Hva er det med moro?

Det har blitt mye Therese Johaug i avisene de siste dagene. Og om den famøse lebbepomaden. Min opplevelse er at det blir litt for mye. Om det virkelig er slik at det var litt salve som startet hele greia, så blir det litt i overkant å trykke noen lengst mulig ned for å ødelegge en karriere, bare fordi en kan, tenker jeg. En kan jo gjøre noe annet også. En har alltid valg. Jeg vet ikke om sammenligningen holder vann, men om noen puttet noe i drinken min, burde vel ikke jeg straffes for det i etterkant, selv om det er min oppgave å passe på. Jeg synes hele greia begynner å minne om en heksejakt. Utover det er idrettsengasjementet mitt ikke påtagelig stort, men heldigvis finnes det andre ting en kan engasjere seg i.

I går hadde jeg mange flere lesere på Vannlandet enn jeg stort sett har for tiden. Hvorfor, er ikke godt å si, men kanskje det skyldes at flere enn vanlig delte på Facebook, kanskje skyldtes det bildet eller overskriften, eller kanskje det bare var en tilfeldighet.  Uansett var det litt moro. Og moro må det være lov til å ha. Moro er jo skikkelig gøy.

I dag har jeg ikke så mye på hjertet. Ingen gode eller dårlige råd om hvordan en bør leve livet sitt eller pleie en relasjon. Ingen moral som ledestjerne eller noe om god eller dårlig kommunikasjon. Ikke noe om retten til verdighet og mening i livet. Ikke har jeg noen nye bilder å legge ut heller. Annet enn kanskje en skisse eller to gjort i penn og blekk. Så jeg får vel legge ut et par av dem. Det kan jo ikke skade. Jeg har hatt en veldig kjekk periode med tegning de siste ukene. Det har vært moro med et nytt felt å uttrykke seg via, og å oppdage nye ting mens jeg holder på. Og moro er som kjent gøy.

Etter at jeg hadde skrevet blogg i går, reiste jeg en liten tur og hilste på eldste datteren min og familien hennes. Barnebarnet vokser til, og det er alltid kjekt å leke eller kose litt med henne. I går måtte jeg tegne. Apekatter og hester og kuer og en buss og en sol.  Og jentungen tisset på badegulvet. Sånt skjer. Mens kjæresten min var i byen på biblioteket som hadde salg av gamle bøker. Hun fant visst ikke så mye, det var litt for mange folk. Men hun ble foreviget på et foto i en avis. Det er jo litt moro. Og hva var det som var så bra med moro, jo moro det er gøy.

Dagen i dag skal vies litt trim, her hjemme, og kanskje en gåtur. Jeg har også planer om å løpe i gang en langpanne med pizza som ble utsatt i går, og i ettermiddag skal jeg kjøre bonusdatteren min til flyplassen. Hun skal en tur til Italia sammen med koret hun synger i. Hun er en aktiv ung dame, bonusdatteren min. I motsetning til meg. Men så er jo hun ganske ung, mens jeg er ganske gammel, så det forklarer gjerne noe om forskjellen. Samtidig er hun sprek, for hun driver med cheerleading og trimmer på et studio i tillegg, mens jeg har nok med litt bøy og tøy hjemme i håp om å bremse forfallet i hvert fall en smule. Etter turen til flyplassen, skal jeg som vanlig på mandager hjelpe til med å handle litt mat til svigerfar, som møtte veggen for en stund tilbake og nå er avhengig av rullestol. Resten av dagen/kvelden blir nok viet tv, og resten av uken blir nok mye viet atelieret. I morgen skal vi ha fellesfrokost der. Det kan jo bli moro. Og hva var det med moro?

Det ble kanskje ikke så mye spennende å bringe til torgs i dette blogginnlegget. På den annen side, så er jo Vannlandet et sted hvor jeg ønsker å si noe om at det kan la seg gjøre å leve et verdig og meningsfylt liv selv om en har en utfordring. Og noen utfordringer har jeg jo. Både på et fysisk og et psykisk plan. Kanskje har du også fått en motstrøm i livet ditt. Eller kjenner noen som møtte en motbakke eller snublet og gikk litt på trynet. Men det betyr ikke nødvendigvis at livet er over. Det er lett å tenke at alt stopper opp om en får et skudd for baugen. At alle håp nå forsvant ut med badevannet og at det bare er å gi opp alt og sette seg ned, toe sine hender og gremme seg til bukfettet tar livet av deg. Men en har fremdeles noen valg en kan ta, selv om en ikke kan velge mellom alt. Ingen kan uansett velge mellom alt, men alle kan likevel ta et valg. Du trenger faktisk ikke mer enn to valgmuligheter for å kunne velge bort et dårlig valg og gå for et godt.

Det er så lett og så tilgjengelig å fokusere på utfordringene en kan ha fått, på et vis som ødelegger for mye annet en kan fokusere på. Slik som for eksempel de små tingene jeg har nevnt i dag. Dette lille bildet av en hverdag som du nå har kikket på her på Vannlandet. I går søndag, og denne mandagen min, er kanskje ikke glitrende nok til å henge på juletreet, men det er likevel noe. Livet går haltende videre, og det er ingen grunn til å legge seg inn for avliving bare fordi en halter litt selv også. Vanskelige dager kommer i alles liv, men gode dager kommer også. Til og med morsomme dager vil dukke opp. Og hva er det med morsomme dager? Jo de er stas.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: