Å fjerne en liten stein fra skoen, kan gjøre en merkbar forskjell.

Det har blitt lite blogg i det siste. Fokus har vært på andre ting. Mye på kropp, helse og trim. Noe som har gitt meg en boost både fysisk, psykisk og på det kreative feltet. Energien har vært til å ta og føle på. Nå har jeg trimmet ca. tre til fire timer så å si hver dag i en måneds tid.  Noe som har resultert i at kroppen har kvittet seg med rundt tre kilo fett. Og det gjorde ikke akkurat noe, for selv om jeg virker relativt slank med klær på, er det fremdeles nok å ta av i navleregionen.

Treningen min består av en del øvelser hjemme morgen og kveld, pluss en til to gåturer hver dag. Alt tilpasset surstoffopptaket mitt, som ikke er av de høyeste. Samtidig har jeg kuttet ut sukker og spiser så sunt som mulig.

Men – jepp, det mangler aldri på «men» i livene våre – for en ukes tid siden oppdaget jeg en prikk på armen, med en hvit ring rundt, og en rødere utenfor. Etter hvert vokste den røde ringen utover og ble mer blå, og etter et søk på nett forsto jeg at det kunne være snakk om et flåttbitt. Samtidig sto det at de nevnte ringene langt fra var et godt tegn, så det ble en tur til legen, som sporenstreks satte meg på en hestekur med penicillin. To tabletter fire ganger daglig i fjorten dager. Noe som førte til at magen ikke lenger oppfører seg som jeg er vant til. Som igjen – tror jeg – kanskje er årsaken til at jeg ble litt slått ut etter hvert, slik at det ble veldig tungt å gjennomføre treningsrutinene jeg hadde opparbeidet. Det kan selvfølgelig også skyldes flåttbittet i seg selv. 

Jeg blir veldig fort sliten nå, og går brått fullstendig tom. Samtidig som angstnivået begynte å stige igjen. Og i går kveld tok jeg et dypdykk ned i en gjenglemt isboks jeg fant i frysen, noe kroppen heller ikke likte. Jeg som kjørte i meg store lass med sjokolade stort sett hver eneste dag for bare en måned siden, ble ganske uvel av sukkeret nå, og i dag er verken kropp eller sjel helt på sitt beste, må jeg innrømme. Så isen var nok ingen god idé. Heldigvis er det tomt i frysen nå.

Tanken framover, er å holde meg til riktig og god kost, samtidig som jeg tar det litt roligere med trimmingen en stund, men likevel ikke legge den helt død. For greia med rutiner er at de fungerer best om en ikke lar dem komme til opphør. Og det er rutinene som er det viktige når en forsøker å legge om livet litt. Ikke at alt blir perfekt i forhold til en idé en har fått, eller et mål en har satt seg. For da går en gjerne i dass om en møter en liten motbør, og gir opp hele prosjektet.  

Uten rutiner må en ta avgjørelser hver gang en står framfor en mulighet – skal, skal ikke. Med rutinene er valget allerede tatt. Bare tenk på tannpussen. Den går av seg selv hver morgen, helt rutinemessig. Og en vurderer ikke om en skal pusse oppe, nede, til høyre eller venstre. I stedet gjør en som en pleier, og kjører over hele gebisset slik en gjorde dagen før, og skal gjøre i morgen. Valg som er tatt gjør livet både lettere og mer oversiktlig enn valg som må tas om igjen og om igjen. Om rutinene er av den gode sorten, gjør de livet også bedre. Selv om det i en startfase kan oppleves tungt å gjennomføre for eksempel en endring av livsstil. Enten det handler om bevegelse og hva en spiser, eller om for eksempel en røykeslutt. Trøsten er at etter hvert går det lettere, og gevinstene blir mer synlige. Til slutt blir ting så innarbeidet at det er vanskelig å forstå at en ikke tok grep før.

Ute skinner sola, og jeg får vel få ræva i gir - i stedet for å skrive til millioner av mennesker som aldri leser dette likevel - ta meg en liten bøy og tøy, og deretter en runde i Guds frie. Det er ikke alltid mengden som er det viktigste, men at jeg faktisk gjør noe, tenker jeg. Og sånn er det vel for deg og alle andre også. Du trenger ikke å flytte fjell for å få oppleve en forandring. Bare det å fjerne en liten stein fra skoen kan gjøre en merkbar forskjell.

Bildet er tatt av yngste datteren min.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: