fredag 31. juli 2015

Fremdeles er det sommer



Det går mot helg igjen. Denne uken har jeg hatt yngste datteren min hjemme på ferie, og det skal jeg ha i neste uke også. Å ha selskap gjør at det skjer mer enn til vanlig i livet mitt. Vi har feiret bursdag for barnebarnet hos den andre datteren min, vært på kino, og i går var vi ute og spiste middag. Samtidig blir det jo litt avbrudd i rutiner på det mer hverdagslige, så det blir ikke så veldig engasjert bloggskriving på meg nå. Ting henger gjerne i hop. Så nå går for eksempel Netflix foran pc. Heldigvis er det ikke slik at det å ha en datter hjemme er det samme som å ha mer perifere feriegjester som krever sightseeing og full rulle med besøk i akvariet og tur på Fløyen. Så dagene går sin gang i et ganske avslappet tempo, slik de etter mitt hode bør gjøre for barn som er hjemme en tur. Litt omsorg, sovelengemorgener, samtaler, litt latter og et par av pappas middager er ikke alltid det verste en kan oppleve en sommer. Så i morgen blir det torsk med bacon. Det sto på ønskelisten.



Om noen som leser dette skulle føle på et større behov for action i Bergen enn vi gjør akkurat nå, så etterlyses det statister til en film. Har du en skuespiller i magen, så er det bare å hive seg på. I det hele tatt er det nesten alltid noe en kan gjøre i Bergen om en gidder. Sjøl gjør jeg ikke det. En kan for eksempel stå og selge et gatemagasin, men på den fronten er statistikken dalende med tanke på omsetning stort sett over hele landet. Selv kjøpte jeg en periode gjerne et magasin som heter Megafon, av en kar som kjæresten så vidt kjente før han havnet for kjøret. Han sto fast utenfor et handlesenter her, og vi stoppet gjerne og snakket noen ord med han og kjøpte et blad. Men etter hvert gikk jeg litt lei, for jeg følte meg litt låst i det å stoppe og handle. Ved et punkt gikk jo prisen opp fra femti til hundre kroner også, og det syntes jeg ble litt mye, selv om det kan virke lite i forhold til det jeg bruker på andre ting. I dag er det sjelden noen står der og selger uansett, så jeg slipper å kjenne på en dårlig samvittighet når jeg går forbi dem med fulle handleposer i hendene. Heldige meg.



I dag skjer det ikke så mye her heime. Døtrene mine skal ha litt tid sammen i ettermiddag for å gjøre søsterting, og kjæresten min er opptatt, så da blir det litt alenetid på meg også. Hva jeg skal bruke den tiden til vet jeg ikke helt. Men etter noen timer blir den nok brukt til å vente. Å ha noen å vente på er ikke det verste en kan ha. Det finnes langt verre ting en kan ha enn det.

Liten liste over ting som er verre å ha enn noen å vente på:

Å aldri ha noe eller noen å vente på.
Uforutsette regninger.
Utroskap.
Naboer med hammer eller slagbormaskin.
Maur innendørs.
Fuglelopper.
Hår som stikker ut av nesa.
Sopp som ikke er mat.

Lister er morsomme å lage. Lister er ikke det morsomste som finnes, men ikke alt trenger å være det aller morsomste for å være gøy. Det er nok at det er litt artig. På samme måte trenger ikke all mat å være det beste du vet for å være godt. Eller alt å være det aller dyreste som finnes for å oppleves som verdifullt. Selv drikker jeg kaffen min av et flere år gammelt krus som kostet under hundrelappen, og føler det er verdifull ting for meg. Jeg har selvfølgelig andre kopper og krus også, men jeg bruker det samme kruset hele tiden. Så hver morgen vasker jeg det. Det er en del av morgenrutinen min. Flere kaffekrus enn det på morgenen blir det stort sett ikke drukket her hjemme i løpet av en dag. Resten drikker jeg på atelieret eller hos kjæresten min. Det betyr at kaffeutgiftene er små. Noe som ikke forringer nytelsen ved morgenkaffen i det hele tatt.




Som en avslutning på dagens blogg vil jeg sende en liten hilsen. Datteren min og jeg snakket om det i går, og ble enige om at det kunne jeg gjøre. Hilsenen går til Det Blide Sørland, og moren til datteren min sin samboer - Gunvor. Jeg har fått vite at du leser bloggen min fra tid til annen. Og med det rundes dagens blogg av.

Dagens bilder er det datteren min som har tatt, og de er fra en liten ferietur hun og jeg hadde til Sverige for noen år siden, hvor vi besøkte familie som hadde leid seg et sommerhus.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Jeg søkte på Holiday, og fikk fram dette:










2 kommentarer:

  1. Samspillet mellom datteren din og deg hørtes så deilig avslappende ut.. ble ordentlig misunnelig. Tror det er slike dager som skaper virkelige minner, mer enn en dag på Tusenfryd.

    Fantastisk liste, det fikk meg til å le:) Nå har jo jeg i utgangspunktet en svakhet for lister, så der traff du meg midt i hjertet!

    Ha en fin søndag, klem Molly

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Molly.

      Joda, samspillet med datteren er ganske godt, tror jeg. Praten går lett og stillhet går også greit. Vi kan både slappe av sammen, le, og ta opp litt mer alvorlige og tunge temaer, føler jeg. Dessuten lærer hun meg en del ting. Enten det er på datafronten eller filosofiske problemstillinger. Det er slikt som er gøy med barn. En trenger ikke å behandle dem som småttinger hele livet. Hver tid har sin sjarm, sine muligheter og sine utfordringer. Og er en heldig vokser en på et vis parallelt. Nå har hun tatt en tur til moren for å være der litt også, og jeg kjente på at det ble litt tomt og stille i leiligheten etter henne. Jeg er ikke god på overganger. Men hun er tilbake om noen dager.:)

      Tror jeg har fått til et godt forhold til begge døtrene mine, selv om jeg selvfølgelig er pappa og ikke en kompis. Og pappa vil jeg alltid være, selv om de har blitt voksne nå. Jeg tror det er viktig å skille mellom roller. For én rolle går gjerne på bekostning av en annen. Jeg har for eksempel blitt bestefar nå, og skal derfor ikke oppføre meg som om jeg er pappa for barnet. De unge må få styre foreldrerollen selv. Det at de er voksne betyr at jeg ikke må behandle dem som barn. De må få leve sine egne liv, med de muligheter, feiltrinn og det ansvar det innebærer. Uten at jeg henger over skulderen deres og alltid vet best. Det er ikke lett, men noen ganger er alle tjent med at en venter med å mene noe til man blir spurt.

      Det er de unge som mister noe om jeg blander rollene for mye, ikke jeg. Jeg vil blant annet bli uklar for dem. Det ville derfor vært feil for meg å feste sammen med dem, for eksempel. Er jeg kompis, blir det vanskelig å være fjellet de trenger å lene seg mot om et slikt behov skulle oppstå. Derfor reagerer jeg ofte med forundring når jeg for eksempel ser mødre på tv som skryter av at de er venninner med døtrene sine, kler seg likt, sminker seg likt, kniser likt og gjør det meste sammen. Deres rolle er jo å være mamma, ikke venninne. Så hva er det å skryte av? Ofte er det jo bare den voksne som tviholder på sin egen ungdom. Eller noe annet. Kontroll kanskje. Eller de forsøker å demme opp for en ensomhet som oppsto da alle jevnaldrende rundt dem ble voksne, og de selv stagnerte i ungdomsrollen - jfr. det jeg sa om å vokse parallelt med barna. Det å vokse parallelt er ikke det samme som å gro sammen. Men hva vet jeg, jeg er bare en gammel pappa med en tendens til å bruke veldig mange ord.:)

      Ha en fin søndag.

      Bjørn

      Slett