Da jeg våknet i dag, var det minus sju kalde ute. Men nå
skinner sola over nærområdet, så tempen stiger vel litt utover. Jeg har uansett
ikke tenkt meg ut, for lungene er ikke glade i kulden. I det hele tatt er det
mye lungene mine ikke er glade i. Sigaretter, for eksempel. Selv sluttet jeg å
suge i meg skiten for mange år siden, men det hender jo jeg møter på folk som
nyter kistespikerne enda. For eksempel utenfor døra ved diverse butikker. Og
det liker jeg ikke, for det skjærer i lungene om jeg må puste inn møkka når jeg
skal ut eller inn der.
Men det er ikke kun lungene mine som ikke liker røyk. Andre
ting som ikke liker røyk er hjertet mitt. Og ditt. I det hele tatt er det mye
hjerter ikke liker. For mye fett, for eksempel. Og for mye rævsliting, sofa og
inaktivitet. Mens levra og slike ting liker ikke bøtter med alkohol spesielt
godt. Alt dette kan vi dø av. Men dø skal vi jo uansett. Ingenting å gjøre noe
med det. Det eneste vi kan påvirke er eventuelt når det skal skje. Uten at det
betyr at du automatisk blir nitti om du kutter røyken og en smule på fløtesausene.
Men litt gevinst er det nok å hente likevel. Det finnes mange fjellvegger en
kan kjøre i, men en trenger ikke å lukke øynene og trykke ned gassen framfor
alle. Bare for å komme fortest mulig fram.
I tillegg til hvordan livsstilen vår kan påvirke kroppen og
hvor lenge og bra vi lever, påvirker den de vi er glade i. I tillegg påvirker
den lommeboka. Om vi alltid skal ha det som gir mest status, er finest, dyrest
eller smaker aller best, ender vi enten opp med få men dyre goder, alternativt mange
goder og stor gjeld. For enkelte blir gjelden så stor at den påvirker
livskvaliteten påtagelig, i form av bekymringer. Noe mange nok føler på i disse
tider, når arbeidsløsheten stiger, og livet tar en ny retning. Da kommer
bekymringene sigende. Gjerne om natta og stjeler søvnen. Og bekymringer kan
påvirke hjertet, men også psyken. Psyken vår er viktig.
Føkker psyken seg, er det lite hjelp i å ha en Mercedes du
betaler tusener i avdrag på hver måned. I stedet blir det andre ting som kommer
i fokus. Om ikke strategien ender opp med at en forsøker å kjøpe seg fri fra
det en føler, shoppe, shoppe, og teppebombe leiligheten med stadig nye
sofaputer, Carpe Diem og Always kiss me god night dekaler, ny telefon og ny
telefon og ny telefon og et nettbrett eller to pluss større tv, i tillegg til å
røyke og ete seg fri fra det en tenker og føler. Alternativt slå seg fri,
kjefte seg fri, pule seg fri, løpe seg fri, vaske seg fri, putte_alt_i_små_bokser,
kategorisere_og_fargekode_det_som_er_innenfor_ rekkevidde_seg_fri, kutte seg
fri eller ruse seg fri eller be seg fri. Uansett blir det kun et friminutt. En
liten forskyvning av fokus, før virkeligheten siger inn over en igjen og en må
ty til fluktmuligheter nok en gang. Og igjen.
Og igjen. Som i et mønster. For mønstre finnes i mer enn sofaputer, tapeter eller gardiner. Skal en rette opp problemer med psyken, må det annen lut til enn friminutt. En
må kanskje til og med lære seg til å leve med det en føler, tenker, omgir seg
med og er. Noe som kan være vanskelig, men ikke umulig.
Om en likevel går for det å leve med seg selv og akseptere
tingenes tilstand, betyr ikke det at en trenger å resignere på alt her i livet.
For min egen del klarer jeg godt å skrive blogg, selv om lungene mine ikke
liker å gå ut i minusgrader. Selv om jeg lever av en liten trygd, klarer jeg fint å holde
kontroll over økonomien min, og selv om jeg har sosial angst klarer jeg å sette
pris på barnebarnet mitt, eller på en tv-kveld med god mat sammen med
kjæresten. Slik som i går, da det var fredagsløypa som skulle følges. Og med god
mat mener jeg ikke indrefilet eller rype. Det går an å gå for ting nedenfor
øverste hylle og likevel få en fin kveld. Så i går lagde jeg ovnstekt megapannekake med bacon til oss i stedet for den sedvanlige tacoen, noe også bonussønnen så
ut til å like.
Når det kommer til dette med samvær, blir ikke det bedre av
å ha en Mercedes stående på tråkka, enn min lille Golf. Maten smaker ikke bedre
av å ha en kjempedyr komfyr, og samtalene får ikke mer verdifullt innhold av å
bevege seg kun på glatte og støvfrie overflater. Det blir heller ikke bedre om
en hele tiden vrøvler i fylla, avbryter samtaler fordi en må ut for å røyke, sjekke
telefonen og FB, eller av å vaske hele huset i reklamepausene fordi det en føler plutselig popper fram igjen. Samvær blir best av nærhet og tilstedeværelse
og åpenhet, iblandet litt omsorg og respekt for hverandre. Og slike ting er
ikke avhengig av hverken størrelsen på lommeboka eller av at en er perfekt sett
utenfra.
Det er lørdag, og dette var tankene som dukket opp i meg denne
formiddagen. Om det er noe poeng for andre at jeg satte ord på dem, vet jeg
ikke, men jeg kjenner at det er et poeng for meg å gjøre det likevel. Stort
sett skriver jeg mer til meg selv enn til andre. For meg er det å sette ord på
ting som et kart. En veiviser, som sier hvor jeg kom fra og hvor jeg bør eller
ikke bør gå, i livet i tankene og i verdigrunnlaget mitt. Men vi har alle et
slikt kart tilgjengelig i oss. Du også. Og det behøver ikke å være likt mitt. Så
får det være opp til hver enkelt om en vil følge det som er sitt, eller kjøre i
blinde og risikere å havne i fjellveggen. Ta noen reelle valg. Kanskje finne en mellomting mellom å ta av som en nyttårsrakett eller hive seg på havet. Litt våte på beina blir vi alle uansett, men vi trenger ikke å overgi oss til nærmeste myr bare fordi den ligger der.
Dagens bilde viser at til og med en tom pappeske kan være av verdi.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar