søndag 21. desember 2014

God jul til deg og dine.




I dag skal jeg ikke gnåle så mye om helsen min. Den er det den er, slik jeg er det mennesket jeg er. Jeg vil likevel nevne at depresjonen min er offisielt lagt ned, og livet er langt lysere nå. Om en ser bort fra at lungeproblemene mine har økt betraktelig. I januar skal jeg på sykehuset for å se om det kan gjøres noe med denne utfordringen, men før det er det jul, og det er det jeg vil si noe om i dag.

Jeg har begynt å glede meg. I hvert fall litt. Ikke sånn at det yrer i kroppen like sterkt som det i blant gjør når jeg ser på kjæresten min, men i hvert ligger det ei lita glo der. Og det skal bli godt å få samlet både Beates og mine barn, familien til Beates søster og de som har kommet inn i familiene våre i form av å ha blitt kjærester og samboere, som også skal være sammen med oss. For ikke å glemme barnebarnet som skal få feire sin første jul. 

Å kjenne at jeg gleder meg til jul kom en smule overraskende på meg. Men hallo, noen overraskelser kan en godt leve med.

De siste dagene har yngste datteren min vært hjemme, og det har vært veldig koselig. I går kom samboeren hennes over fra Kristiansand også, men nå skal de være et par dager hos moren til datteren min. Der er det langt bedre plass enn hos meg, og når sant skal sies er jeg ikke så god på å ha andre enn døtrene mine på besøk over tid. Noe som handler om angst og mine utfordringer og ingen andre. De dagene datteren min og jeg var alene hadde vi det veldig kjekt. Det gikk til og med så langt at jeg satte tv på pause flere ganger bare fordi jeg heller ville prate. Så der har du den. Og pratet har jeg gjort. Og ledd. Bare ikke for mye av latteren, for da hoster jeg så jævlig.

Mye i livene våre lar seg kontrollere, til og med latteren, bare en tar litt bevisste valg, i stedet for å velge kun etter lysten…sa kjerringa, som kom på julekvelden. Eller var det julekvelden som kom på kjerringa? Ja, ja, åkke som, noe i den duren var det i hvert fall, kanskje det var Nissen, og jula kommer i år også, i de tusen små hjem.

Når en ser for seg julekvelden i de der tusen små, så ser en lett for seg snø på marka og lys i vinduer, alt fargelagt av Disney, om en vil. Og en ser gjerne et juletre i et lite hus, et fint dekket bord der inne og pyntede og glade mennesker. Men slik er det jo ikke over alt. For det første har vi jo Fyrstikkpiken som ikke blir invitert inn til noen av oss.  Og blant dem som virkelig har et hjem og lys og varme og julesanger og gaver under treet, ligger det hos noen konflikter som kommer til syne også på slike kvelder. Og mange av disse eskalerer på grunn av litt for mye alkohol. Selv tenker jeg at i julen kan vi ha barna litt i fokus, så alkoholen kan vel egentlig få vente litt. Har du lyst på en akevitt til ribba og har erfaring med at det i seg selv ikke byr på problemer, så ta akevitten og nyt den. Men har alkohol skapt problemer i jula tidligere, så la drammen ligge nedlåst. Det er gjerne svært lite som tilsier at ting skal gå bedre dette året om flaska havner på bordet, enn det har gjort i tidligere år. Uansett hvor mange løfter som blir gitt og hvor mye en tror på egen kontroll.  Det er nok av tradisjoner å ty til for å skape høytid og gode minner. Alkoholen er ikke en tradisjon vi er avhengige av for å ha det kjekt sammen med andre, og heller ingen menneskerett å misbruke. Det er som med latteren og hosten, som jeg nevnte, en både kan og bør ta noen valg så ikke ting og tang ender opp med å bli altfor vondt og vanskelig.

Dette året har jeg skrevet noen blogginnlegg. Felles for de fleste av dem er at de handler mye om meg og mitt syn på ting.  Alt handler likevel ikke alltid om meg. Slik alt i ditt liv heller ikke bestandig kan handle om deg. Ingen av oss er verdens navle, og de fleste av oss har mennesker i vår nærhet som ting også bør handle om. Så noen ganger må en ta et lite steg tilbake og se litt på hva helheten faktisk dreier seg om og hva som er viktig, og ikke kun ha blikket festet på en liten detalj. Og tenker en etter, så er det slik at dette med å drikke eller ikke drikke i jula ikke bør velges i forhold til om at du eventuelt synes jula di blir ødelagt om du ikke skal få lov til å ta deg en juledram, det handler om at de som er rundt deg kan få ødelagt jula si om du velger drammen framfor dem. At du velger dine egne behov framfor barna dine sine, eller framfor samboer, ektefelle, kjærest eller andre som burde bety noe for deg. Klarer du ikke å legge bort drammen om det er slik at den har ødelagt jula for noen før, klarer du neppe heller å styre den om den kommer fram i år.

Barn kan virke glade i dine øyne selv om du er ruset, men det betyr ikke at de er det. Den som er ruset er vel kanskje ikke så god til å få med seg nyanser i andres følelsesliv. Så sjansen for at barna tar på seg et ansvar for ikke å trigge noe er tilstede. Kanskje feirer de jula med en knute i magen, og at det er prisen de betaler for at du eller den du tillater det skal få drikke. En knute som vokser proporsjonalt med alkoholkonsumet, selv om de smiler til deg.   

Og da har jeg skrevet nok for denne gang. Dette ble ikke et julebrev. Ingen summering av året som har gått. Det ble ikke en framstilling hvor jeg forteller om all lykken som er i livet mitt eller om alle de fine feriene jeg har hatt dette året, men det går jo an å snakke om ting som ikke er ment å framstå som glansbilder også. Vi har alle vårt. Slik er det får deg, slik er det for meg, livet koster og livet gir. Og vi har alle rett til å fortelle om det. Ingen er skapt for å bære alt alene. 

Bildet av eldstedatteren min og barnebarnet ble tatt for et par dager siden, da vi var samlet hos meg til en kjapp middag sammen med yngstedatteren min. Slike små øyeblikk hvor jeg har begge døtrene hos meg er som grønne øyer i et stort hav, hvor det er godt å gå i land.

Lillejulaften skal vi pynte treet hos Beate, da kommer yngstedatteren min og samboeren for å være med også, og det blir vel søte kaker og marsipan på oss, og en liten gløgg. Men den er uten alkohol. Uten at den forringes av den grunn. Og julaften samles vi som sagt alle sammen til pinnekjøtt og gaver, fjorten stykker rundt bordet. Førstedag serverer Svigermor og mannen tradisjonen tro klippfisk med bacon, og det er knall, til og med for en østlending. Og så fortsetter det videre gjennom jula med kalkun og svineribbe, medisterkaker og surkål, og alt som hører til. Hm, ikke rart jeg gleder meg litt.  

Ha en god jul.

Bjørn

Dagens link: Ave Maria


15 kommentarer:

  1. Takk for mange gode og tankevekkende blogginnlegg i 2014!
    Ønsker deg en riktig god jul! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker for det, KKvinneblogger. Håper du og dine også får en flott jul.:)

      Alt godt fra

      Bjørn

      Slett
  2. Ha en lykkelig jul.
    Og takk for et trivelig (jo du leste riktig) innlegg.
    Klem på bittelille julaften :)

    SvarSlett
  3. Takk, og en riktig god jul til dere også, Annemor.:)

    Klem fra meg.:)

    SvarSlett
  4. Takk for at du er her inne Bjørn og deler raust av dine gode, kloke tankar!

    Ser at du har lagt ut nokre nye innlegg som eg ikkje har lest, dei skal eg kose meg med seinare. Eg har hatt småttingar i hus i dag, vi skal vere saman julaftan også. Eg er heldig som får ha alle mine nermaste rundt meg den kvelden.
    Så vil eg få ynskje deg og alle dine ei fredfull julehøgtid.

    Marieklem med ynskje om gode dagar utan for mykje hoste v/latter :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marie.

      Småttinger på besøk er godt. Og veldig kjekt at de er der julaften også. Her er vi også samlet alle sammen i år, og det er veldig bra kjenner jeg.

      En god jul til deg fra meg.:)

      Bjørn

      Slett
  5. Nydelig bilde btw,- og du, du skriv slettikkje berre om deg sjølv :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Syntes bildet ble artig jeg også. Tre forskjellige ansiktsuttrykk. Reine kinderegget, tre ting på en gang.:)

      Jeg skriver kanskje ikke bare om meg selv, men en god del blir det jo. For jeg forsøker å bruke mitt eget liv og de utfordringene jeg har som en innfallsport til opplevelser og følelser andre kanskje kan kjenne seg igjen i. Og så forsøker jeg å vise at livet ikke nødvendigvis er over selv om det har fått litt tyngde en må bære med seg. Soloppgangen er for eksempel like vakker selv om en mangler en fot.:)

      Tudelu.

      Bjørn

      Slett
    2. Det var det eg tenkte, at du skriv slik vi kjenner at ting i oss sjølve, livet bær med seg ulike erfaringar, som kan gi samme kjensler og tankar.
      Tuddeliklem frå marie

      Slett
  6. Fint å lese at noe går rett veien for deg. Nydelig bilde av den lille.
    God jul til deg -

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk, gamle ugle. Ble litt lite tid til blogg her, så dette svaret kom litt sent. Men ha en fin romjulstid.:)

      Bjørn

      Slett
  7. Hei Bjørn! Vil ønske deg en vakker jul. Tusen takk for hilsen i min blogg. Jeg har heller ikke vært aktiv på bloggfronten. Ser nå et nydelig bilde av din datter og barnebarnet. Skjønner du har en del helsemessige tunge ting der noen går litt i perioder. Gleder meg på dine vegne over det du beskriver som en "glo" over det fine med julen og samling av de som står deg nær.

    GOD JUL!

    Kjersti

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Kjersti.

      Ting går i bølger, så det kommer nok snart en duvende svær en og løfter meg opp.:)

      Ha en fin romjulstid.:)

      Bjørn

      Slett
  8. Vel overstått jul takk for året som er overgått seg selv mot nytt lys.

    SvarSlett
  9. Velt overstått til deg også Tore. Håper du har hatt noen fine dager. Her hos oss klamrer jula seg fremdeles fast, så i dag blir det ribbe med medisterkaker og pølser. Utover det å ete er dagene late. I går var det kalkun. Søndag vet jeg ikke hva det blir, men at det kommer til å bli slankemat er neppe sannsynlig.:)

    Alt godt fra

    Bjørn

    SvarSlett