fredag 22. januar 2016

Små gleder er også gleder.




For tiden sover jeg dårlig. Og det er kipt. Det er mye som er kipt. Krig, for eksempel - kjempekipt. Trafikkulykker også. Eller hemoroider. Det er bare ræva. Men det er jeg heldigvis ikke plaget med, så sånn sett har jeg kanskje grunn til å være lykkelig. Ikke er jeg flyktning heller. Ikke bruker jeg bleie eller må mates med sonde. Og ikke er jeg arbeidsløs. Jobben forsvant for mange år siden, da jeg ble ufør. Så det toget har gått. Uten at det i praksis betyr at jeg ikke lager kunst mer. Jeg er bare ikke avhengig av å selge det jeg lager lenger. Så der er jeg også heldig. Jeg har en frihet til noe. Ingen grunn til å klage, med andre ord, men nok av småting å være lykkelig over.

I dag våknet jeg klokken seks, men lå og drøyd’en til halv åtte. Da sto jeg opp og lagde meg kaffe og havregrøt. Havregrøten skyldes noe jeg så på tv, om at havre er bra mot kolesterolet. Ikke at kolesterolet mitt er så veldig høyt, men det har nok ikke vondt av bli lavere likevel. Det er noe med det der å leve på grensen og håpe på det beste som ikke er nødvendig. Akkurat som når en kjører bil. Sikkerhetsmarginer er mange ganger mye bedre å satse på enn adrenalin og spenning eller det å hele tiden skulle dekke øyeblikkets begjær. For meg minner for mye adrenalin kjapt om angst. Det vipper over fra å være sitrende spenning til sitrende uro.

Jeg liker ikke uro. Men jeg lever med det. Ofte. Den setter seg i kroppen som en fysisk tilstedeværelse. Og ofte kommer den av helt dagligdagse ting. Som for eksempel etter at jeg har spist. Helst etter middag. Og da mener jeg ikke å si at jeg sliter med anoreksi eller andre spiseforstyrrelser, men vanskelige minner og erfaringer som sitter i kroppen fra tidligere tider trigges i blant av måltider og gir meg angst. Og en følelse av sorg. Spesielt om jeg blir litt for mett.  Så jeg forsøker å ikke spise for store måltider. I det hele tatt er det mye jeg forsøker å gjøre for at angsten ikke skal vokse. Selv om det kanskje oftest ender opp med forsøk på å gjøre minst mulig. Mest er ikke alltid best, med andre ord. Ikke her i gården. I stedet er det slik at små gleder derfor ofte får stor plass og verdsettes. Noe jeg synes er greit. Og berikende. Små gleder undervurderes lett av folk flest, tror jeg, og havner i skyggen av de store drømmene, opplevelsene, savnene og vondtene. Men løfter en de små gledene opp og gir dem himmel nok, kjenner en at de er ganske greie å ha, tross alt.

Som for eksempel nå om dagen. Når angsten og tungsinnet er litt mer tilstede enn ellers. Da er små gleder greie å ha. Som at kulda har begynt å trekke seg tilbake. Og antagelig vil ta snøen snart, slik at jeg ikke blir stående og spinne i motbakkene på glatta. Jeg kjenner at tanken på mildere vær gjør meg godt. Og det at jeg er i stand til å kjenne på noe godt, er også en liten ting å være glad over, synes jeg. Som jeg ikke ødelegger bare fordi jeg ikke har råd til å reise til syden om vinteren. Om en lar alt en har bli ødelagt av det en ikke har eller gremmes over, ville en fort komme ut og kjøre. For eksempel smakte morgenkaffen min utmerket, selv om jeg ikke har en tjener til å lage den for meg, leiligheten min ikke er 400 kvadratmeter eller skrivebordet mitt ikke bærer fire pc-skjermer som er seriekoblet. Det gjelder å skille mellom ting, og ikke la alt ende opp som ei suppe en lett drukner i. Kaffe er kaffe uansett. Akkurat som kjærlighet er kjærlighet. Kjærlighet blir verken bedre eller vakrere om du kler deg i dyre Kari Trå klær, i stedet for noe litt rimeligere. På samme måte som at du ikke blir vakrere av å speile deg i et dyrt speil enn i et billig. Jepp, sånn er det. Tro meg eller la være. Men bare forsøk, skal du se.

Det som likevel er viktig, er hvem du speiler deg i. Om du speiler deg i noen som vil deg vel og ønsker å løfte deg, blir livet langt bedre enn om du speiler deg kun i dem som har noe du ikke har, eller som forsøker å skape en illusjon av å vokse selv gjennom å holde deg nede. Er det slike som de sist nevnte speilene du har i hverdagen din, bør du finne deg noen nye. For de positive speilene finnes. I form av mennesker, ting og verdier. Du må bare bruke dem riktig. For eksempel kan denne bloggen være et speil. Den kan får deg til å se noe i deg selv. Enten i form av gjenkjennelse, eller det motsatte. Uansett blir det du sitter igjen med som en definisjon av deg selv. Om du ikke er mest opptatt av å definere meg. Men akkurat det er litt bortkastet tid. Slik defineringen av andre mennesker gjerne blir, om en glemmer å se seg selv samtidig. Så der har du den, det gjelder å ha tunga rett i munnen, for det er mye en kan fokusere på. Livet handler ikke kun om å rakke rakke ned på andre mens en opphøyer seg selv. Samtidig handler det heller ikke kun om gleder eller salig oppofrelse. Men så handler det heller ikke kun om å gremme seg. Eller lide. Eller dyrke helter eller ideologier uten å stille spørsmål ved dem samtidig. Det gjelder å se på helheten. Og hva en tillater seg.  Noe som i blant kan oppleves som vanskelig. Å være folk er ikke for amatører.

Dagens bilde viser et lite glass jeg arvet etter min mor. Glasset er en del av et større sett som hun fikk i bryllupsgave. Å ta meg en liten whisky i dette glasset en gang i blant, er for meg en liten glede. Større enn det trenger ikke gleder alltid å være. 

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:





4 kommentarer:

  1. Gjenkjennelse, gjenkjennelse og takk for fokus på de gode små ting. God bedring også !

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Synnøve.

      Så flott at du fikk noe ut av skribleriene mine.

      Det er viktig å se de små gode tingene også. De blir i blant livbøyene i livet. Uten dem er det lett å drukne i problemer og selvmedlidenhet, bitterhet eller lignende ting, om hverdagene krever litt for mye.

      Ha gode dager sørpå.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Som kjærlighet er kjærlighet, er små gleder gleder. Og dem kan man ikke få for mange av. De små kommer oftest. Omtrent som hverdager.
    Ha en rekke gode hverdager. Dem er det flest av.
    En liten vinterlig klem, helt uten hålke.

    SvarSlett
  3. Ps. Nydelig glass. Skulle ønske jeg hadde maken.

    SvarSlett