Noen små romjulstanker.

Og så kom den &¤%¤»»# snøen. Da jeg våknet grytidlig i dag, sånn ca halv ett på formiddagen, var det hvitt ute. Og nå, ca kvart på to, glimrer fremdeles brøytebilene med sitt fravær her jeg bor. Eneste trøsten er at snøen nok ikke blir liggende så veldig lenge, om en skal tro det som står i avisen.

Men det var nå det. Inne har jeg det varmt og tørt og det blåser lite, utover luften som måtte settes i bevegelse av de små puffene og rapingen som skyldes fordøyelse av all julematen jeg har stappet i meg de siste dagene. Så jeg får bare roe ned og nyte det som nytes kan. Egentlig skulle jeg vært over hos kjæresten for å spise litt ribberester fra i går, men det ser ikke ut til skje. Jeg har en bakke her jeg bor, som går fra utfor når jeg drar ut, til motbakke når jeg skal hjem igjen, og den kan være utfordrende å komme opp. Til gjengjeld har jeg utsikt over sjøen og hustakene nedfor meg her jeg sitter og skriver romjulsblogg, så alt har sine forskjellige sider. Få opplevelser er så absolutte at de er fullstendig ensidige. Men det skal jeg komme tilbake til.

Hos deg har det nok også kommet til romjul. Og om du har feiret julen, har det kanskje endt litt ribbe, pinnekjøtt, reinsdyr, torsk eller andre tradisjoner mellom tennene på deg, i pausen mellom marsipan, nøtter og julekakefråtsingen. Selv føler jeg magevolumet har økt betraktelig. Og det skjedde fort. Så kjapt at allerede førstedag ble det for utfordrede å få på seg dressbuksa. Men hallo, hvem er ikke glade for å slippe dressbukse uansett. Vi ble ikke alle født inn i mellomledersiktet eller meglerstanden, like lite som vi alle ble født med ski på beina.

Med jul følger det gjerne gaver. Og det igjen medfører nok for de fleste litt spenning, glede eller skuffelser. For mitt vedkommende fant jeg kun fine og artige overraskelser som jeg kunne leve godt med bak det glansede papiret og fargerike bånd. Eneste lille utfordringen var en hettegenser jeg fikk fra døtrene mine. Selv om jeg ikke går med dress til daglig, så er jeg heller ikke på hettegensernivået. Og attpåtil var den den lys grå. Hallo, jeg går i svart. Alltid svart! Men etter å ha prøvd og tittet i speilet og funnet ut hvordan hetta skulle legges når ytterjakka kom på, ble det slett ikke verst. Så nå blir det en ny stil på bestefar framover - oh yeah, motherfucker. For det stoppet ikke der. Jeg fikk også en ulltrøye til å ha nærmest huden. Blå. Himmelblå!  Og kjøkkenredskaper i regnbuefarger! Så dette blir moro. Jepp, det føles faktisk litt greit at ikke alt skal være svart lenger. Så får jeg heller ta jobben med å skille skittentøyet mitt etter fargeskalaen. Uff, alt en skal måtte klare for å henge med på motefronten.

Jeg håper du også fikk en fin jul i år. Hos oss har dagene fram til nå blitt fylt med familieselskaper, men også mye tid for kjæresten og meg i tosomhet. Og det har gjort godt. Plutselig fikk jeg både tid og rom til å kjenne på gode følelser, som lett blir lagt litt på vent, når hverdagens kvernsteiner langsomt, men sikkert maler så mangt til støv. Det å være to voksne sammen og kunne føre voksensamtaler uten avbrytelser er noe vi alle trenger, om vi er over puberteten. Alt blir så rolig og stressfritt oss i mellom når vi er alene, og ingen timeplaner hyler etter oppmerksomhet. Selv om jeg stresset litt i går, da det var tid for sprø svor på ribba. Men det var helt unødvendig stress, for svoren ble sprøere enn den psykeste, og var nok den mest vellykkede ribba som ble servert i dette vårt vinterkledde land denne jula, med god margin. Så der har du meg, jeg er ikke bare gangsta i hettegenser, jeg fikser ei ribbe også – yo, man!

Utenfor har noen barn begynt å leke i snøen nå. Og jeg kan høre frydefulle hyl og latter. Så snø har også denne siden ved seg. Ikke skiller den mellom folk heller, for disse barna kommer ikke fra Gol eller Kirkenes eller Bærum, de er mørke i huden og kommer opprinnelig fra Eritrea. Og faren deres har dradd fram snøskuffa, ser jeg, så da blir det framkommelig utenfor døra også. Sjøl har jeg ikke lenger pust nok til den jobben, så det er godt noen andre har det.

Klokka har blitt halv fire, og det begynner å mørkne ute. Det følelse litt merkelig, siden det bare er tre timer siden jeg sto opp. Brøytebilen har jeg ennå ikke sett noe til, men den kommer vel etter at regnet har fjernet det meste av det hvite teppet om en dag eller to. Gjerne på natten, slik at jeg vekkes. Natten gir jo overtidslønninger. Og er snøen borte kan en jo alltids pøse på med litt salt, bare sånn for sikkerhetsskyld. Merkelig at det skal være så vanskelig å få det til når det virkelig trengs.

Snø eller ikke snø, jeg vil ønske deg noen fine dager resten av denne romjulen. Enten du er frisk eller syk, har smerter, sorg, lengsel, fortvilelse eller angst du kjenner på, så håper jeg det blir rom til noe som føles bra for deg også. Det ligger jo gjerne der til anvendelse, om enn litt stille og bortgjemt innimellom det som kanskje roper høyest.

Det  øverste bildet er tatt av yngste datteren min, og er fra en tidligere jul, da vi måtte stå en stund og vente, for så å kjøre kolonne over fjellet. Bilde nummer to er det samme datter som har tatt, motivet er fra huset vi en gang hadde, og viser grillhytta på verandaen vår. I dag er huset og grillhytta long gone, og jeg selv bor i en liten leilighet alene, etter at ungene mine flyttet ut herfra og etablerte seg på egenhånd. Slik går det i blant for noen og en hver. Det er likevel viktig å huske på at en forandring ikke må føre til noe dårlig, selv om det kan gjøre vondt når en står midt oppe i den. For mitt vedkommende føles det i dag som et lykketreff at det gikk slik det gikk. Ungene mine står nå støtt på egenhånd, jeg selv har funnet fram til nye rom i og rundt meg selv, jeg har har begynt å male, blitt bestefar og har vært sammen med fine kjæresten min i snart ti år, og hvem faen trenger egentlig grillhytte.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: