onsdag 16. desember 2015

Og hvem faen er Josef K?




Det går mot jul. Og det har gått fort. I mitt hode er det ikke lenge siden løvet ramlet av trærne. Fordelen med at tiden går kjapt, er at snart er sommeren her igjen. Det ultimate hadde likevel vært at opplevelsen av høst og vinter hadde vært unnagjort i løpet av ei uke eller to, mens sommeren i stedet hadde vært en god del seigere i draget. Men slik er det ikke, og det hjelper lite å drømme. Så tiden slentrer eller løper som den selv vil, og spesielt raskt løper den rett før den treffer kjerringa på julekvelden. Men her er det meste under kontroll. Det gjenstår et par gaver og innkjøp av ribbe og pinnekjøtt, men det skulle la seg bringe i havn uten de altfor store utfordringene. Og etter det er det bare å lene seg tilbake og flyte gjennom romjula og nyttår. Iblandet alt det julen innebærer av mat, fridager, fellesskap med de som lever, og sorg over de en måtte savne. Og på nyåret får vi nye medlemmer ved atelieret hvor jeg arbeider. Tre stykker. Og det skal bli kjekt. Det gjør alltid noe med dynamikken når det begynner noen nye.

Ellers hadde jeg ikke tenkt å skrive så mye i dag. Dagene går og jeg går med dem. For tiden tester jeg ut litt nye teknikker på malefronten, og synes det er ganske spennende og inspirerende. Trikset er å legge bort alt som minner om prestasjonspress, og i stedet prøve å leke litt. Det en leker jo ikke resultere i noe stort. Om det ikke funker kan jeg i dette tilfellet bare male over det igjen, og gjøre noe annet. I blant er det slik at det er prosessen som er det viktigste. Selv om Josef K kanskje ikke ville vært enig i dét utsagnet. Og hvem faen er Josef K, tenker kanskje du nå.

For et par dager siden laget jeg sitronsnipper. Ingen stor kunst dét, kanskje. Kort fortalt er det boller med sitron og smørfyll, og perlesukker på toppen. Den prosessen var også grei, men resultatet kanskje viktigst, tross alt. Og nå har jeg noe godt å sette tenna i en stund framover, om jeg skulle bli fysen utpå kveldingen.  Og det blir jeg nok. Det skal ikke stå på det.

Dagens bilde viser et av brettene med bakverk. Jeg lagde to.

For et par dager siden fikk jeg en privat melding på FB fra en dame som sliter med angst. Hun leser bloggen min, og fikk lyst til å fortelle meg at hun for første gang hadde klart å gjennomføre noe som var ganske vanskelig for henne. Sånt gjør godt å få oppleve. Både for henne og for meg. For hennes del i form av en stor seier, og for meg fordi hun følte at jeg var verdig å få ta del i den gode nyheten.

Og med denne lille hverdagsskildringen fra Vannlandet, runder jeg nå av for denne gang. Dagens planer er en rusletur med kjæresten for å bruke ben og lunger litt, kanskje blir det også handling av julegave til barnebarnet. Og får jeg lyst, løper jeg kanskje i gang en fiskegryte så jeg har til middag noen dager framover. Det begynner å minke på lageret i frysen. Akvariefiskene mine burde vel også få litt rent vann. Det er mange kanskje knyttet til denne dagen, med andre ord, men det er kanskje like greit i blant.

Og helt til sist: 

Josef K er hovedpersonen i Kafkas Prosessen.

Ha en fin dag.

Bjørn


Dagens link: 


8 kommentarer:

  1. Hei Bjørn, sitronsnipper har jeg aldri hørt om. Josef K. derimot er kjent for meg ja.
    Ønsker deg fine førjulsdager -

    SvarSlett
    Svar
    1. Hadde ikke hørt om snippene jeg heller, før jeg kom over oppskriften. Jeg lagde mine glutenfrie, men den opprinnelige oppskriften finner du her:

      http://trinesmatblogg.no/2012/09/05/sitron-og-kardemommesnipper/

      Jeg hadde forresten deg i bakhodet da jeg la ut dagens link. Tenkte at dette antagelig var noe du kunne relatere deg til.:)

      Ha gode dager.:)

      Bjørn

      Slett
    2. Hei igjen, kan relatere til både Kafka og Jussi. Så det var et treff. Lytter til forskjellig musikk da, alt etter behov.

      Slett
    3. Kunst blir best når det er lov med variasjoner.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Ja, det var det jeg tenkte da jeg så tittelen. På Kafka og han som venter og venter og venter på at saker og ting skal få noen mening... sånn enkelt sagt. Var en gang på fødestedet til forfatteren. Lite hus. Tenker at jeg har fotografiene på en eller annen cd et sted. Det kan være tiden for å flytte data over på minnebrikker eller den eksterne harddisken før de blir borte. Ja, så da fikk den teksten din meg til å tenke på det jeg har gjennomført i det siste som er vanskelig for meg. Sånn er det noen ganger. Det er forresten jul snart, og jeg har bare handlet to julegaver så langt. Ser det er nattåpent i Kristiansand i dag. Så da vil timene vise om jeg rusler til byen. Det vil si busser. Har solgt bilen og opplever en ny tilværelse uten...
    Takk for teksten !

    Synnøve

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke verst at du koblet det til Kafka.:)

      Å ta vare på gamle bilder burde være lettere nå, når alt er digitalt, men det er det likevel ikke. For i stedet for album har vi pc-er og telefoner som kræsjer. Eller bildene ligger lagret på steder vi ikke husker lenger. Ikke er det spesielt hyggelig å dra fram den eksterne harddisken under et kaffebesøk heller. Var koseligere å bla sammen i et album.

      Her har jeg kun to julegaver igjen. Barnebarnet og kjæresten. Men det går seg nok til.

      Håper livet er bra i Kristinsand, ene datteren min bor der.:)

      Alt godt fra Bjørn.:)

      Slett
  3. Så hyggelig at du fikk ta del i noens gode nyheter. Det er en tillitserklæring, så det forstår jeg at du blir glad for! Synes det er imponerende hvordan du ligger frempå med juleforberedelser.
    Molly :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Molly. Det er alltid hyggelig når noen føler for å dele ting med meg. Det gir meg følelsen av å kunne brukes til noe. Og det er jo alltid bra.:)

      Når det gjelder det med å være frampå med juleforberedelsene, så handler nok det mye om at det ikke er så mye å gjøre. Kjøpe noen gaver (i dag ble jeg ferdig:), pynte treet, lage litt mat og nippe til akevitten, that's it.:)

      Lykke til med dine egne forberedelser. De er sikkert mer omfattende enn mine.:)

      Bjørn

      Slett