fredag 6. november 2015

Lite men godt, sa gutten - han patta katta.




I dag kan en lese på nett at Nora Brockstedt er død. Noe som føles litt trist, opplever jeg. Damen ble over nitti år, og uten at jeg vet noe om privatlivet hennes, fikk hun vel i hvert fall oppleve en del ting via musikken.

Nå er ikke Nora den eneste som opplevde ting. Det har vi alle gjort, mens noen av oss er så heldige at vi gjør det fremdeles. På godt og vondt. Og så forholder vi oss til det. Så godt vi kan. Enkelte sklir igjennom fram mot kistetid uten de aller største arrene, mens andre legger seg til hvile med reale kutt. Noen også med en diagnose, som de en eller annen gang fikk satt. Selv om det ikke alltid er like greit å vite hva som er en diagnose, og hva som er noe annet. Slik kan det i hvert fall framstå, når en leser om legen som dømtes for vold mot en kvinne, og unnskyldte seg med at han drakk samtidig som at han gikk på medisiner han brukte fordi han kanskje var bipolar. Hallo, kanskje bipolar? Vi snakker tross alt lege. 

Da er det bedre å lese om legen Regin Hjertholm, som kan fortelle at nå kan du ta legetimen via nett. Hjertholm er i tillegg til å være lege også fotograf, og har et av de fineste venterommene jeg har sett. Spesielt det store, lysende "sovebildet" i taket gjør seg godt. Du kan titte innom hjemmesiden hans og se litt flere bilder her

En annen historie vi kan lese på nett i dag, er om guttene som voldtok ei bevisstløs jente. 45 dager bak gitter fikk de for å ha påført jenta dette traumet. Ikke akkurat en straff som står i forhold til forbrytelsen, tenker nå jeg – det burde vært reagert strengere. De som voldtas risikerer jo å slite resten av livet. Og ikke i 45 dager.

Hva mannen som mishandlet kone og unger over flere år vil få som straff, gjenstår å se, men det er bra at det reageres. Om en nå også kunne fått fjernet alt som heter foreldelsesfrist for slike saker, så hadde det vært enda bedre. For mange opplever å ikke være i stand til å ta tak i det de ble utsatt for som barn, før de er voksne.

I dag sto jeg tidlig opp. Det skyldes at jeg var tidlig i seng i går, fordi jeg var trøtt. Og bilen er på verksted igjen, fordi det ble oppdaget noen feil da den var på service i forrige uke. Mens i går og tirsdag var det jeg som fikk en sjekk, på en lungeavdeling her i Bergen. Og selv om jeg ikke skal påberope meg å være som ny, så var lungekapasiteten min blitt litt forbedret i løpet av siste året. Og det var gode nyheter. For selv om jeg også har kjent det selv, så er det noe med å få det bekreftet via målinger. Så nå får jeg bli enda flinkere til å gå tur enn jeg har vært siste året, så kanskje det blir enda litt bedre. Selv om jeg nok aldri kommer til å løpe spesielt mye igjen, er en liten økning av surstoffopptaket merkbart, når du i utgangspunktet har kun en tredjedels kapasitet å rutte med. For å illustrere hva det betyr i praksis, så hadde jeg for et år siden store problemer med å skifte sengetøy, men for noen dager siden kunne jeg vaske hele leiligheten. I mitt eget tempo, selvfølgelig, men likevel - rent ble det uansett.

Det at det fysiske fungerer litt bedre, smitter over på det psykiske, kjenner jeg. Og det er en sammenheng de som sliter burde være mer oppmerksomme på. Ut og gå, bør være mantraet, i stedet for "jeg orker ikke". Det å få seg litt frisk luft hjelper kanskje ikke like mye på alle diagnoser, men betyr til gjengjeld ganske mye når vi snakker om depresjoner og angst. Alt henger sammen. Så om en i tillegg til å heve ræva fra sofaen også klarer å spise litt sunt, og kanskje kutte ut røyk, alkohol og alt for mye sukker, så er en på god vei. Klarer du det ikke alene, så allier deg med noen. Kanskje kan du få til å la det gå litt sport i det. Da er du på god vei mot en smule opplevelse av kontroll i kaos, eller mening der meningsløshet har fått råde. Noe som gjerne leder deg videre inn i det som kan kalles en liten lykkefølelse. Og det samme gjelder for økonomien. Om du klarer å finne mening og lystfølelse i å spare ei krone til dårligere tider, i stedet for å kjøpe deg et lite øyeblikks lykke i form av en ny duppeditt eller enda et klesplagg du ikke trenger, så blir gjerne ting lettere av det også. I hvert fall er det verdt et forsøk. Det blir neppe verre. Alle monner drar. Noe min minimale økning av lungekapasitet beviser. Det skal ikke alltid så mye til, før det gjør en stor forskjell.  

Og med det har du vel fått nok råd du ikke har bedt om for denne gang, så jeg får runde av.

Dagen bilde kalte jeg "Etterlatt".

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: 

Hadde Nora Brockstedt sunget VOI VOI om hun var ung i dag, eller hadde hun gjort noe helt annet?  








4 kommentarer:

  1. Jeg tror jeg nå fikk et vennlig spark bak til å ta den sykkelturen i morgen som jeg absolutt ikke orket i dag.
    Takk og god helg til deg fra Liv Tove.

    SvarSlett
    Svar
    1. Et lite spark bak trenger vi alle i blant. Kjæresten og jeg gjør det for hverandre hele tiden. Greia er å ikke tråkke over hverandre samtidig, men gjøre det vennlig, som du sier. Som i en mulighet mer enn et krav.:)

      Ha en fin helg.:)

      Bjørn

      Slett