søndag 28. desember 2014

Romjulstid.


Far og datter spiller Wii. 
Far tar seg av det meste av spillingen, 
mens datter tar seg av siklinga. 

Juleuka siger sakte framover mot nyttår. Og pinnekjøtt, ribbe, kalkun og klippfisk har blitt inntatt med nytelse. Dagene har gått med til familie, mat og ikke minst julegaver.  De gavene jeg selv mottok besto mest av boksere og t-skjorter. Ikke så mye fordi fantasi er mangelvare i familien min, men det var det jeg ønsket meg, og det ønsket hadde jeg gitt uttrykk for. Jeg liker å få litt enkle og ikke for store gaver. Noe som kommer til nytte, i stedet for å samle støv. Likevel, noen overraskelser dalte det ned i fanget mitt. Fra det nye barnebarnet og foreldrene kom det en kalender de hadde fått laget, der hver måned er illustrert med bilder av den lille. Så da kom det litt tårer hos bestefar. Jeg er en lettrørt liten faen som ikke går på dempende lykkepiller lenger, så følelsene kommer fort til uttrykk. 



En overraskelse var også gaven jeg fikk av min trettenårige bonussønn. Han hadde laget et håndskrevet gavekort, hvor han først takket for den rollen jeg har tatt i livet hans de årene jeg har vært der, og endte opp med selve gaven. Og den var en tur på kino for bare oss to, inklusive popkorn, sitat: ”som jeg selvfølgelig betaler”. Og sånt medfører jo blanke øyne hos den tidligere omtalte lettrørte faen.




 I pakken fra bonusdatteren min lå det blant annet et stort glass fylt opp med seigmenner, pluss en tegneseriebok med Billy. For jo, begge deler er en del av min virkelighet. Sukker er i blant til trøst, og mens jeg var deprimert spiste jeg mengder av dem, mens Billy sovner jeg til.  Og dette hadde hun fått med seg. I tillegg hadde hun gjort seg særdeles flid med innpakningen, med egendekorert papir, hjemmelaget merkelapp og ekte granbar på. Sånt er veldig kjekt.



Av kjæresten fikk jeg en frittstående oljeovn, så nå trenger verken jeg eller akvariefiskene mine å fryse når kulda kicker inn for fullt. Varme vil også den kanskje mest uventede gaven jeg fikk gi, når kulda eventuelt måtte komme. For det dukket opp en pakke fra mine eks-svigerforeldre.  Og det er femten år siden våre veier skiltes, selv om vi har hatt litt sporadisk kontakt etterpå, så den så jeg ikke komme. Gaven var et deilig pledd, og det var en veldig koselig gave å få.

Den aller største gaven var likevel det å ha begge døtrene mine hjemme i julen. Det er noe med at ting faller på plass når de er hjemme, og jeg får se at jeg er mer enn lille, begrensede, selvopptatte meg. 
   
I dag blir det restemat til middag. Ribbe og surkål fra i går. Det blir jo gjerne til at en lager litt for mye, og det er kjedelig å kaste mat. Restene av pinnekjøtt fra julaften endte for eksempel opp med å bli av et omfang som holder til nyttårsaften også. Og det er bra, for da slipper jeg å stå ved grytene den kvelden. For jo, det er jeg som er kokken i jula, selv om svigermor og kjærestens søster sto for klippfiskmiddagen. Hvor mange vi blir rundt bordet i dag, er jeg usikker på, men kanskje vi blir kun tre. Bonusdatteren var tidlig oppe og reiste for å stå slalom, for den bedritne snøen har kommet til vestlandet. Og det synes ungdommen er moro, mens jeg hater skiten. Uansett, det medfører antagelig at det blir kun kjæresten, sønnen hennes og meg som får nyte restene av ribba. Og en helt rolig middag føles greit, fra å ha vært både tolv og fjorten samlet rundt bordet andre dager.

Og mer enn dette hadde ikke jeg på hjertet denne dagen. Jeg kunne skrevet både om regjeringens politikk og påståtte sosiale profil, helsemessige utfordringer på hjemmefronten og om selverkjennelser jeg har vært nødt til å se i hvitøyet, men det kan vi ta en annen dag. Alt har sin tid. Og denne gangen hadde jeg lyst til å skrive litt om det gode i livet mitt.

Jeg vet ikke hvordan du har hatt det i jula. Kanskje har det vært pur glede, kanskje har du opplevd savn.  Eller kanskje jula har vært en tur med berg og dal bane, hvor du har kjent på både det ene og det andre.  Om du vil, så del gjerne noen ord med meg om du føler for det. Noen ganger er det fint å dele litt. Både på godt og vondt. Det gjør at ting ikke fester seg inni en. Noen ganger blir ting som ei flis, og det er best å få den ut. Andre ganger kan en føle at det gode sprenger på innenfra, og da kan det også være godt å få litt ut. Du kan si noen ord under dette blogginnlegget om du vil, eller du kan sende noen ord i skjult melding på Facebook-siden min. Velkommen er du begge steder.

I min familie har vi innført en skikk, hvor vi under middagen på julaften tar oss tid til å skåle for dem som ikke er med oss lenger, og å kjenne litt etter hva vi føler i forhold til det. Dagens link er i denne skikkens ånd. 

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Some Die Young



8 kommentarer:

  1. Julen er alltid berg og dalbane. Julen bringer gleder og savn. Ikke til å komme fra.
    Vi snakker om våre døde. Heller enn å skåle for dem :) Kanskje ikke så rart, når man kommer i vår alder. Det blir flere av dem og man får ikke så veldig mange nye, nære slektninger.
    Takk for et glimt av Bjørneglede i juletiden.
    Takk for det gamle året og så ser vi frem til nye bilder, skrevne og malte, i det nye året-
    Klem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det blir noen døde å prate om etter hvert ja, sånn er det bare. Men heldigvis er det noen levende å prate MED også.:)

      Ha en fortsatt fin romjul, Annemor.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Hei! Lenge siden jeg har vært inne her hos deg, ikke fordi jeg ikke hadde interessen, utelukkende fordi studiene har tatt all tid. Også tiden til skjønnlitterær lesing og blogging :) Herlig å lese om julefeiringen deres, Bjørn - en slik kalender har jeg alltid gitt til mine foreldre. Kan det tenkes at ting faller på plass, slik Alberte fant veien sin? Interessant tanke - uansett: julen for meg er stort sett en fin tid, godt å høre om noe av det gode i livet ditt. Nå skal jeg sjekke ut linken :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Birthe.

      Forstår godt at studiene tar tid. Kjæresten min begynte jo å studere igjen i høst også, årsstudium i psykologi. Og det er mye hun skal rekke igjennom. Videre blir det antagelig gammelgresk på henne. Et studie hvor det kun var én student dette året. Hvor mange det blir når hun starter opp gjenstår å se, men blir nok ikke mange.:) Hva er det du studerer?

      Har ikke lest lest bøkene om Alberte, men googlet det, og ble fascinert av det som sto om iterativ fortellerteknikk. Alltid noen nye ord å lære om en leter litt.:)

      Ha en fortsatt fin jul.:)

      Bjørn

      Slett
    2. Jeg tar førskolelærerutdanningen, deltid, og har nå ett og ett halvt år igjen - det er veldig interessant og spennende :)

      Iterativ fortellerteknikk har jeg ikke hørt om, det må jeg sjekke. Ja, det er gøy med nye ord. Godt nytt år til deg og dine :))

      Slett
    3. Det skulle være en utdannelse som leder til jobb til det.:) Min yngste datter tar lærerutdanning ved universitetet i Kristiansand, og kjæresten er utdannet barnevernspedagog, så også hos oss står dette med barn på lista. Meg selv? Vel, jeg jobbet en periode som ungdom i en barnehage.;)

      Ha et god år.:)

      Bjørn

      Slett
  3. Heisann Bjørn.
    Nå er det en god stund siden jeg har oppdatert meg i bloggverdenen. Å komme inn og lese her hos deg var en god opplevelse.
    Jeg ønsker deg et godt nytt år. Og nyt kinoturen. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Liv Tove.

      Hyggelig av deg å titte innom.:)

      Jeg er ikke så aktiv i bloggverden for tiden jeg heller. Leser lite av hva andre skriver, og skriver ganske sjelden selv. Men det kan hende jeg kommer sterkere tilbake senere.

      Kinoturen blir nok bra. Ha en godt år, Liv Tove.:)

      Bjørn

      Slett