En liten øy i hverdagen

Om en går inn på nyhetene i disse dager, er det vanskelig å ikke få med seg det som står om Robin Williams. Etter hva det skrives tok han livet av seg. Vanligvis skrives det ikke så mye om selvmord når de dukker opp, men kjendiser er jo gjerne i en særstilling, og mangler noen rettigheter når det kommer til det private, som vi andre kan skjule mye bak.

Jeg skal ikke skrive så mye om dette. Men å kalle det feigt, som mange gjør når et menneske ikke orker mer, blir på en måte litt lettvint, opplever jeg. En skal ikke alltid uttale seg så skråsikkert før en har trådd skoene til den en uttaler seg om.

Men over til noe hyggeligere. Pusten min bedres langsomt etter lungebetennelsen jeg fikk. Så i kveld tenker jeg å stikke bort til kjæresten og ungene hennes og steke noen lapper. Jepp, trangen til lapper - eller sveler - dukket opp i går kveld, men jeg hadde verken ork eller ingrediensene for hånden. 

Å lage lapper er ingen stor greie. Selvmordet til Robin Williams får langt mer oppmerksomhet. Men jeg tenker at livet vårt ikke er det vi leser på nyhetene. De er ikke krigsstypene om mulige terrorangrep, ebola eller opptrapping av den kalde krigen. Livet vårt er her hvor vi står og sitter, det foregår tett på våre nærmeste, og hverdagen vår. Livet vårt er de små tingene. Berøringene. En klem. Et smil i forbifarten. Og også alt det som på sin måte gjør vondt. Men selv om de små tingene hver for seg ikke tar så stor plass, ruver de om en legger dem sammen. Noen ganger ruver de som en mur som kan true med å falle over oss, andre ganger gir de ly for vind og storm.

        

Det er fort gjort å glemme de små tingene en selv kan gjøre for å fargelegge den hverdagen en lever. Ofte blir fokus satt på hva den eller de andre i en relasjon gjør eller ikke gjør. Selv er en gjerne opptatt, har ikke energi, mener det er en annens tur til å gjøre noe, eller finner andre unnskyldninger for å gjøre minst mulig. Tv er jo der, og ungene sitter på dataen eller er sammen med vennene. Alle med sitt. Så hvorfor ikke lage noen lapper til kvelds. Og sette av et kvarter før leggetid til å spise litt sammen, uten at tv står på. Det trenger ikke en gang å være lapper. Det kan være rundstykker. Eller oppskårede grønnsaker en kan dyppe i noe dipp. Kanskje et lite glass vin om du eller dere ikke er sammen med barn. Det er bare å velge fra øverste hylle. Greia er å bryte det sedvanlige og se hva som skjer da. Kanskje skjer det noe fint.           

                                                            

Selv er jeg ikke så flink til slike spontane inngrep i rutiner og sedvane. Men det trenger jeg jo ikke å påberope meg, jeg kan gjøre det likevel, nå som tanken har fått festet seg. Kanskje det vil gi meg noe, og resten av vår lille familie også, uten at jeg likevel skrur forventningene skyhøyt. Hallo, vi snakker lapper, ikke lottogevinst eller ny pc. Men det skal ikke alltid så mye til. Og kjæresten min begynte på universitetet i går og skulle på to forelesninger i dag, så hun er nok ganske sliten i kveld. Kanskje er det kjekt for henne å få oppleve en liten familieting før leggetid også. Kunne lene seg litt tilbake, uten å måtte ta ansvaret for alt selv. Få et lite friminutt. Og slik er det hos deg også. Uansett hva du driver med til daglig, om du bor alene eller sammen med noen. Det går an å steke seg noen lapper, tenne et lite lys, og ikke være gjerrig på syltetøyet eller rømmen eller osten. Ikke fordi du må, men fordi du fortjener det, som de sier i reklamen. En liten øy i hverdagen til bare deg selv, eller til deg selv og noen du er glad i.                          

   

En oppskrift på lapper finner du her, men det finnes mange andre også. 

             

Ha en fin dag.       

  

Bjørn      

                                                                                                        

Dagens link:  Lullaby for Grown-ups