fredag 15. mai 2015

Grip om det håpefulle, det håpløse klarer seg godt på egenhånd.


I dag skal jeg skrive om fest, men før det skal jeg skrive litt om oppvekst og konsekvenser.

Under linken kan du lese om Camilla, som valgte å gi fra seg omsorgen for sin sønn til barnets far. Og slikt er det lett å mene noe om, spesielt om en ikke vet så mye om årsaken. Er det noe vi er raske til, så er det jo å dømme andres valg. I artikkelen om Camilla kan en lese om både umulige oppvekstvilkår hun hadde, og om hvordan det har gitt seg utslag i voksenalder. Sett ut i fra de opplysningene som kommer fram i artikkelen, forstår jeg godt valget hun tok, og jeg berømmer henne for det også. For noen ganger er det slik at en må svelge noen kameler og ta noen kamper for sine barns beste. Og da handler det ikke kun om å gi fra seg omsorgen, noen ganger handler det også om å kreve den. Og ta det kravet helt fram til rettsvesenet, om nødvendig. Fordi du ser at ting ikke er som de bør være. Slik jeg selv måtte gjøre for noen år tilbake, noe jeg aldri har angret på. Det eneste jeg angrer på i dette tilfellet er at jeg lot det gå så lang tid før jeg reagerte med handling, og ikke bare med ord. Men gjort er gjort og spist er spist, og nå har det gått noen år siden ungene mine flyttet ut for å leve sitt eget voksenliv. Mens jeg selv har blitt bestefar.





I går feiret vi kjæresten min sin førtiårsdag, det er hun som ser ut til å holde en liten tale på bildet over her. Vi feiret den i hagen ved Bestemorhuset i skogen, med grilling og sol og leker. Så det ble noe for både store og små. De minste fikk til og med gullmedaljer for god innsats. En av lekene var at vi alle dekorerte et glass hver i vannbad med neglelakk i forskjellige farger, og så konkurrerte vi om kunstverkene etterpå ved å kaste en ball som skulle falle i et glass. Slik at en fikk med glasset en annen hadde laget som et minne.





Vi måtte også gjette på hvor mange biter snop det var i en krukke, og der var det en av de yngste som vant. Det var så vidt jeg husket ca 270 biter, og hun var altså nærmest med kun åtte biter feil. Selv tippet jeg 150 og kom langt ned på listen.  En annen lek var at vi delte oss i to lag og konkurrerte i å lage tårn av spagetti og marshmallows. Noe bonussønnen min ble så hekta på at han fortsatte på egenhånd i flere timer etter at konkurransen var over.




Jeg er imponert over alt Svigermor og mannen hadde fått gjort i stand. Og ikke minst over kjæresten min. Vanligvis er jeg godt involvert i forberedelser når det er feiringer på gang der hun og jeg er dem som inviterer, men denne gangen var jeg tildelt rollen kun som gjest. Noe som ikke plaget meg et sekund. Det er godt å komme sammen på et slikt vis, hvor det hele ikke vipper over i det pretensiøse fordi noen har noe å bevise, men det i stedet holdes på et lekent og folkelig plan.

I dag skinner sola fremdeles over Bergen, men den forsvinner visst før 17.mai.  Sol gjør godt. Selv om jeg ble en smule solbrent i panna i går. Så jeg får komme meg ut i dag også, og gå turen min, som ser ut til å ha bli en vane nå.  Også må jeg vel ut og kjøpe meg ei ny klokke i dag eller i morgen. Lenken på min gamle ble revet over, og siden den er noen år gammel og lett slitt i glasset, får jeg vel investere i et nytt håndleddsmykke. Uten klokke føler jeg meg naken. For som den jevne leser nok har fått med seg, så ble min oppvekst ikke av de bedre, slik Camilla jeg skrev om over her heller ikke fikk en av de beste. Noe mine arrete håndledd illustrerer på om ikke en god måte, så i hvert fall en tydelig måte. I det minste opplever jeg det slik selv, og føler derfor at det hjelper å ha en klokkelenke som skjuler det verste av herligheten.

Selv om en fikk en vanskelig start på livet selv, får en gjøre så godt en kan i forhold til egne barn. Noe som ikke betyr at en må være perfekt, men at en forsøker. Da mine barn var små, fortalte jeg dem at arrene på håndleddene mine kom fra en hendelse der jeg måtte hjelpe til med å redde en hest løs fra en rull med piggtråd. I dag vet de bedre. For selv om hestehistorien er sann, og selv om både hesten og jeg fikk noen kutt, ble den fortalt for å verne dem mot hva livets realiteter i blant kan vise fram av konsekvenser barn ikke nødvendigvis trenger å forholde seg til. Arrene mine skyldes mer hjelpeløshet og fortvilelse i ungdommen enn heltedåder. Og selv om Ulf Lundell synger at han bærer sine arr som medaljer, ønsker ikke jeg å gjøre det i alle situasjoner.  Selv om det er langt bedre å selv vise fram ting en skammer seg over, enn at det blir oppdaget fordi en ikke klarte å skule det godt nok. For skammen nærer seg på det at ting skal skjules. Ute i solen sprekker trollene. Litt som angsten min gjorde i går, i en solfylt hage i skogen. For jo, den var til stede da dagen startet, men forsvant etter hvert. Selv om den ikke ble helt borte, var den til å leve med. Og ødela minimalt for meg.



Og da var det vel på tide å sette gammelmannsræva mi i gir, og komme meg ut i guds frie. Så tudelu til deg, og grip tak i alt godt som måtte komme i din veg. Det vonde klarer seg utmerket på egenhånd.

Det øverste bildet er av bonusdatteren og barnebarnet mitt.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Beates førtiårsdag, hurra!



video




4 kommentarer:

  1. Hurra og fritt frem for angstfrie (nesten) dager :)
    Gode sko husker du vel, til vandringen dine :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Annemor. Angstfrie dager er de beste.:)

      Når det gjelder sko, så bruker jeg Ecco. Jeg hater joggesko i fancy farger og dramatisk design. Jeg liker det litt mer diskret. Var forresten akkurat ute og kjøpte meg et par nye Eccosko i dag. Ellers går det i boots - militærlignende - når det regner for mye.

      Ha en fin 17.mai.:)

      Bjørn

      Slett
    2. Glemte å hylle Beate. Teflonhjerne. Hilse og si: Gratulere :)
      Ecco har ikke små nok damesko lengre, barneskoene har feil lest. Det har endret seg merkbart etter at Ecco flyttet produksjonen sin fra Danmark, dessverre.
      Ikke tilhenger av gloriøse joggesko du heller. Bra da er vi to :)

      Slett
    3. Skal hilse Beate.:) Hun har også problemer med skostørrelse. Tror det er 35 hun bruker.

      Slett