Mye om hat, hat, hat, og bitte litt om mat.

Fredag. Tacodag. Slik det er hver fredag. Hos kjæresten. Litt dyrt, men godt. Og kjæresten og jeg deler på å kjøpe inn, slik at ikke alt faller på den ene. Det betyr at vi deler på og av det vi har.

Når jeg sier dyrt, så er det ikke grisedyrt. Men likevel dyrere enn for eksempel noe laget på belgfrukter. For eksempel indisk gryte med linser, løk, hvitløk, bønner og kikerter. Som jeg skal lage i morgen. Jeg lager mye indisk gryte. Store gryter som holder til mange dager. Sunt, godt og billig. Og hot. For jeg sparer ikke på chilien.

Det jeg hadde tenkt å skrive om i dag, var likevel ikke mat, men hat.

En kjenning av meg skrev noen ord på Facebook i går, om et møte med en tigger. Jeg skal ikke gjengi det, for det har jeg ingen rett til, men hun skriver at det ble en fin samtale, og fokuserer på at vi bør møte folk med respekt. Det betyr at hun mener at de som sitter og tigger også fortjener respekt. Dette fikk meg til å tenke noen tanker selv.

Det er mye hat ute og går for tiden. Hat mot kvinner, mot homofile, mot transpersoner og mot politikere, bare for å plukke litt fra lista. Og blir noen konfrontert med hatytringene sine, rygger de gjerne tilbake og sier at det var ikke SLIK ment. Som i rettsaken mot frisøren som nektet en dame med hijab å få farget håret. En frisør som i utgangspunktet har vært på barrikadene mot innvandring, vært politisk aktiv og holdt taler mot det hun opplever som et problem osv, skjuler seg bak en påstand om at hun ble redd da den hijabkledde damen kom inn i salongen hennes. Og at hun i hvert fall ikke er rasist, hun har som hun sier muslimske venner som ikke bruker hijab, som hun er glad i. Det skal ikke stå på det. Men menn som slår kvinner, har også kvinnelige venner.  Menn som dreper kvinner, har også kvinnelige venner, kvinnelige mødre og kvinnelige søstre. Uten at vennskapene eller tilknytningen rettferdiggjør handlingene. 

Her finner du en liste med bilder av kvinner, i Norge, som er drept av sine menn de siste årene.

Ingen som hater folk med annen hudfarge eller tro er rasister, ser det ut til.  Enten det er snakk om folk som bruker hijab eller ei. Vi har jo tross alt mange flyktninger her i landet som har en annen hudfarge enn deg og meg, men som ikke bruker hijab. For eksempel menn. Uten at dét nødvendigvis hindrer hatet i å ese utover sine bredder i enkelte gode Nordmenn. I tillegg har vi muslimske kvinner som ikke bruker hijab, vi har romfolk, vi har folk som kommer fra en kristen minoritet i muslimdominerte land, som for eksempel Eritrea, og vi har polakker, asiater og svensker. Det er bare å hate i vei. Det skal ikke stå på valgmuligheter. Og er det vanskelig å skille den ene fra den andre så hat alle sammen, bare for sikkerhets skyld.

Selv er jeg ikke så opptatt av å grisehate alle som ikke har fjorten generasjoner bondeslekt i stamtreet sitt. Jeg er ikke så opptatt av å jage alle som kommer hit ut igjen kjappest mulig. Noen vil sikkert si at det er bare fordi jeg ikke har forstått hvilken trussel og problem de - og spesielt Islam - er. Trusselen er likevel ikke mitt problem i hverdagen, føler jeg. Dagene bare går. Jeg maler noen bilder, spiser tacoen min og indisk gryte og har det etter forholdene ikke så verst. Frykten for terror og IS preger ikke dagene mine nevneverdig. De går heller ikke med til frykt for at døtrene mine skal ende opp med hijab i nærmeste framtid.

Problemet mitt er ikke Islam. Problemet mitt er fremmedfrykt. Jeg er redd for ting jeg ikke kjenner så godt til. Enten det er billettautomater, kontorer jeg ikke har vært på tidligere, eller folk fra andre kulturer. Og dette er jo ikke flyktningene sin skyld. Eller romfolks. Eller polakkers. Det er ene og alene mitt problem og mitt ansvar. Jeg kan ikke begynne å hate alle med litt bedre brunfarge enn meg, folk som tror på noe annet enn meg, folk på offentlige kontorer eller han som arbeider på fabrikken som lager innfløkte og skremmende billettautomater, bare fordi de gjør meg usikker. Det blir like tåpelig som å hate alle med en annen dialekt enn meg, et annet kjønn enn meg eller en annen legning.

Jeg leste forresten nettopp en artikkel, som hevder at PST nå anser høyreekstreme enkeltpersoner som en større trussel enn islamister. Uten at det nødvendigvis hindrer noen av dem som hører til på denne listen over høyreekstreme grupper i å fortsette med å spre hat og frykt.

Under krigen var det noen som tjente på å lage et fiendebilde av jødene - menneskene, ikke jødisk politikk. Det fantes ingen samlende jødisk politikk den gang, slik jeg ser det, det fantes bare jøder. For noen år siden fryktet folk nordlendinger - menneskene, ikke samepolitikk. Jeg tror ikke det sto så mye om samenes politikk eller rettigheter den gangen. På syttitallet fryktet de innvandringen fra India og Pakistan. Enkeltmenneskene igjen. Fordi de hadde en annen hudfarge enn bleke oss, snakket et fremmed språk og spiste hvitløk. Folk hatet hvitløk dypt og inderlig. Hvitløk var den gangen gode nordmenns røde klut, slik hijab er det i dag. Men i dag knasker de samme gode nordmennene løken som om de aldri har gjort noe annet, uten at samfunnet gikk i oppløsning da de fikk smaken på den. Vi ble ikke invadert og utradert av Pakistanerne. Vi endte ikke opp som slaver under Buddha alle sammen. Vi løper ikke omkring i samekofte og bruker ord som hæstkukk i annenhver setning. Så frykten og hatet var kanskje bortkastet. ER kanskje bortkastet, for det er sikkert noen som hater pakistanere fremdeles. Eller Vietnamesere. Du vet, folka med asiatiske trekk i den skremmende bølgen av båtflyktninger som skyllet over landet vårt forrige gang. Og ikke fordi de kom hit med en mening eller et politisk syn eller ønsket å voldta gode, norske kvinner og jenter. Kun fordi de ser annerledes ut, og har en annen kultur og andre skikker i bagasjen.

Det er kanskje også verdt å tenke over hvem som hater mest inderlig og synlig, og skaper frykt og følelsesmessig og fysisk segregering. Er det pakistanerne, vietnameserne, polakkene, damen med hijab eller nordlendingene? Eller er det vi som kaller oss kristne, gode Nordmenn med stor N som frykter inkludering og hater tanken på like rettigheter? 

Hatet gjennomsyrer oss. Vi viser og har vist hat mot kvinnelige prester, homofile prester, psykisk syke, trygdede og alt som ikke er middelklasse og heterofilt.  Historien gjentar seg og gjentar seg. I blant oppleves det som om folk er totalt historieløse og totalt ute av stand til å skille mellom holdninger, frykt og hat. Så det røres sammen til en grøt og skytes ut fra hofta så fort et bankende hjerte viser seg ved grensa vår, enten hjertebæreren er kledd i turban, sari eller hijab - enten grensa er Storskog eller kun våre egne, snevre holdninger.

Hatet stopper likevel ikke ved folk med opphav i andre land. For i tillegg har vi hat rettet mot folk som ytrer seg i media. Trusler og sjikanering og løfter om det mest nedverdigende hateren klarer å gulpe opp på stående fot eller etter timer med finsliping. Spesielt skal kvinner nedverdiges eller skremmes til taushet. Og er du i tillegg til å være kvinne en forsvarer av menneskerettigheter for andre enn nordmenn, kommer det kjapt noen ønsker om at du burde bli gruppevoldtatt i munnen og ræva av en gjeng muslimer, gjerne flere ganger. Det burde lære deg hva dette egentlig handler om.

Det samme hatet rettes mot politikere. Hat, hat, hat. Jeg forstår det ikke. Er det fordi det er så lett å hate på nett eller i kommentarfelt? Er det slik at den som hater og truer mest grisete og smakløst og sprer mest galle og hat får en stjerne i boka til sine meningsfeller?  Er det slik at de som sender denne møkka ut blant vanlige folk opplever at endelig blir de bare bitte litt synlige, og føler seg verdsatt og viktige? Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg hater det.

Dagens bilder er mitt forsøk på å ha en stemme, og  det øverste viser noe jeg ønsket skulle framstå som en transseksuell prest. Tittelen maleriet fikk var Verdig. De andre to bildene fikk titlene Ezekiel 25:17 og Hedning.  Originalene kan du sammen med en del andre malerier se fram til 18.september hos Galleri VOX, der jeg for tiden har en utstilling som fikk navnet Djevelens verk.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link, Stand By Me: