onsdag 7. september 2016

The same procedure as every year, James.





I går stilte jeg til valg. Saken dreide seg om hvem som skal få lov til å være meg, i året som kommer. Dette er en greie jeg jevnlig må adressere - the same procedure as every year. Denne gangen gikk jeg til valg på ærlighet. Og lovte å være tro mot meg selv, det jeg tenker og føler og gjør, og de løfter jeg gir. Slik det hele utviklet seg, ble det kun jeg som stilte til valg denne gangen også, og jeg vant med én stemme mot null. Ingen overraskelse kanskje, men noe fornuftig skal en jo ta seg til, og det er greit at det formelle er i orden før en går i gang med å være seg selv for fullt.

Andre som har latt seg velge, er de som sitter i regjerningen. Av disse igjen, kommer det en skokk fra Frp. Disse folka gikk til valg på fremmedfrykt, fjerning av bompenger, lavere bensin og avgifter, og lov til å kjøre Segway. Og selv om enkelte slår seg på brystet og sier at Frp er småfolk og bilistenes parti, the same procedure as every year, Miss Jensen, vil de likevel etter all sannsynlighet nå gå med på dyrere bensin, med bakgrunn i det som kalles et grønt skifte. Taburetten veier med andre ord antagelig mer enn løftene. Utligningsmodeller i form av kutt i andre avgifter som skal sørge for at de som har lite å rutte med ikke skal komme dårlig ut og få det enda vanskeligere enn de allerede har, er gulroten de vil vi skal svelge for å godta løftebruddet vi etter all sannsynlighet vil bli servert. Slik det var da de la om uføretrygden. Et løfte som i praksis viste seg å være stort sett svada, slik jeg opplever det. I stedet for at ingen skulle lide, ble det slik at barn til trygdede aleneforsørgere mistet mye av skolestipendet fordi bruttoinntekten økte, selv om netto kanskje ble den samme som før. Videre mistet mange av dem med minst, hele eller deler av bostøtten. Og siden en først var i gang med å samle penger til kutt i formueskatten, ble bilstøtteordningen til mange av de handikappa rasert i samme slengen. Det er dette det norske folk kjøpte. Like bra, bare billig, er et uttrykk fra reklameverden, men kanskje dette ikke alltid stemmer. Kanskje det bare er et forsøk på å sukre noe. 
Och om inte det är nock, så legger vi ändå ved at de som har vært halv ufør vil miste solide jafs av inntekstgrunnlaget de var forespeilet, om de blir eller har blitt helt uføre. 

Hvor mange av dem som sliter og har lite, som stemte på Frp, vet jeg ikke, men jeg håper det ikke var for mange dem. For da sitter de jo der med skjegget solid festet i postkassa, spør du meg. Omtrent som i en gapestokk. Med enden innbydende i været.

Så hva står igjen av valgløftene, når en ser bort fra at de som har mer penger enn til mat for barna, nå kan kjøre Segway og se mer eller mindre tåpelige ut mens de gjør det? Det er vel ikke så mye. EL-bilene har fremdeles noen fordeler, men de kom kanskje før valget. Etter valget har de dyreste bilene med store motorer og mye hester visstnok blitt litt billigere, men de bilene er det jo likevel kun dem med mye penger som har råd til. Det vil si dem som tradisjonelt stemmer på høyresiden og gjerne har fått mindre formueskatt nå, penger som ble hentet fra dem med minst. Mange av armingene som trodde alt skulle bli bedre, lever vel fremdeles med sin gamle bil, mens de bruker det meste av energien på å hate hijab og burkini og islamister generelt, for å glemme sviket.



Sure piller er og blir sure piller, men det går å svelge det meste, om en legger sjela i det. Legger en i tillegg til et smil med aksent av en litt udefinerbar grimase som dekker over brekningene som måtte presse seg på, er en kommet langt i kunsten som kalles selvbedrag. For det er jo også gjerne slik, at selv om vi blir lurt av Siv og Jern Erna, så er den som er flinkest til å lure oss, nettopp oss selv, og i tillegg er vi mestere til å rettferdiggjøre våre dårlige valg.

Selv er jeg ikke så veldig begeistret for politikere, noe som kanskje skinner så vidt igjennom her. Og minst de som er på høyresiden. Slik jeg oppfatter det snur de fleste kappa etter vinden så fort det kommer en lett bris, og gjemmer seg bak tomme løfter mens de setter seg så solid ned på taburetten at den truer med skli opp i rassen på dem med kraft nok til at tonsillene spretter ut av nesa som vassen konfetti. Men det kan hende jeg tar feil. Kanskje de er prektige folk alle sammen, og at ditt og mitt beste er det eneste de er opptatt av. Bare at vi som har lite å leve av ikke er smarte nok selv til å forstå det.

Det er lite jeg kan gjøre med andre. Enten det er politikere det er snakk om eller ikke. Men jeg kan gjøre noe med meg selv. Og jeg lover at jeg etter beste evne skal stå for det jeg lovte under valgkampen, som ledet til at jeg noe forutsigbart ble gjenvalgt til å være meg i år igjen. Skulle det skjære seg fullstendig, slik at du føler deg sveket og føler jeg er en annen enn det du så for deg, så stiller jeg plassen min til disposisjon, slik at du eller en du tror ville gjøre jobben bedre, kan overta den jobben det er å være meg.

Og da har jeg vel gulpet opp nok galle for i dag, så det er kanskje på tide finne på noe annet. Snorklipping og åpning av broer eller prestisjenybygg blir det antagelig ikke, selv om jeg ble valgt til den posisjonen jeg ble. Jeg vil vel neppe heller legge ned noen sykehus, skoler eller fødestuer, holde igjen penger til å rassikre veier på en skikkelig måte eller stjele trygda til de syke,  men det finnes jo annet å ta seg til. For meg, og for deg. For jeg regner med at også du ble valgt til å være deg, på godt og vondt, i år igjen - the same procedure as every year.  Lykke til.

Jeg hadde ikke noe bilde av sure piller, så i stedet viser dagens bilder noen sure bær. Like bra, bare billig.

Ha en fin dag.

Bjørn


Dagens link:


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar