Nakenkalendere, transpersoner, Bruce Willis og andre riddere.

Klokka er ti på formiddagen, men fremdeles er det ikke lyst ute. Inne, derimot, er det ikke så verst. Mens nyhetsbildet, det har også noen forskjellige opplevelser ut ifra hvor du står. Noen av dem mørke, men ikke alle. Blant annet kan du lese at Nakenkalenderen til Pirelli som er kjent for foto av lekre kvinner uten for mye klær, går nye veier. Om alle bilmekanikere verden over er lykkelige over den vrien er kanskje diskutabelt, men det driter jeg glatt i. Kvinnfolk er tross alt mer enn ei lekker bløtkake vi kan stikke en finger eller hva vi har for hånden i, for så å slikke i oss kremen. Uten at jeg skal gå nærmere inn på dette med krem og slikking denne gangen.

En kan også lese at Frp fosser fram på en meningsmåling nå. Selv om 5,5% i mitt hode gir litt andre assosiasjoner enn en foss, men desto klarere bilder av at det har lurket seg fram en del fremmedfrykt fra noen mørke kroker, som nå får enkelte til å tro på Nissen, eller på at de som faktisk sitter på regjeringsmakten og regulerer flyktningestrømmen skal redde oss fra sine egne valg og beslutninger med alle løftene sine. Litt på samme måte som når de hevder at de skal verne om de små, og fjerne bompenger. Noe som nok ikke ser ut til å gjenspeile virkeligheten, men nå er det ikke sikkert at det virkeligheten alle er interesserte i. For virkeligheten kan være rimelig fjernt fra populistiske løfter. Noe de stomiopererte nå får kjenne på kroppen, siden støtten til hjelpemidler blir fjernet for denne gruppen. I hvert fall om du ikke har god råd i utgangspunktet, kan dette bli en utfordring. Har du godt på bok, betyr det mindre. At biler til rundt et par millioner nå blir billigere hjelper nok heller ikke om du er for eksempel en barnefamilie med gjennomsnitts eller mindre lønn, mens de som har godt med grunker gnir seg nok i hendene. Så der har en ivaretagelsen av grasrota i praksis. Jeg blir nesten litt forundret over hvor blinde enkelte er, når de fremdeles tror på løfter, og ser fullstendig bort fra det som faktisk skjer rundt oss. Ikke minst i forhold til ting som holdninger og kjerneverdier jeg trodde var rotfestet i oss. Her kan du lese et hjertesukk fra en mann og far.

Mer enn dette skal jeg ikke skrive om ting rundt meg. Og inni meg skjer det heller ikke så mye det er verdt å skrive om. Den lille forkjølelsen jeg fikk er på vei ut, og på det mentale plan står det heller ikke så verst til. I går gikk Die Hard 4 på tv, og det fikk meg til å smile. Det er ingen som kan lide så maskulint og oppofrende som Bruce Willis, og samtidig glorifisere Uncle Sam og cowboyer og maktbruk. For cowboyer står sterkt i den amerikanske folkesjela. Selv om det kanskje ikke inkluderer alle som beveger seg over lerretet i Brokeback Mountain. Noe som likevel er en antagelse fra min side, for jeg har ikke sett filmen og har lite omgang med cowboyer generelt. Så utsagnet støtter seg kun på en forestilling om at koblinger mellom cowboyer og homofili kan falle noen tungt for hjertet. Men verden går jo framover, så holdninger forandres. Og nå kan en lese at transpersoner i Columbia får anledning til selv å velge hvilket kjønn de vil kobles til i offisielle dokumenter. Når det samme skal skje i Norge er vanskeligere å lese seg til i dagens situasjon.

Det er ikke alltid det er så mye å smile av, men både dette fra Columbia og filmen med Bruce Willis fikk munnvikene mine til å heve seg litt fra sitt noe halvdaue, men stødige sideleie i går. Og det gjorde godt, en sen nattetime før jeg gikk og la meg, merket jeg.

Godt er bra. Også for smakløkene. I går forsøkte jeg meg i mangel av krem på Arme Riddere. Sånn er det, alt til sin tid. Denne gangen endte jeg med å steke ridderne med ost på begge sider til slutt, slik at de fikk en myk eggebrødhet pakket inn i crispy rustning. Og det smakte godt.

Og så bare en liten ting helt til slutt, som et lite ps. Du blir ikke transe av å støtte transenes kamp for menneskeverd. Du blir ikke homse av å støtte de homofiles kamp, eller kjerring av å være feminist. Du blir ikke kristen av at naboen din er det, eller hedning av at han ikke er det. Like lite som at du blir muslim av å ta imot en flyktning, uansett hvilket kjønn/legning/identitet de eller du kjenner er det mest riktige og naturlige. 

Livet er herlig. I blant. I det miste i korte øyeblikk. Men nå får jeg heve ræva fra stolen min, og svippe bort til kjæresten med litt kaffe. For der har det gått tomt, forteller en sms meg. Og sånn kan vi jo i hvert fall ikke ha det blant oss kjemper i Noreg. Dermed må det trås til med om ikke arme, så i hvert en liten hvit ridder i nøden. Oh yeah, Bruce og jeg.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: