Reven gjør ingen forskjell.

I natt sov jeg godt. Bare for å begynne med noe som er totalt uinteressant for de fleste utenom meg selv. Og, for å fortsette i samme leia, så sover jeg nesten alltid godt. Så sjelden sover jeg dårlig, at i det store bildet har det lite negativ virkning på livet mitt. Slik er det ikke alle som har det. Noen sliter med søvnen natt etter natt. Det betyr at jeg er heldig.

Det er mange måter en kan være heldig på. Dessverre er det ikke like lett å oppdage det bestandig, fordi våre forestillinger rundt hell gjerne er ganske fastlåste i det de som har mer enn oss kan vise til. Jeg kan tenke meg at for mange er hell knyttet til god økonomi, kjærlighet og et jevnt over ganske smertefritt og givende liv. Pluss lykke. Men slik er det jo ikke. Selv om jeg har noen i livet mitt som jeg er glad i og som er glade i meg, er jeg verken rik, vakker eller har et spesielt givende liv hele tiden. Livet mitt begrenses av sykdom. Ikke er jeg lykkelig hele tiden heller, selv om jeg er det i blant. Likevel er jeg altså heldig, fordi jeg får sove.

Andre ting som gjør meg til en heldig mann, er at jeg bor i Norge. Hadde jeg hatt samme helsemessige utfordringer som jeg har og bodd i for eksempel Romania eller Uganda, så er det ikke sikkert jeg kunne sitte her og skrive om å være heldig. I stedet er det slik, at jeg har en liten trygd, jeg har et atelier å gå til, jeg har tilgang på medisiner, mat og til og med en liten bil, tv og internett. Og det er jo ikke så verst.

Det jeg ikke har, er et digert hus i Åsen, seilbåt, Tesla som bil nr.to, tre eller fire, eller muligheten til å spise indrefilet hver dag som jeg skyller ned med dyre viner. Men det gjør meg på en måte kanskje ikke uheldig at jeg ikke har slike ting i livet. Fremdeles er jeg egentlig ganske heldig. Fordi jeg får sove. Og når det kommer til stykket trenger jeg jo ingen seilbåt. Jeg har knapt nok drømt om en, eller fantasert. Drømmer og fantaserer jeg, så er det om andre ting. Som en litt bedre bil og et litt større sted å bo og nok til å dele med de som står meg nært og kjært.  Også drømmer jeg om å bli frisk. Noe jeg ikke kan bli. Like lite som at jeg vil få en diger seilbåt eller vil bli høy og mørk og sjarmerende mystisk. Men drømmer er drømmer, og virkelighet er virkelighet. Og i virkeligheten min, er jeg altså heldig likevel.

Akkurat nå sitter jeg og nipper til et krus kaffe mens jeg skriver. Det er det heller ikke alle som kan gjøre rundt om i verden. Noen får nesten ikke tak i rent vann en gang. Så jeg er heldig med kaffen også. Og at jeg hadde husket å kjøpe kaffefilter så jeg fikk laget meg en kopp. Selv om kaffefilteret kanskje ikke er knyttet til hell, men planlegging, det å se framover, inkludert konsekvenstenking. På den måten at jeg kjøpte en ny pakke før den gamle var tom. Og slike grep gjør jeg på mange felt i livet mitt. Jeg betaler regningene mine, så jeg får fortsette å ha strøm, bil og internett, og jeg planlegger så jeg ikke går tom for medisiner eller penger til dem. Så kanskje ikke alle disse godene jeg har i livet mitt skyldes kun hell likevel, kanskje de også skyldes hva jeg selv investerer.  Samtidig som at jeg har innsett at om jeg investerer i noe, vil jeg måtte gi avkall på noe annet. Jeg kan med andre ord ikke få alt jeg vil når jeg vil. Ting henger gjerne i sammen.  Slik er det vel for oss alle. Som vi reder, ligger vi.

Nå er det vel samtidig slik at noen bygger reder bedre enn andre. Kanskje de er ingeniører, eller har penger nok til å leie inn en. Mens andre kanskje bare har en liten gren de kan vagle seg på, kan de med midler nok bygge reder over hele verden. Flotte staselige byggverk. Men drit i det.  Uansett, om du har en gren å bygge redet ditt på, er du blant de heldig. For reven får gjerne ikke tak i deg der, oppe på greinen din. Om du ikke ramler ned. Og det kan du jo gjøre, om du ikke sikrer deg. Så det lønner seg å se hvor en setter foten, og ikke kun bare danse i vei på spontanitetens lette føtter. Et fall er et fall uansett om du faller fra en gren eller øverste etasje i et slott, og reven gjør ingen forskjell.

Nå skal jeg gi meg for denne gang.

Jeg vil bare si, sånn helt på slutten, at i blant føler jeg meg tjent med å skrive ting som det jeg gjør i dag. Det kan hende det ikke gir like mye til deg, men for mitt vedkommende får det meg til å glemme ting jeg ikke har eller kan få, og se på hva som faktisk finnes i livet mitt. For noe finnes det. Ganske mye å glede seg over, faktisk. Og kanskje det er slik i ditt liv også, bare at noen av de små tingene du har, havner litt i skyggen av det store du ikke har. Selv tenker jeg at om ikke dassen min er av gull, så gjør jo ikke det noe, så lenge jeg har et sted hvor jeg kan få tømt tarmen. Og om senga mi ikke står i et slott og har like mange madrasser som Prinsessen På Erta forlangte, så sover jeg jo godt i Ikea-sengen min. I motsetning til prinsessa, som ikke slapp unna det som gnagde i natten.

Dagens maleri fikk tittelen Rede.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: