Realiteter og drømmer.

Ferien er en realitet. Det er også det dårlige været. I det hele tatt er det mye som er en realitet, men det utelukker ikke at det finnes mye annet som aldri vil bli det. Jeg, for eksempel, vil aldri få gode lunger igjen. Det er en realitet. Men dine er kanskje bra. Foreløpig. De er likevel ikke usårlige, så stell godt med dem, er mitt råd. Ikke fyr opp et bål av gamle bildekk i hagen og still deg over og sug dem i deg, for det er neppe bra på sikt å gjøre slikt. Røyk er sjelden en god ting for lungene, på sikt. Uansett hva du fyrer opp og hvorfor.

Om du som meg sitter med ødelagte lunger, så betyr ikke det at livet må stoppe helt opp av den grunn. Slik er det om du sitter i rullestol også. Eller har en annen utfordring. Det får bare en annen hastighet. Og gjerne en ny retning. Også må en gjerne ta noen valg, når motstand tårner seg opp. 

Når det kommet til valg, så er det gjerne slik at de alle har en pris og en gevinst knyttet til seg. Enten valget dreier seg om å forandre noe eller å bare sitte helt stille og la alt være som det er, mens en drømmer om at noe skal skje eller gå over. Kanskje nærer en seg på disse drømmene, uansett hva de måtte være. Og drømmer er bra, om de ikke begrenser seg til kun å handle om kjærlighet en mistet, eller den som skal komme til deg helt av seg selv, mens du sitter helt stille i frykt for avvisning og forsøker å ikke bli såret i drømmene en gang. 

Selv er jeg en ihuga drømmer. Jeg drømmer om både det ene og det andre. Og gjerne stort. Min filosofi er at skal en først drømme så hvorfor ikke drømme så det monner. Det får jo være måte på til gjerrighet, om en ikke skal begrense seg der også. Full pakke er med andre ord helt greit. Ikke noen sosialdemokratiske anheng i mine drømmer. Men så var det dette med realitetene da. Det er greit å ha en viss fornemmelse av hvor skillet går mellom realitetene og drømmene. Hva som er oppnåelig og hva som er uoppnåelig.

Om en klarer å se forskjellen på drømmer og realiteter, så kan en kose seg med drømmene sine akkurat som en koser seg med et godt måltid. Når måltidet er over, så er det over. Da er det på tide å ta oppvasken. Eller gjøre noe som gir en råd til mat en annen dag også. Om målet er å bli mett, nytter det lite å drømme om mat som kommer på døra helt av seg selv, og som deretter tilbereder seg selv, slik at alt en trenger å investere selv er selve etingen. Slik er det, en må selv lage seg mat, og ved ett eller annet punkt må en ta seg ei pause og gjøre noe annet enn å spise. Og slik er det med drømmer også. Når dagdrømmingen er over er det på tide å brette opp ermene. Og ikke bare sitte stille og vente på at noen finner opp ei pille uten bivirkninger som gir litt mer konkret og tydelig lykke enn lykkepiller, slik at vi både blir friske, raske, rike, vakre og udødelige. For det vil neppe skje i din levetid. Som tross alt er begrenset. Og i mellomtiden tikker klokka, tikk, takk, tikk, takk, og rundt omkring mangler det ikke på folk som sitter helt stille og gremmes over både det ene og det andre, mens de drømmer og drømmer og hoster litt astmatisk av en hjemmerulla eller den giftige røyken fra broer som knitrer og brenner friskt bak dem.

Men det var nå det. Her om dagen leste jeg et innlegg i avisen der ei ung dame gikk i strupen på rutinene hun hadde etablert, og som hun etter hva jeg forsto, mente ødela livet hennes. Og det kan være at det oppleves slik med rutiner, fra hennes ståsted, jeg skal ikke betvile det. Men rutiner er så mangt, og de kan forandres på, uten at de blir styrende i livet vår, men heller at vi selv styrer dem. Rutiner kan for eksempel hjelpe oss så til å gjøre noe, i stedet for å sitte stille og fantasere om å gjøre noe, bare alt går seg til først. Ting går seg neppe til av seg selv. 

Som jeg har sagt tidligere: Rutiner gjør at vi slipper en del valg. For de er allerede tatt. Her kan du lese den unge damens tanker om hverdagens krav og det hun mener er rutinenes kvelende evner, og her kan du lese noe jeg selv skrev for en tid tilbake, som handler om rutinenes fantastiske evne til å gjøre livet både bedre og lettere. Og så kan du se på hva som er mest gjenkjennelig for deg selv. Uansett hva det måtte være, er det bra å forholde seg til det på en bevisst måte.

Og da har jeg vel skrevet nok i dag, og får komme i gang med å bruke dagen til noe helt annet. Dette "noe annet" betyr i praksis litt trim, for å få hjernen til å produsere ei dose endorfiner, slik at jeg får kjenne på litt lykke. Vannbytte på akvariene mine skal jeg også forsøke å få gjort unna, noe som også gjør meg lykkelig i etterkant. Jeg skal lage meg ei diger indiskinspirert bønnegryte av egen oppskrift, nok til mange dager, og jeg skal nyte en porsjon på et vis som grenser til noe kjønnslig. I tillegg skal jeg ganske sikkert bort til kjæresten og ta en kopp kaffe og preike litt om livet og tanker og følelser og hva som måtte dukke opp, så det er mye lykke som venter på meg i dag, kjenner jeg. Helt konkrete ting som det går an å forholde seg til. Og i tillegg skal jeg levere lottokupongen for å gi næring til noen av de feiteste drømmene mine, huiii.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: