onsdag 28. desember 2016

Og så ble det romjul i år også.



Hei på du, og god romjul. Jeg håper det står vel til med både sjel og kropp og hår negler og tanker og følelser, nå som det verste kavet og maset kanskje har lagt seg. Om du da ikke er en av dem som kave enda mer, og stå i kø for å bytte gaver. Det skal ikke jeg. Her beholder jeg det jeg fikk, for det var midt i blinken alt sammen. Verre er det for eldste datteren min. Hun må ut for å bytte. For barnebarnet mitt fikk tre dukkevogner, og det blir jo litt i overkant. Så da ble det jakt på kvitteringer og byttelapper. Heldigvis hadde jeg som den eneste tatt vare på min, så da løser det seg. Sånn er det å være prektig, oh yeah, prektig = meg.

Juledagene har ellers gått rolig og dannet for seg, med fellesmiddager hver dag. Det har vært pinnekjøtt, klippfisk og svineribbe med tilbehør, og i går var det det rester. I dag blir det kjøttkaker med et lite påfyll av de siste medisterkakene. Ikke dårlig det heller. Fra i morgen av blir det relativt hverdagslig fram til nyttårsaften, hvor pinnekjøkkenet kommer på bordet igjen. Selv ville jeg gjerne servert kalkun, men der møter jeg motstand, og siden det ikke betyr all verden med dette fjærkreet, gir jeg etter for presset. Det er ikke alt en trenger å sloss om. Det er ikke alltid ens egen vilje er det viktigste her i livet.

Om det har vært mye slossing med tanke på tradisjoner rundt omkring i de tusen hjem, skal jeg ikke påstå så mye skråsikkert om. Men noe har det vel vært. For ofte er det jo slik at det vi selv vil og ønsker oss, i tillegg til at vi fortjener det også, er det mest riktige i egne øyne. Mens det å gi bort noe ofte ender opp med å gi oss en opplevelse av å ha tapt. En opplevelse som ikke nødvendigvis er på sin plass, bestandig. Eller som i det miste kan bli litt blåst opp fra tid til annen. Kampen blir i blant viktigere enn det en kjemper om.

Jeg vet ikke om det er årene som har krevd eller tilført sitt, men selv har jeg etter hvert blitt litt mer rund i kantene når det kommer til dette mer tradisjoner, opplever jeg. Hva ander mener om saken skal jeg ikke uttale meg om. Men målet mitt er pr i dag å ha det kjekt og litt tilbakelent, ikke å stå på krava i en enhver lille meningskonflikt. Og dette medfører absolutt ingen tapsopplevelse, heller tvert imot. I stedet føler jeg meg mer raus. Og raus er et ord vi godt kan ta tilbake i dagligtalen vår, for raushet er ofte en greit ting å leve med for alle parter. I motsetning til meg, meg, meg, som jeg selv ofte har vært en tilhenger av, dessverre. Sånn er det. Det tar tid om en vil lære å fly, og ikke bare holde seg fast i seg selv. Det beste er om alle får litt, og slipper sure miner på kjøpet.



Nå er det romjul. Selv har jeg tatt meg fri disse dagene, andre jobber. Når en har fri, må en fylle tiden med noe. Og det føles i blant greit at det ikke blir bare plikt en fyller den opp med. Litt av tiden min har gått med til Instagram. Jepp, jeg har laget meg en konto, og legger ut bilder av min egen kunst. Noe av gevinsten i dette, er at jeg har fått opplevelsen av å bare bli vurdert som kunstner. Her på Vannlandet, og på FB, er jeg i tillegg en som har psykiske utfordringer pluss kols. Og jeg kjenner at det å få være kun kunstner, gir en god følelse. Det gir et løft for identiteten min, lissom. Og det skal en ikke kimse av. Samtidig får jeg samlet sammen ting jeg har gjort, på et vis som gjør det synlig at jeg faktisk har fått gjort noe de siste årene. Så det er litt moro.

Om du vil følge meg på Instagram eller bare kikke innom, så søk på Bjørn Hølbakken. Om det nå er slik at du er opptatt av å være på nett og har en eller annen duppeditt som lar deg gjøre det. Noe du nok har, siden du nå leser dette. Kanskje har du opptil flere duppeditter å velge mellom. Kanskje ligger det også noe på Instagramkontoen min som du ikke har sett før.

Selv fikk jeg nettbrett til jul. Pluss at svigersønnen min reparerte min bærbare pc og fikk satt inn en ny harddisk. Så nå får jeg koblet den til TV igjen og se på ting som Netflix. I går kveld så jeg på Pink Floyd i flere timer via Youtube. Det var kjekt. Samtidig som det fikk meg til å føle på noen gode ting fra ungdommen.




I tillegg til de nevnte duppedittene har jeg jo telefonen, pluss den stasjonære pc-en som jeg sitter og skriver på nå, så det blir mange skjermer å følge med på. Men det kan jeg leve helt greit med, føler jeg. Det finnes større utfordringer å fokusere på for de fleste av oss, om en absolutt må fokusere på utfordringer. En kan jo unne seg et friminutt i julen også. Og kanskje lese litt Pondus. Selv fikk jeg et abonnement til jul, og det er helt konge.

For dere som måtte ha hatt en uro eller gruet dere til julaften, håper jeg det gikk bedre enn dere fryktet. At dere landet og fikk senket skuldrene litt, uten at det i etterkant førte til at dere ble helt utladet av anstrengelsen. For egen del gikk det greit, selv om jeg som vanlig følte på ting knyttet til minner og sosial angst. Sånn er det nesten bestandig for meg. Likevel er jeg glad jeg tok del i julefeiringen. En får jo noe annet enn det som er vanskelig med seg også.

Nå får jeg hive meg rundt, komme meg i dusjen og få på meg reine sokker (fikk ull til jul), og etterpå frese bort til datteren min med den nevnte kvitteringen. Så tudelu til deg, inntil videre.

Det øverste bildet viser en liten skulptur jeg fikk av bonusdatteren min. Jeg tro den heter noe sånt som far og datter. Sånt er koselig. 

Det andre bildet viser det flotte bordet svigerinnen min hadde dekket på julaften. Mens det tredje viser meg selv som kakespisende ung mann utenfor bestemoren min sitt hus, en sommer, en gang.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar