Ikke fordi du må, men fordi du kan.

Så var vi i gang. Et nytt år har startet. Hos meg med full skittentøyskurv og en liten oppvask som har stått der siden i fjor. Pluss et kledelig lag med støv som gir innredningen et litt lunere preg, mykt belyst gjennom ikke helt rene vinduer. Alt er ved det vante, med andre ord. Slik det gjerne er rundt omkring i de tusen hjem. Ting forandrer seg ikke over natta bare fordi vi setter et nytt tall på et kalenderår. Ikke en gang da vi gikk fra 1999 til 2000 forandret så mye seg, selv om mange fryktet armageddon på grunn av en global datakræsj. men ingenting skjedde. Likevel tror vi gjerne at akkurat dette nye året skal medføre forandringer, igjen og igjen. Noen av forandringene vi ser for oss er knyttet til egne valg og pågangslyst, andre til håp og drømmer. Trimsentre har gode tider i møte på denne tiden av året, blant annet. Folk hiver seg utpå og gir seg svetten i vold. For brå akselerasjon er likevel ikke alltid en god løsning på ting om en skal komme i mål på et vis en er tjent med. Det kan lønne seg å varme opp en smule, og også kjenne litt etter hvor en er i landskapet mens en beveger seg framover.

Om ikke alt vil bli forandret i året som kommer, så er det i hvert fall én greie som forandres i år. Og det er størrelsen på bøter vi kan få i trafikken. Det meste blir dyrere. Om dette får folk til å bruke blinklys eller holde avstand så halleluja, sier jeg. Men jeg tviler på det. Det hjelper lite med skremsler eller bøtesatser om ingen er tilstede og forkynner straffen. Og det virker ikke akkurat som om onkel politi prioriterer verken avstand til bilen foran eller bak deg, eller bruk av blinklys i rundkjøringer. Ressursene går til noe annet. Så jeg må nok belage meg på å ha hjernedøde sjåfører tett opp i ræva i år også. Løsningen får bli å ha ekstra god avstand til den som måtte være framfor meg, så jeg selv slipper å bråbremse,  i det minste. Bråbremsing er ikke alltid en god løsning på ting. Det er ikke bare brå akselerasjon som kan gi utfordringer.

Det er første januar. Dagen i dag vil neppe bestå av verken de største akselerasjonene eller bråbremsene. Ikke for min del. I stedet er det slik at nå føles jula over for denne gangen, slik at jeg kan bruke et par dager til å lene meg litt tilbake på sofaen og hengi meg manglende virketrang, før jeg begynner på atelieret igjen på tirsdag. Det vil si at middagen i dag blir enkel. Fjordland kjøpt for tretti kroner på utgående dato og lagret i frysen. Slik sparer jeg penger. Og arbeid.

Jeg kunne spist pinnekjøttrester i dag, men nok er nok. For i går ble det pinnekjøtt for andre gang denne jula. Det er tradisjon for kjæresten og meg. Men vi droppet riskremen, og satset heller på litt god is. Tre, fire middager med riskrem til dessert får være nok for ei lita jul. Middagen ble ellers inntatt sammen med Beate og hennes to barn. Mine arvinger var opptatt på annet hold. Men selv om jeg gjerne skulle hatt døtrene mine der, ble det likevel en fin kveld. Jeg liker fine kvelder. De er langt bedre enn ræva kvelder. Ræva kvelder suger skikkelig og jeg takler dem dårlig. Det kan hende at enkelte ute i verden nærer seg på drama og konflikter og høy temperatur, men jeg er ikke en av dem. Jeg liker ro. Og ro kommer gjerne som følge av at alle følger diverse regler og tradisjoner. Ikke bare med tanke på trafikkregler, men også de som er satt i heimen, og mellommenneskelige aktiviteter generelt. Det vil si at en lever best med en viss mengde forutsigbarhet, og uten å måtte sloss om alt mulig unødvendig. Slik de som har små barn kanskje må leve med i noen år. Hos oss er det få små barn, kun et barnebarn til nå, så ting går stort sett relativt rolig for seg.

Selv om regler og tradisjoner og forutsigbarhet i mine øyne er en god ting, så vil Livet - uansett gode intensjoner og tilrettelegging - by på krumspring og utfordringer. Så mange av oss vil i året som kommer få noe å bryne oss på. Gjerne noe vi ikke så komme, men også ting som er gammelkjente og gjentar seg. Noen har helseproblemer som kan eskalere fra tid til annen, andre har eller vil få oppleve følelsesmessige kriser i 2017, atter andre vil måtte slite med økonomien, osv. Det skal ikke stå på mangfoldet når det kommer til hva hverdagen kan slenge i trynet på oss. Men det meste kommer vi igjennom. Slik vil det bli i dette året som nettopp er lansert og slik var det i fjor. Det går litt kast om kull, men veldig ofte lander vi på beina. Kanskje noen skrammer rikere, men også med noen nye positive erfaringer. Jeg håper ditt nye år vil inneholde mest av de gode overraskelsene og gi få arr, slik jeg også håper for meg selv og dem jeg har nært og kjært. Og se, da ble det litt blogg i år også. Men dette får holde for nå, så dermed runder jeg av og løper i gang en ny kopp kaffe. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg kan. Og kanskje kan akkurat dette siste stå som et mulig fyrtårn i året som kommer for både deg og meg: 

Ikke fordi vi må, men fordi vi kan.

Dagens bilde lånte jeg fra Google.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: