Tre bilder i maktens korridorer.

Klokka er tolv, og det uler i sirener i Bergen. Sivilforsvaret tester varslingsanlegget sitt, og her jeg sitter hører jeg tydelig signalet ”Lytt på radio”. Så anlegget funker.  Og det er jo vel og bra, men om ting ble alvor har jeg ingen radio. Unntatt i bilen. Kanskje også på tv, men jeg vet ikke hvor. Nettet gir vel også en innfallsport, men både tv og nett innebærer at signaler fungerer og at en har strøm. Noe ikke alle har etter både storm og tusenvis av lydnedslag siste døgnet, her vestpå. Selv ble jeg ikke rammet i denne omgangen, så jeg har her og nå nettilgang og kan lese om  Fotballfruen som er både sint og lei seg mens pengene triller inn og vakre bilder med etter hva jeg kan se ofte virker som ren reklame triller ut. Jeg kan også lese om politiet som driter på draget og selv blir etterforsket. Først i Monica saken, deretter etter å ikke ha tatt en gutts nødanrop om voldtekstforsøk, og nå kan jeg lese at de også var ute og forhåndsdømte et foreldrepar og spredde rykte om overgrep som visstnok aldri hadde funnet sted. Så de har det travelt, de svartkledde. Men vi må jo stole på dem. Spesielt nå som de har fått pistol på hofta. Utenfor stortinget har de til og med fått maskinpistol. Så væpningen økte raskt, når den først kom i gang.

Slik er nyhetene, at de sjelden hauser opp det gode i folks liv. Mens alt av katastrofer og pinligheter blåses opp til uante størrelser.  Det betyr ikke at det ikke finnes bra ting i det samfunnet vi lever i. For det finnes. I din nærhet og min og hos naboen. Alle er ikke ute etter å ta rotta på hverandre. Alle muslimer går ikke med bombebelte eller skarpladde våpen mens de ønsker ingenting mer en å drepe alle oss andre, selv om enkelte under fanen Pegida gjerne vil ha oss til å tro at vi er på vei mot undergangen om vi ikke får islamistene vekk fra landet vårt. Hvorfor alt vil bli tryggere om de lever i et annet land og vi bygger murer rundt oss har ikke jeg helt forstått, men som jeg har nevnt i andre sammenhenger så er jeg vel en enkel mann, og en kan kanskje ikke forvente all verden av meg. Så kanskje det er derfor jeg tror at om en ekstremist med islamsk bakgrunn sprenger ei bombe, så betyr ikke det at saken handler om islam. Like lite som at Anders Behring Breivik og hans terror handler om kristendom, bare fordi han vokste opp i et land hvor kristendommen er den toneangivende religionen.

Men nok om dette. I stedet for å skrive om alt som er vondt og vanskelig, skal jeg nå vise litt fra en utsmykning jeg hadde i Bergen Rådhus i året som gikk. En kollega har nylig ferdiggjort en liten filmsnutt fra arbeidet, og den kan du se her. Utsmykningen består av tre deler. Jeg malte to endevegger i en korridor, og i tillegg et maleri i ramme for et møterom. Maleriet i møterommet viser en ørnunge, og har tittelen Etterlatt, og bildene i korridoren er malt etter barnebilder av bonusbarna mine. Et av kriteriene jeg måtte forholde meg til, var at de to endeveggene skulle kommunisere med hverandre, og at motivene skulle gi en god følelse for dem som arbeidet i miljøet til daglig. Og det håper jeg at jeg fikk til.

Stort mer enn dette hadde jeg ikke på hjertet i dag. 

Ikke alt er alltid ensidig. Og jeg synes at bildene fra utsmykningen står som en kontrast i forhold til det jeg leser i avisene for tiden.  Med Paris og det som skjedde der, og alt vi blir forespeilet kan komme til å skje videre. Kanskje vil noe av det faktisk skje, og kanskje vil noe aldri skje. Verden er stor og til tider skremmende. Men livene våre er her og nå, livene våre ligger også i det lille rommet du og jeg skaper rundt oss og rundt de vi bryr oss om, familie og venner og bekjente.  Med de rammene vi har, de valgene vi gjør, de tankene og følelsene vi deler med hverandre, og hva vi gir av verdier til våre barn, som de kan ta med videre.

Dagens bilde har jeg gitt tittelen "Vern".

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: 13 horses