Invisible and silent - taushet er ingen løsning.

Det har blitt lørdag, og ferien ruller videre. I dag er det meldt opp til 27 grader i Bergen. Og det er noe herk, om meldingen ender opp med å stemme. Jeg blir slått ut av varmen, og akvariefiskene/rekene mine liker heller ikke slike temperaturer. Spesielt rekene risikerer å dø.

Men det er ikke kun rekene mine som løper en risiko når det kommer til dette som handler om sommer, varme og vann. I dag kan en lese på nett at eldre overvurderer sine kunnskaper på sjøen. Selv gjør jeg ikke det. Jeg er ikke et båtmenneske. Og gitt herpa lunger og sosial angst er jeg heller ingen strandløve. Det hindrer meg ikke å overvurdere evner på andre felt i livet. For eksempel er jeg antagelig den siste skikkelige sjåføren i bil. Folk kjører jo som om de de ikke vet fram og bak på seg selv. Langt mindre bilen. Det går på høgg og belegg i rundkjøringer og veikryss og på parkeringsplasser, og ja, jeg lar meg hisse opp av uvettet. Så det blir en del banning.

Nå skal det nevnes at det hender jeg selv gjør små feil i trafikken også, men det er glipper som ikke skyldes at jeg ikke vet bedre. Så det bør tas med et smil av andre sjåfører om jeg for eksempel skulle glemme å blinke ut av en rundkjøring. De andre vet ikke bedre, jeg vet. De er egoistiske narsissister med en minimal hjernekapasitet, mens jeg bare var litt distré.

Det er ikke kun i trafikken jeg vet best. Jeg vet best på mange felt. Dessverre er jeg ikke så veldig mye sammen med andre folk, så uheldigvis for allmuen er det sjelden den får nyte godt av min overveldende kunnskap. Når det kommer til kjæresten min, blir saken annerledes. Overfor henne mener jeg noe om det meste. Og jeg serverer det ofte og velvillig og bastant. Det begrenser seg ikke til meninger om andre bilister. Dra fram et tema, så har jeg en mening klar i løpet av et sekund. Hun trenger ikke en gang be om meningen, hun får den uoppfordret. Så på den måten er jeg grei. Jeg vet noe om behovene hennes, og vet å oppfylle dem, eventuelt gi gode råd så hun kan gjøre det selv.

Denne egenskapen hos meg selv er noe jeg tror er ganske synlig. Den mindre synlige egenskapen er knyttet til andre valg jeg tar. Som for eksempel å holde kjeft og ikke påtvinge noen meningene mine. For jeg har den egenskapen også. Så min oppgave består vel i å finne et balansepunkt, der jeg bryr meg på de riktige stedene. Og det er jo ikke alltid like lett, for en får jo ikke utdelt en oppskrift verken ved fødselen eller i møte med de en måtte treffe på i livet. Noen ender derfor i motsetning til meg opp med å aldri mene noe, aldri engasjere seg, aldri være tilstede, og i stedet ha nok med seg selv. Noe som kanskje kan bli litt utfordrende på kommunikasjonsfronten i for eksempel et samliv. Så kanskje det å mene noe ikke alltid er det verste.

Vi har alle forskjellige behov og forskjellige terskler for hva vi ønsker og hva vi tåler.Og selv om vi ikke får noen oppskrift med løsning på alle valg vi stilles overfor, får vi i stedet utdelt evnen til å lese andre mennesker. Slik at vi kan legge merke til hvordan vi påvirker dem. Om vi alltid bruker denne evnen, er vel en annen sak. Men muligheten er der. Og så får vi forsøke å regulere oss selv, litt flittigere enn vi forsøker å regulere andre. Enten det nå er i heimen eller i trafikken.

Veldig ofte er det slik at når noen legger fram en bekymring eller en problemstilling for oss, så er det ikke nødvendigvis slik at de samtidig ønsker vår mening om saken. Og enda mindre løsningsmodeller. Kanskje ønsker de bare medfølelse, bli sett, at noen lytter til dem, eller kanskje de bare forsøker å rydde litt i hodet sitt gjennom å sette ord på ting. Så det kan være en idé å spørre folk om de vil ha dine tanker rundt det de formidler, eller om de bare ønsker å dele det, før du tar sats og begynner å hive rundt deg med løsninger på alt som løses kan. Selv engasjerer jeg meg lett, og er derfor i blant litt dårlig på denne fronten, men jeg er oppmerksom på problemstillingen, så jeg klarer i det minste å si ifra og heise et stoppskilt når det er jeg selv om ønsker å dele noe og blir påtvunget en løsning eller en betraktning som en konsekvens av mitt delebehov. Og bare for å ha nevnt det: Det er lov å sette grenser og å være tydelig. Du har rett til å stoppe folk som påberoper seg å vite bedre enn deg, og samtidig ender opp med å trykke sin viten inn i skallen din uavhengig av om den er ønsket eller ikke.

Konklusjonen på dette jeg har skrevet i dag, kan kanskje være at ingen av oss er perfekte, ingen av oss vet alltid best, men vi bør forsøke å se hverandre og ikke bare oss selv. Og har du et stort behov for å si noe om alt mulig rart, bør du kanskje begynne å skrive blogg, så kan folk få velge selv om de vil ta del i det du vil formidle. Ved å skrive ned tankene dine får du jo også muligheten til å samle dem og forstå dem, du får muligheten til å se deg selv som i et speil, og du får på en god dag kanskje også muligheten til å tenke en tanke du ikke hadde tenkt før. Litt som når du prater med noen. 

Så fortsett også med å prate med noen, om du har noen å prate med. Og prater du lite om viktige ting, så vurder å begynne med det. Prat om det som er vanskelig og om det som gjør deg glad. Hva du føler og hva du ikke føler. Det gjør deg synlig, og du blir derfor samtidig mye lettere å være glad i. Det kan være skummelt å sette ord på ting, fordi en gjør seg selv sårbar i prosessen. Men taushet er uansett ingen løsning. I beste fall er det en unnvikelse. En må ikke alltid høylytt mene noe om alt som gjelder andre, men en er kanskje i blant tjent med å vise fram litt mer av seg selv enn en til tider våger.

Det er ferie, og i ferien ser mange mer til hverandre enn til vanlig. Slik er det også med kjæresten og meg. Ferier kan ende med konflikter, men de kan også gi muligheter i forhold til å gi mer enn å kreve. Så i dag skal jeg lage mat til henne. Det betyr ikke grillmat. Det må ikke være grill bare fordi det er sommer. Beate liker det som er hot, og det betyr lite at det er varmt ute i denne sammenhengen. Så i dag skal jeg lage suppe med chili. Det vil hun like. Og jeg også. Hva du som leser dette skal gjøre for en du er glad i i dag, vet jeg ikke, men valgmulighetene er neste uendelige, så du finner nok en løsning på det, uten at jeg absolutt må fortelle deg hva løsningen bør være.  

Dagens bilde har tittelen Posisjon, og er et selvportrett fra en utstilling jeg kalte

"It's all about love me".

"Utstillingen ”It’s all about love me” består av ti malerier, og presenteres som en installasjon - et rom i rommet. Alle maleriene er selvportrett, hvor kunstneren har satt seg inn i roller han til daglig ikke alltid er bekvem med å vise fram, eller ønsker å vedkjenne seg. En kan gå inn i rommet, eller la være. Å stå utenfor er også et valg det er lov til å ta. Hølbakkens intensjon er å synliggjøre dette og samtidig gjøre identitet til tema. Han ønsker også å vise det ikke alltid like tydelige skillet mellom fasade og innhold."

Du kan se flere bilder fra samme utstilling på Facebook eller på Galleri VOX sin hjemmeside.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: