanskje sette noen grenser for hva som bør tillates å ta i renter. Og slike ting snakkes det om blant de som har makt til å gjennomføre det, men snakk alene leder jo sjelden til noe. Det må handling til. Og den ser ut til å sitte langt inne.



Jeg vet ikke hva du sitter på av gjeld. Selv har jeg et lite billån, and that’s it. Mer enn det vil ikke økonomien min tillatte, siden jeg lever på en uføretrygd. Men det er greit. Det er om du har til mat ved slutten av måneden som til slutt virkelig betyr noe - om du klarer forpliktelsene dine, og hvordan du opplever livet ditt sett i forhold til de forutsetningene du lever med.



Det hjelper lite å eie eller unne seg mye, om tiden og hverdagen går med til å bekymre seg over hvordan en skal betale det. Da er det langt bedre å være litt i balanse, og slippe de verste bekymringene. Sette tæring etter næring, som en sier etter gammelt.



To like erter på hver sin side av en balanserende vekt, er like mye i en balanse, som når det ligger et tonn gull på begge siden av vekten. Og det kan det være lurt å minne seg selv på i blant, kanskje.



En kan selvfølgelig gremme seg innimellom over at en ikke får litt av det en drømmer om, eller fordi en ser at andre har mer enn en selv, men egentlig er det vel ikke så veldig nødvendig å bruke mye tid på akkurat det. Holder en tunga rett i munnen, klarer de fleste å komme i land med det de faktisk har å rutte med. Selv om folk som sitter solid plantet med sin feite på regjeringstaburetter stadig kommer med nye grunner for å ta en bit fra de som har minst og å gi skattelettelser til dem som har mest.



For å få dem ut i jobb, er gjerne forklaringen som benyttes nå for tiden når de som har minst får enda mindre: "Det skal ikke lønne seg å gå på trygd". Som om det noen gang har gjort det. Det er vel neppe så mange som velger en trygd framfor et langt bedre betalt arbeid, fordi det lønner seg. De aller, aller fleste har levd lenge med sykdom og utfordringer før de i det hele tatt kan søke om en trygd, og de får kun innvilget noe om sykdommen anses som varig.



Så føkk alle disse drittforklaringene som brukes for at de svakeste skal få enda mindre, mens det samtidig ser ut til å være en solid og manglende evne til å sette regler for dem som kjører på med reklame for kredittkort. Kreditter som kun er myntet på de som har lite. De som har så det holder, ville neppe velge lån med renter opp mot 30 til 40%. De har andre løsninger å ty til. Så disse dyre lånene er kun en spekulasjon i menneskers fortvilelse eller manglende evner til å sette egne grenser eller å se konsekvenser.


Sånn, det var det. Jeg kunne sagt mye om reklame på tv for spillselskaper også, men det får være til en annen gang. Slike spillselskaper er djevelens verk, og antagelig mitt hatobjekt numero uno. Listen nedover fra toppen er likevel lang. Det er nemlig mye jeg hater, kjenner jeg. Massevis. Men samtidig er det mye jeg er glad i også. For det ER mye en kan være glad i, selv om en ikke får alt en drømmer om. Bare sett opp en liste så skal du se. Kanskje vil ei slik liste til slutt til og med vise at det ikke er det du eier av gods og gull som betyr mest for deg.



Dagens bilder viser ting og mennesker jeg er glad i. Resten av klanen min finner du her.

Ha en fin dag.

Bjørn


Dagens link:


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar