Barnevernet - et bilde av Pål Akerø.

Jeg har fått meg en nytt maleri. Det på det øverste bildet. Og det er moro. Maleriet er laget av Pål Akerø, og er det andre verket av han jeg har blitt eier av. 

Stilen Pål maler i, kalles Raw Art eller Outsider Art, og er en retning jeg er veldig fascinert av. Det er noe umiddelbart og direkte over denne delen av vårt kunstmangfold, og det tiltaler meg. Det oppleves som om jeg får se på verden uten alle de begrensende filtrene jeg selv er belemret med, når jeg ser slik kunst. Bildet jeg nå har blitt eier av, har fått tittelen Barnevernet. Det er litt for stort for plassen det har blitt tildelt i stua mi, men det får henge der inntil jeg eventuelt for stokket om litt og får frigjort en annen og mer takknemlig plass. Tittelen på det andre bildet av Pål har jeg dessverre glemt.

Du kan se flere av Påls bilder her.

Å kjøpe kunst er i utgangspunktet en hobby jeg ikke kan tillate meg. Kunst koster gjerne litt, og jeg har ikke så mye å avse til ting som dette, dessverre. Men jeg kan bytte med andre kunstnere. Og denne gangen byttet jeg bort et portrett jeg malte av av Pål til min siste utstilling, Djevelens verk. Bildet fikk tittelen Verdig, og henger nå i stua hans.

Kunst er gøy. Kunst er også alvor. Uten kunst ville livene våre blitt fattigere. Det ville også miste mye vakkert. I tillegg ville det mistet den kritiske og gjerne også provoserende stemmen som ofte ligger bak et bilde eller et eller annet verk. Derfor blir ofte kunst forsøkt kneblet i diverse totalitære samfunn - billedkunstnere, forfattere, skuespillere og musikere.

I bildene til Pål Akerø ligger det mye humor, men i humoren hans ligger det også alvor. Jeg opplever at humoren ofte er et middel, mer enn et mål i seg selv.  Etter hva han selv sier, vet han ikke alltid hvilken retning et bilde vil ta, i det han setter første penselstrøket på et hvitt lerret. I stedet forteller strøket hvor det neste skal stå, og slik fortsetter det, som en dialog mellom kunstneren og motivet, der begge både krever noe og tilbyr noe.

Selv jobber jeg for tiden videre mot en utstilling som skal bestå av kulltegninger, blekk og leireskulptur(er?), hvor inspirasjonskilden er diverse røntgenbilder. Det har blitt noen skisser siste ukene, og nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg forsøker å forenkle og fjerne det som måtte være unødvendig. Jeg må finne en balanse.

Tiden har også kommet dit hvor jeg bør velge et endelig format, så jeg må gå til innkjøp av noen rammer nå. I går bestilte jeg også leire til den skulpturelle delen av den kommende utstillingen. Fordelen med leire, er at bakgrunnen min er som keramiker, så jeg vet litt om mediet. Utfordringen er at jeg med leire må arbeide langt mer umiddelbart enn jeg gjør med tegning. Jeg kan ikke skisse med leira i det uendelige, siden det ferdige arbeidet denne gangen kanskje vil veie rundt hundre kilo. Leire koster jo litt penger. Når jeg bestemmer meg for uttrykket, får jeg derfor antagelig bare ett forsøk.

Dett var dett. Kunst er gøy. Kunst er utfordrende. Kunst er bekreftende. Kunst er et bilde av tiden vi lever i. Kunst er en hviskende stemme om kjærlighet og et brøl mot urettferdighet og smerte, kunst er stort og lite og viktigere for oss enn vi kanskje tenker over.  Og nå får jeg runde av og komme meg på atelieret.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: