Morsdag er ingen kampdag.

Så var det Valentines Day. Uten at jeg i år løper på butikken og kjøper roser til Min Kjære. Butikken er jo stengt, det er søndag. Nå kunne jeg selvfølgelig kjøpt noe i går, men kjæresten og jeg snakket om det, og fant ut at vi skulle la hele greia ligge i år. Stort sett synes jeg blomster er greit om jeg skal markere dagen, selv om jeg også har tydd til hjerteformede sjokoladeesker og ting jeg har laget. Sexy undertøy hun kan pakke seg inn i slik at jeg kan pakke henne ut, har jeg derimot hold meg unna. Det samme gjelder strykejern. Markeringen av kjønnsroller kan en ta andre dager, om en føler for det, tenker jeg.  

I tillegg til Valentines Day er det Morsdag. Så mange mødre får antagelig hjemmesnekra kort fra sønner og døtre, laget i barnehage eller på skole. I tillegg til kaker og blomster og annet, og kanskje frokost på senga. Min mor er død, hun døde i 1991, kun 58 år gammel, så morsdag har for meg nå blitt en dag til ettertanke mer enn feiring.

Da jeg gikk inn på Facebook i dag, lå det et bilde av moren min der, som den ene søsteren min hadde lagt ut. Og det føltes rart å se henne.  Det føles også rart å se på hopprennet i Vikersundbakken som foregår denne helgen, for ved siden av foten av bakken ligger Heggen Kirke, og gravplassen der min mor, bestemor og bestefar er stedt til hvile, i tillegg til en niese og en svigerinne.

Å ha et forhold til våre foreldre oppnår vi alle. Om vi ikke blir etterlatt på ei trapp mens vi er små. Å ha et forhold, sier likevel ikke noe om forholdet. Det kan være godt, eller det kan ende opp med å være utfordrende å vokse opp med. Og jeg tenker at i dag er det mange som kjenner på flere ting enn det som kan kobles til hyllest. Både fordi det er Valentines og på grunna av Morsdag.

Valentines er ikke helt det samme om du er ensom og alene, som når en eventuelt er nyforelska og ser det meste gjennom et rosa slør. Og morsdag er ikke det samme for alle heller. For noen vokste opp med utfordringer og ble trykket ned, neglisjert eller brukt, der andre vokste opp med kjærlighet og ble løftet opp og fram. For de som ikke har eller hadde et godt forhold til sin mor, vil det nok derfor føles litt todelt å skulle markere dagen. Akkurat som når noen som ble misbrukt som barn, må forholde seg til farsdag. Det kjennes kanskje ikke ut som en dag til å feire, men slike dager fører nødvendigvis ikke kun med seg sinne. Det kan følge med like mye sorg. Slik er det for alle som opplevde savn eller vokste opp i mer eller mindre dysfunsjonelle familier, og må leve livene sine med erkjennelsen av dette, iblandet alt annet som livet tilbyr. Livet kommer i pakker.  Og i disse pakkene ligger også ambivalensen.

Du skal hedre din far og din mor, sies det. Og enkelte fedre og mødre forventer nok at de blir gjort litt stas på når det kommer til dager som dette, selv om barna ikke ble gitt kun det de nødvendigvis hadde bruk for. I et innlegg for noen dager siden, skrev jeg om at barn må få lov til å eie sin egen historie. Det vil si at det ikke er opp til foreldrene å korrigere det barna minnes. Selvfølgelig er det greit å rette på et årstall, men det barna føler og følte, skal en ikke heve seg over, nedvurdere eller fortelle er feil. Det beste er om både barn og voksne kan både lytte og fortelle, og akseptere hverandres følelser og minner.  Om minnene ikke er knyttet til ting som alltid vil være uakseptabelt.

Det er morsdag, og Valentines. Det vet vi hva er. Vi vet også hva det ikke er. Og en av tingene det ikke er, er en kampdag. Det finnes dager som passer langt bedre til å markere seg og sine følelser på enn dager som i dag, julaften, eller andre merkedager.  Enten markeringen kommer som direkte skyts, eller har et passiv aggressivt anslag, i form av å overse noen, for å straffe. Så kanskje det går an å se forbi det vanskelige litt, om bare i de minuttene det tar å drikke en kopp kaffe og spise et kakestykke eller ta en telefon, og så heller ta opp det vanskelige en annen dag. Det vil si å bruke denne dagen til å markere det en mor eller kjærest er, og ikke hva hun gjør, gjorde eller burde ha gjort. Det meste har et mangfold i seg - kjærlighet, hat, latter, sinne, jubel, sorg.  Og det er opp til oss å forsøke på å romme det. Slik vi gjerne ønsker at noen skal romme hele oss.

Dagens øverste bilde viser en tegning jeg gjorde av fine kjæresten min Beate for et par år siden, bilde nummer to viser et bilde jeg lagde til Beate en annen Valentines day, bilde nummer tre viser Heggen kirke ved bunnen av Vikersundbakken, og det siste bildet viser et foto av moren min. 

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: