Gjenkjennelig form.

Det er mye en kan skrive blogg om. Fra mat til slanking, eller klær, innredning osv.  Noen skriver også om det som er vanskelig i det livet en lever. Jeg vet ikke om fjernsynsprogrammet Hæsjtægg viser virkeligheten slik den er, men serien handlet om forskjellige typer bloggere, og jeg syntes den var morsom.. Til tider også irriterende. Så det er dumt at den nå blir tatt av lufta.

Selv skriver jeg litt om så mangt, men forsøker i hvert innlegg å flette inn noe som kan kobles til menneskeverd, muligheter, håp eller noe i den duren. Ofte helt til slutt. Hvor jeg begynner, er en annen sak. Og i dag vil jeg begynne med å skrive litt om det å skrive. For i tillegg til å være et sted hvor jeg legger ut bilder og musikk, er jo Vannlandet et sted for det skrevne ord.

For noen dager siden fikk jeg en tekst på mail fra en annen blogger. Og det var veldig kjekt. Det medførte i tillegg at jeg hentet fram litt av mine egne tekster, som stort sett ble skrevet for en del år siden, i en periode hvor livet mitt var litt vanskeligere enn det er i dag.

Å skrive er å sette ord på ting. Og det å sette ord på ting er en måte å nærme seg noe på. Kanskje kan det også hjelpe en til å klargjøre ting, slik at de med litt flaks kanskje blir lettere å forholde seg til. Tenk bare hvor mye kjappere og lettere helgehandelen går om du har skrevet en liste å forholde deg til. Samtidig som du kanskje ikke plukker med deg så mye du egentlig ikke trenger, eller glemmer noe. Å skrive ned følelser og tanker fungerer på samme måte. Det gir deg oversikt. Og du kan gå tilbake og lese det du skrev, noe som er vanskelig om du bare forholder deg til tanker eller samtaler. For akkurat som mangel på handleliste kan få deg til å glemme ting du trenger til søndagsmiddagen, glemmer en gjerne mye av det som blir sagt eller tenkt. Og en ender gjerne opp med å fokusere på en liten bit som fikk feste i minnet, og det er ikke nødvendigvis den viktigste. Når det gjelder samtaler, kan det være for eksempel noe en eller annen sa som såret deg eller misforsto, og når det gjelder tanker, så har de en tendens til å spinne rundt og rundt en eller annen tåpelig eller skamfull detalj, og bite seg selv i halen. Gjerne i mørke nattetimer.

Det er mange måter å skrive på. Akkurat som det er mange måter å fylle et lerret på, til det en dag har blitt et bilde.  En kan skrive blogg, dagbok, en kan skrive dikt, eller historier. Og en ting som jeg føler hjalp meg mye da jeg skrev flittigst, var å skape fiktive personer. Jeg kunne også gjøre jeg-personen i en historie til kvinne, i stedet for mann, selv om det var min historie eller mine følelser som egentlig presset seg fram. På den måten fikk jeg litt avstand til det deg skrev om, slik at vanskelige temaer ble lettere å være ærlig om. Form er uansett ikke det viktigste når en skriver slike ting som jeg snakker om nå, men innholdet. Enten det ligger i ordene og setningene, eller mellom linjene, blir det noe vi kan komme tilbake til. Og kanskje kan det også ende opp med at vi får se litt annerledes på noe, enn vi i utgangspunktet gjorde.

Og da har vel du brukt bortimot nok tid på meg og mitt i dag, så nå skal du snart få fred. Men tenk over mulighetene som ligger i det å sette noen ord ned på papir, eller i et Word-dokument. Det må ikke være så mye. Det går an å starte med ordet «meg». Og så la det lede deg fram til noen følelser eller tanker, som igjen kanskje kan bli til en liste, eller noe annet. En annen dag kan en skrive «du», og se hva det kan lede til. Kanskje blir du oppmerksom på at et ord kan ha flere betydninger, og kan se litt nærmere på det. Ofte legger vi jo kun én betydning i et ord når vi vil si noe til en annen, men den som hører kan legge noe annet i det samme ordet. Slik kan det gå begge veier, og føre til både splid og sterke følelser og misforståelser. Språk har både muligheter og begrensninger i seg. Og om du kjenner for det, kan du fortsette med å skrive og å kjenne på ting, til ordene en dag kanskje har blitt en liten historie. Som et lite glimt i tiden, som du senere kan se tilbake på som gjennom et vindu, og kanskje finne igjen noe ved deg selv, slik jeg kan gjøre her:

Gjenkjennelig form

Alt har sin begynnelse. Jorden fikk sin begynnelse. Det sies at det skjedde i en eksplosjon.

Dette er begynnelsen på et teaterstykke, en historie som har lite til felles med Big Bang. Den kommer sigende som ut av intet, i det sceneteppet dras fra, og lyset langsomt tennes.

I scenen som er satt spiller røtter en taus hovedrolle.

I rot -a el. -en, røtter (norr rót)

1 den delen av en plante som går ned i jorda bjørka har lange røtter / skogen råtnet på r- / fra r- til topp fra nederst til øverst

2 rotfeste, festepunkt tannr-, tunger-, hårr-

3 fast tak, grunnlag planen har ikke r- i virkeligheten / ha sin r- i stamme fra / opphav, kilde r-a til alt vondt / hans ideer slo r- mellom folket festet seg, fant grobunn / rykke ondet opp med r-a ta det fra grunnen av

4 mat.: r-en av, til et tall tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall / r-en av 16 er 4

5 språkv: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie, jf rotord.

Røttene finnes i en hage, men ikke nede i jorden. De er revet opp, og troner ved siden av dype, mørke hull. Hagen er bratt og ulendt, og døde, tørre trær spriker mot en regntung himmel.

Her sitter hovedpersonen i denne historien. Alene på en scene. I denne hagen. I en kube. Også kalt hus.

Et hus kan være så mangt. Stødig, ustødig, solid, tett, lekk. Det kan være bygd av strå, grener eller murstein, som i eventyret om ulven og de tre små griser. Og brukes til å stenge noe inne, eller noe ute. I blant kan de to tingene være vanskelige og skille.

bur n1 (norr búr[/b], besl med *bu I og III)

1 om e forh: hus med soverom

2 forrådshus på en gard stabb-

3 kasse el. rom med gitterverk til å stenge dyr el. fugler inne i; overf: fengsel fugleb-, kaninb-, løveb- / sette i b-

4 idr: mål (II,7) [i]holde b-et rent ikke slippe inn mål

I denne historien er huset slik:

Vestveggen er alt som ble borte, østveggen det som aldri fant fram. Nord noe som ble glemt og sør en sorg som for alltid vil gråtes. Gulvet framstår som en gåte, og taket er tungt som liket av en stjernehimmel og hviler på fire bjelker som likegodt kunne sittet i et øye.

Midt i rommet står et bord. På bordet tegnes en tegning. Langsomt og pertentlig. På et ark som ved stykkets begynnelse er hvitt. Det er det dette teaterstykket handler om. Kun det. Kveld etter kveld. Tegningen forestiller et vindu, og gjennom vinduet kan en se et vell av farger bevege seg på vei fram til en gjenkjennelig form.

***

Dagens bilde er en skisse, som ble laget rundt samme tiden som den lille historien ble skrevet. 

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: