fredag 26. september 2014

I går ringte det på døra.




I dag ble jeg vekket av en motorsag som begynte å dure utenfor. Ikke noe å gjøre med det. Ellers ser dagen ut til å bli omtrent som i resten av uka som har gått. Og selv om helgen står for døren vil vel heller ikke morgendagen by på de store overraskelsene. Om jeg da ikke plutselig fant ut at jeg skulle bytte sjokolademerke. Noe jeg neppe gjør.

For et par dager siden stakk eldste datteren min bortom en tur, og hadde med seg datteren. Og det var koselig. For selv om en er deprimert finnes det ting en kan kjenne på.  For eksempel at det er kjekt å se at nurket fester blikket på bestefar og smiler når han tuller litt med henne.

Når dagene blir like over lang tid er det vanskelig å bryte mønstre. Om det var motorsagen som satte i gang en bevegelse som førte til at jeg skriver blogg i dag, skal jeg ikke påberope meg å vite skråsikkert, men jeg ser ikke bort i fra det. Det skapte en liten forandring. Det betyr at det ikke alltid skal så mye til før dagen tar en litt annen retning enn dagen før. Men dessverre er det som skal til ofte avhengig av en selv. En kan ikke satse alt på motorsager, eller andre mennesker. Og der ligger det et problem. For om tiltakslysten er lav på grunn av depresjonen, blir den ikke bedre av antidepressiva. Så det å ”ta seg sammen” og gjøre noe er ikke et tema, utover at en kanskje forholder seg til det når en rakker ned på seg selv fordi en ikke klarer det. Om en gjør det.  Noe deprimerte dessverre ofte ender opp med å gjøre. Selv er jeg heldigvis ikke helt der, om jeg nå kan være så fri å ta ordet heldig i munnen slik tilværelsen er for tiden. Jeg føler meg ikke så veldig heldig, selv om jeg ikke kun rakker ned på meg selv. I stedet er det slik at det ikke er så veldig mye som betyr noe. Utover sjokoladen, selvfølgelig.

Det som hjelper meg mest i denne tiden er innsikt, tror jeg. Det vil si at jeg vet fra før hva en depresjon er. Og da vet jeg også at den går over. Problemet er likevel at kunnskapen fort blir en teoretisk greie, og ikke noe en helt klarer å se på som noe reelt.  Men erfaringer skal en ikke kimse av likevel. Og foreløpig går det greit å forholde seg til dem, og ikke bare boblen rundt meg, som forsøker å fortelle at ingenting vil forandre seg. Boblen tar feil.

Selv om det ikke skjer så mye i mitt liv for tiden, så skjer det mye i livet til kjæresten min. Og det er godt å se. Ikke alt er like spennende kanskje, akkurat nå fikk jeg for eksempel en sms som fortalte at hun hadde fått en gratis pakke kattemat. Og ingen av oss har katt. Så den går nok til yngste datteren min når hun kommer hjemom en liten tur i høstferien. Mer å skrive hjem om er det likevel at hun fikk kattematen på vei til dagens dont på universitetet. For jo, hun holder på og studiet går over all forventning. Ikke verst av en snart førti år gammel alenemor.

Det aller beste med kjæresten min, er for meg likevel at jeg får lov til å være den jeg er, der jeg er. Hun er det eneste mennesket jeg har møtt i livet mitt som aldri har fortalt meg hvem jeg bør være, og hvordan jeg bør bli det.  Og det er en kjempegave å få fra noen. Det er helt ok at jeg er akkurat slik jeg er. Det er til og med bra at jeg er slik jeg er, formidler hun. Og jeg tror på henne. Jeg tror hun mener det. Om jeg noen ganger føler at jeg ikke strekker til og er et dårlig menneske, så kommer stemmen som formidler det fra tidligere tider, den kommer aldri fra henne. Hun er den som løfter meg. Og det er formidabelt, lita som hun er, og gitt ballasten livet har gitt meg. 

Nå har jeg skrevet blogg. Du verden, den så jeg ikke komme. Snart skal jeg sette på en vask med håndklær også. Mer enn det blir det antagelig ikke gjort i dag. Om jeg ikke klarer å få løpt i gang en pizza. Jeg kjøpte råvarene for en uke siden, men har ennå ikke fått laget den. Til middag spiser jeg to baconpølser, og kun det. Uten tilbehør. Det har jeg gjort i flere uker. Jeg begynner å bli lei pølser.

Det er fredag. Det betyr Nytt på nytt, Skavland og Idol. Det blir mye lesing av nyheter på nett, og mye tv på meg for tiden, selv om jeg ofte sovner på sofaen foran idiotkassa. Jeg sover gjennomsnittlig tolv timer i døgnet. Heldigvis har høstens tv-programmer startet, så det er litt å velge i mellom. Det blir likevel mye skit. Men det får tiden til å gå. I går ringte det ei jente på døra mi. Det kom en lapp i postkassa dagen før, om at en skoleklasse samlet tomflasker for å få inn penger til en skoletur. Jeg gikk hele dagen og ventet på at noen skulle komme. Og hun som kom virket oppriktig glad da jeg hadde tre bæreposer jeg kunne gi henne. Jeg kjente at det gjorde meg også litt glad. Det var godt å ha noe å vente på. Og godt å kunne gi noe.

Fra dagens nyheter: Vil ha åpenhet om psykiske lidelser.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:  I Believe I Can Fly




9 kommentarer:

  1. Ei nydelig lita tulla du har i livet ditt :)

    Du formidlar depresjonens vesen på ein måte klar måte, med god innsikt. Det er ikkje alle som har erfaringsinnsikt, det er godt å vite at det vil bli bedre. Enn så lenge er det tungt, godt at du ser lyspunkta. Skulle gjerne sukke innom med sjokolade, -om eg budde nerme :)
    u formidlar også finfint dette med å gi rom for å få være den ein er. Tenkjer dokke er heldige med kvarandre dokke to.
    Eg veit at eg prøvde endre han eg eingong levde lenge saman med. Er eg så heldig å finne ein ny nær, ja så veit eg at eg skal prøve å vere så romslig med han som eg ynskjer han skal vere med meg :)

    Ynskjer deg ein god fredagskveld, god helg!

    Finfin video :)

    Marieklem, ein sterk ein.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marie.

      Takk for den fine tilbakemeldingen.:)

      Å forsøke å forandre den en er sammen med er nok noe mange gjør. Men det heter jo at en kun kan forandre seg selv. Det betyr likevel ikke at en ikke kan stille krav, eller at en ikke skal ha regler for et forhold, tenker jeg. Det er maktgreia som er ødeleggende. Det at en gjør samlivet til en kamp mot hverandre, i stedet for å løfte hverandre. Men det hele er selvfølgelig avhengig av en god del flaks ved siden av viljen, siden det handler om to personer med hvert sitt utgangspunkt, erfaringer, sårbarhet, frykt osv.

      Ha en flott helg.:)

      Bjørn

      Slett
    2. Eg tenkjer som deg at ein i eit forhold skal kunne stille krav til kvarandre og ha regler for forholdet. Vere likeverdige og ha respekt ffor kvarandre.Når det buttar i eit forhold er delt lett å sjå feila hos den andre. Eg håpar og trur, med flaks og vilje, at eg, dersom eg er så heldig å finne ein nær, vil vere romslig :)

      Takk for link til finfin artikkel!
      Marieklem med ynskje om ny god helg :)

      Slett
    3. Hei Marie.

      Utifra det jeg leser av tilbakemeldingene dine, så er du både raus, empatisk og klok. Så romsligheten er nok godt innenfor rekkevidde, om du møter en som kan tilby det samme.

      For en er jo ikke enslig i et forhold. Så mye avhenger av hvem en er sammen med. Noen får fram ens dårligere sider, mens andre får fram den gode siden. Det er et samspill, hvor dører åpnes og lukkes, og broer bygges eller brennes.

      Ha en flott helg du også.:)

      Alt godt fra

      Bjørn

      Slett
    4. Takk for gode ord til meg og vise ord om forhold. Klem

      Slett
  2. Kjære deg.
    Bare takk for at du (rent akademisk) forteller meg at et er en overgang å føle seg under kjellergulvet og mer verdiløs enn en dinosaur ved et tastatur.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Annemor.

      Tilbakemeldingen din fikk meg til å kjenne på at du kanskje ikke har så gode dager for tiden. Jeg håper det går seg til rimelig raskt. Forsøk å legge merke til alt som kan tolkes som bra eller fint, og gi det mest mulig rom. Selv om det bare er en bitte liten ting. Det er ikke sikkert at det hjelper, men det skader sikkert ikke heller. Masse gode tanker fra

      Bjørn

      Slett
  3. Heisann Bjørn. :)
    Selv om det slettes ikke er godt å lese at du sliter som nå, så er det likevel godt å lese det du skriver. Jeg håper du får bedre dager ganske fort. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Liv Tove, og takk for ønsket om god bedring.:)

      Her går ting langsomt i riktig retning opplever jeg. Ikke akkurat slik at jeg virvler opp støvskyer bak meg på grunn av den voldsomme farten, men likevel går det framover.

      Ha en fin dag.:)

      Bjørn

      Slett