Mye begynner og det meste ender, ved hvem du er.

Litt av hvert å lese på nett i dag. Bobiler skal få lavere bompengeavgift, for at turistene ikke skal la være å komme hit. Og når det er sagt, mener jeg å huske at det har blitt gjort undersøkelser på hvor mye penger bobilturistene legger igjen etter seg, noe som visstnok ikke var så mye, fordi de hadde fylt opp bilene med mat og det de trenger i ferien i hjemlandet.

En kan også lese at i Bergen foreslår de bompenger for vanlige bilister på 225 kr de dagene forurensningen er verst. Ah, det er bare i Bergen, tenker kanskje du. Men alt begynner et sted, uten at det nødvendigvis ender der du trodde.

Og norsk politi vil avlytte telefonene våre, mens Apple nekter å gi FBI en bakdør til sine telefoner. Samtidig kan en lese litt om migrasjon, for jo, det heter ikke flyktningestrøm lenger. Ordet migrant gir jo lang mindre vonde bilder i hodene våre enn ordet flyktning, og derfor mindre dårlig samvittighet, men mer hat og frykt for at noen skal komme og ta godene våre. Om det ligger et bevisst valg bak valg av ord? Tenk selv.

I tillegg til alvorlige ting en kan lese i media, finnes det ting som grenser til det idiotiske. Hvorfor det brukes spalteplass på om vi menn skal ha skjortekraven innenfor eller utenfor genseren, er meg en gåte. Noen blir faktisk betalt for å gjøre jobben med å skrive om slikt. Om de fikk overtidsbetalt for det, skal jeg ikke ha sagt, men politiet har visst funnet en løsning med overtid, slik at de kan svindle til seg litt ekstra, blir det påstått et annet sted. Noe som viser at også politi er som folk flest. Noen er ærlige, andre er kjeltringer. Så får vi bare håpe at det er de ærlige og redelige som får utdelt våpen med kuler i, som igjen er laget for å drepe. Og ikke er som den som sto bak dette dyreplageriet. Noen ganger er det på sin plass å spørre hva folk er laget av.

I går dukket også nyheten om at det er tatt ut tiltale mot en person i Monica saken, omtrent samtidig som politiet blir frikjent i varslersaken. 

Sånn er det. Nyhetsbildet flommer over av saker en kan forholde seg til, eller la være. Noen av dem som forholder seg til det som skrives, finner en i kommentarfelt. Selv om det der går rimelig kjapt å bevege seg bort fra det saken egentlig handlet om, slik at en kan vise seg fram som tilhenger/motstander av Frp eller ikke, og så begynne om flyktninger, alternativt slenge drit til hverandre. Litt som sjimpanser i bur gjør, mener jeg å ha lest et sted. Bare at de gjerne slenger driten mot dem som står utenfor burene og titter inn.

Livet er ikke lett. Det er mye en skal forholde seg til og ha en mening om. Og har du litt problemer med deg selv eller livet du lever i tillegg, kan det kjapt bli slik at en føler for å skjerme seg litt. For ikke å bli overveldet. Her kan du lese hva noen sier om en kobling mellom angst og empati. Og kanskje det er slik som det sies i artikkelen. Skal jeg relatere det til egen erfaring, har jeg i hvert fall en liten følelse av at de totalt angstfrie ikke nødvendigvis samtidig er de som viser mest empati. I hvert fall har de jeg har møtt av folk med psykopatiske trekk vært lite plaget av både angst og empati, slik det har sett ut fra mitt ståsted. Men nå er det heller ikke alt jeg får med meg, siden blikket ofte er låst i retning egen navle.

Og se der, da ble det et lite blogginnlegg i dag også. Med masse røde linker, som jeg ikke forventer at du skal klikke på. Men kanskje du finner én som vekker din nysgjerrighet. Hvis ikke får du klikke på denne om Paradise Hotel.  

Dagens bilde ble inspirert av noen ord i en tekst jeg skrev en gang: "Hva er vel hjem, og hva er vel stjerner?" Det er noen år siden jeg malte bildet, og etter hvert ble det malt over for å gi plass til et annet motiv. Men jeg tenker at i denne flyktningetiden, kan det illustrere et brent hjem, og at hånden ikke nødvendig strekker seg etter lommeboka di, men etter hjelp for ikke å drukne.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Om du i denne sangen tenker på DU som noe i deg selv som du kan kalle EN KJERNE, får den et nytt innhold. For mye begynner og det meste ender, ved hvem du er.