Tid for ny bil.

I dag eller i morgen skal jeg ut og handle bil, om ting går etter planen. For nå har jeg blitt lei av å reparere på den gamle. Den har kostet meg noen titusener i løpet av de siste par, tre årene. Og for et par dager siden løsnet bakre feste i et rimelig rustent eksosanlegg, noe som ble dråpen som fikk det til å renne over. Det føltes ikke bra å skulle bruke flere tusen på nytt eksosanlegg når jeg likevel har tenkt at det nærmer seg tiden for innbytte, så dermed ble en avgjørelse tatt, mens eksosanlegget ble surret fast med noe ståltråd, i håp om at denne provisoriske løsningen skal funke noen dager. Om bilforhandleren tar det gamle vraket i innbytte, vet jeg ikke, men håper det, så jeg slipper arbeidet med å få skrota min gamle tro tjener. Jeg er ikke bare fattig, jeg er lat også.

Den gamle Golfen min har vært en tro tjener, og den har gjort livet mitt lettere enn det hadde vært om jeg ikke hadde bil. Utfordringen jeg har med angst og ødelagte lunger ville låst meg mye inne uten et slikt hjelpemiddel. I mai har bilen og jeg vært sammen i tolv år, og siden den forlot samlebåndet for atten år siden - i 1998 - har den slitne, grønne Golfen rullet nærmere tre hundre tusen kilometer. Noe som har satt sine spor. Så ikke alt fungerer lenger. Dørlåsene krangler. Varmen i setene er borte, varmeapparatet puster nesten dårligere enn meg selv, ei airbag-lampe lyser konstant, mens resten av lyset i dashbordet er nesten helt borte. Så når jeg kjører inn i en tunnel, ser jeg ikke hvor fort det går før synet har vent seg til mørket. Samtidig har oljeforbruket økt og det er antagelig kommet vann i motoren, for en kremaktig guffe vokser i påfyllingshullet. I tillegg lekker kjølevæsken, ene setet bak lar seg ikke legge ned og setebeltet der har låst seg fast, rusten kryper mot meg fra alle kanter og slitedeler rund baut har vel blitt skiftet flere ganger, men skriker likevel på hjelp til å bli erstattet nok en gang.

Å få en ny(brukt) bil hvor alt fungerer blir derfor luksus. Selv om jeg egentlig helst ville hatt den gamle litt lenger. Spesielt liker jeg fargen, som gjør den gamle Golfen min lett å finne på store parkeringsplasser der de fleste andre biler er hvite, røde eller svarte. Sånn som det ble nå, føler jeg også at jeg ikke egentlig velger å skifte den ut av fri vilje, det oppleves mer som om jeg blir tvunget til det. Likevel, en liten forventning begynner å snike seg langsomt inn på meg etter at avgjørelsen ble tatt, kjenner jeg, sammen med frykten for de månedlige utgiftene som skal dekke lånet. Jeg sitter jo ikke akkurat på mye oppsparte midler, så lån må til. Og det liker jeg ikke. For jeg er pr i dag gjeldfri, og vil gjerne ha det slik. Det gir meg trygghet.

Å kjøpe helt ny bil er ikke et alternativ for meg. Det koster for mye. Jeg er tross alt en fattig og uføretrygdet kunstner. Det er derfor heller ikke et alternativ med en stor, dyr bil, så jeg tenker å nedskalere fra Golf til Polo. Mer trenger jeg ikke. Og siden Golf blir litt dyrere enn Polo, måtte jeg valgt en eldre modell om jeg satset på Golf.  Poloene har jo også vokst de siste årene, og er nesten like store som Golf var for et par tiår siden. Og jeg bor tross alt alene, har sjelden med meg andre enn kjæresten i bilen, pluss kanskje de to ungene hennes fra tid til annen. Men det er helst bare over korte strekninger som til flyplassen eller fritidssysler og slikt. Nå har datteren hennes i tillegg flyttet ut, så det er bare guttungen som bor hjemme og han tar stort sett buss om han skal et sted.

Dagens bilder viser gamle, grønne Golfen min, og en 2013 modell Polo, som er samme type som jeg er på jakt etter. Jeg kunne sikkert klart meg med en UP også, som er modellen under, men LITT bagasjeplass er kjekt å ha.

Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt en diger, flott bil å frese rundt i. En Merce eller Audi eller BMW som kunne gi meg behag og status og alt det der. Gjerne med flere hundre hester under panseret – because I’m worth it. Men jeg trenger det ikke. Like lite som jeg trenger et helikopter når jeg skal på butikken, selv om det hadde vært moro å ha et. I det hele tatt er det mye vi drømmer om og begjærer som vi ikke trenger, og mye vi ender opp med å bruke penger på som vi heller ikke trenger.  I mitt liv og i min hverdag trenger jeg en bil som flytter meg fra A til B, uten at det koster meg alt jeg har. Samtidig trenger jeg en bil som ikke står mesteparten av tiden på verksted og er for dyr å reparere, siden jeg antagelig kommer til å ha også denne til den faller i sammen. Så valget sto mellom VW og Toyota. Men bilverkstedet jeg har brukt i mange år, anbefalte meg å holde fast ved VW, så da lytter jeg til det. LITT råd må en ta imot fra tid til annen.

Dette var dagens blogginnlegg. Det ble ikke så mye om politikk, angst, depresjoner, kunst eller sex denne gangen, men så er det likevel ikke ofte jeg skriver om sex. Noe jeg kanskje burde vurdere å gjøre, så jeg fikk noen flere lesere. På den annen side, så trenger jeg ikke flere lesere, like lite som jeg trenger en stor, dyr bil. Så jeg får fortsette å bruke den lesten jeg har etablert for livet mitt, og også for Vannlandet, kanskje. Og det inkluderer denne type avslutning:

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: