mandag 11. januar 2016

Døden.



Slutten kommer til oss alle. På et eller annet vis. Akkurat når, vet vi heldigvis ikke. Men noen regner med at den ikke kommer på lenge enda, andre vet at den kommer snart, og atter andre tenker ikke spesielt mye på når den kommer i det hele tatt. Som om de er udødelige. Det eneste de fleste innerst inne likevel vet, er at døden kommer. Og i disse dagene kan en lese at David Bowie er død. Vi kan også lese at Bård Breivik er død. To store kunstnere. Og med store kunstnere mener jeg at de lagde kunst som ble definert som god. Hvordan de var som mennesker, vet jeg ikke.  Der har jeg kun hva media formidler å forholde meg til. Og en kan ikke henge seg opp i alt en leser der.  Ikke alle store kunstnere er like glade i å dele sin private side heller, og vil neppe vise fram hele spekteret av seg selv. Og det har jeg ikke noe problemer med å forstå. Noen ganger er det slik at det er et menneskes gjerning som teller mest for oss.



For dem som er i familie eller tett på den som dør, blir det likevel mennesket som gjerne teller mest. Og det gjelder ikke kun om den avdøde var kunstner eller kjent av andre årsaker. Slik er det derfor også når noen tar livet av seg. Og noen gjør det. Antagelig flere enn vi tror. Plutselig er de bare borte, uten en eneste notis i avisen. Her er en artikkel som sier at så mange som 20-30 unge menn  tar livet sitt i Norge hver måned. Og det er sjokkerende mange. Det er heller ikke slik at alle som tar livet av seg har en psykisk lidelse, kan en lese samme sted. Noe en jo lett kan tro at de har. Vi tror jo kjapt mye om selvmord, men vi snakker ikke mye om det. I det hele tatt snakker vi ikke mye om døden i det hele tatt, har jeg følelsen av. Hva folk flest tenker i mørke natten, aner jeg ikke, men selv tenker jeg en del på den, også om dagen. Og jeg er så heldig at jeg i tillegg kan nærme meg temaet sammen med kjæresten min, uten at det blir altfor ubehagelig. Jeg kan også nærme meg temaet i kunsten jeg gjør. Så sånn sett er jeg kanskje heldig. Det kommer vel an på øynene som ser.





Jeg mener å ha hørt at flere folk dør midtvinters enn på andre tider av året. Om det er sant, vet jeg ikke, men i min familie har det vært slik. Så når tiden nærmer seg jul, blir jeg lett litt på vakt om telefonen ringer og det viser seg at den som ringer er noen som ikke ringer så ofte. Antagelig er det ingen grunn til uro, men det er rart med det. En ser ofte sammenhenger og mønstre der det egentlig handler om tilfeldigheter. Og gjerne i forbindelse med frykt. Litt som når en utlending gjør noe vi ikke liker. Da blir kjapt alle utlendinger dømt i samme slengen. Og sånn er det på mange felt. Vi trenger ikke å gå til innvandrerne for å se det.

Og da har jeg vel spredd nok lys og glede for denne gang, så nå runder jeg av. Dagens bilder viser noen elementer fra utstillingen innerst.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link, to videoer av Bowie:







4 kommentarer:

  1. Akkurat lest og tenkt litt, og kommer nok til flere tanker tenker jeg.
    Lazarus-videoen er sterk...
    Bowie er jo nesten udødelig... Ikke sant?
    Ha god tirsdag !

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg så videoen tidligere, men den fikk et nytt element nå.

      Om Bowie var forgjengelig, så vil nok musikken og minnet om han leve en god stund, tenker jeg. Lenger enn det går det nok ikke å trekke dette med udødelighet.:)

      Ha dager i snøen.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Hm, fint innlegg. Kan føye til Berge Furre. En kunnskapsrik og respektert mann, også av de som var sterkt uenige med han, som f.eks. Willoch.
    Fin uke til deg Bjørn -

    SvarSlett
    Svar
    1. Så at Berge Furre også sa adjø. For oss som husker han, var han en fascinerende mann.

      Så får vi bare håpe at ingen kommer med den der om at de beste går først, for det betyr jo at de som ikke går er bare annensortering. Jeg kjente en gang en kar som mistet tvillingbroren sin ganske tidlig, og hele barndommen måtte han leve med slike utsagn på bursdagen sin, pluss sånt som at tvillingbroren var for god for denne verden, så Gud hentet han hjem. Ikke lett å leve opp med slikt.

      Ha en fin dag, gamle ugle.:)

      Bjørn

      Slett