mandag 30. juni 2014

Sommer og ferie og alt som følger med eller uteblir.




I dag leste jeg en blogg skrevet av en psykolog, hvor temaet var presset mange føler seg utsatt for når ferien kommer. Alle bildene på Facebook av sommer og brune mennesker som bader og spiser god mat kan friste både den ene og den andre.  Og ikke minst gi dårlig samvittighet, om en har barn og ikke råd til det bildene viser.

Selv skal jeg ikke på ferie. Det vil si, jeg skal ikke reise noen steder, utover en kjapp tur over fjellet for å hilse på familie østpå. Så mesteparten av ferien blir brukt hjemme. Sammen med kjæresten, eller hjemme hos meg selv.  Antagelig litt av begge deler.

I voksen alder har store ferier aldri vært noen greie for meg. Så jeg har aldri vært i det store, varme landet de kaller Syden, der spriten er billig og solen villig. Jeg har heller ikke lengtet etter det. Skulle jeg lengte etter noe i utlandet, så måtte det være en ferie i en by med mange kunstopplevelser. Men en blir ikke rik av å være kunstner, så gitt dårlig råd og angst, begrenser valgmulighetene seg en smule.  Uten at det får meg til å ligge hjemme og hulke. Ting er det de er, muligheter det en gjør ut av dem.

Jeg vet det er mange som nyter feriereiser. I min barndom hadde vi en del av sorten, men jeg vil ikke si at jeg nødvendigvis husker dem kun som en nytelse. I stedet var det stress og veldig mange andres behov enn mine som satt i førersetet, nå to voksne og fem barn presset seg sammen i en bil på vei til Nederland, der vi kjente noen vi brukte å besøke. En dysfunkjonell familie presset sammen på et lite areal over tid er sjelden en god løsning. Så feriene ble det de ble. Mye kjefting og skuling og mas og jag, og en så å si konstant uro innvendig. For ting var uoversiktlige og kunne fort eskalere.

I dag er jeg glad om jeg får litt alenetid sammen med kjæresten i ferien, i tillegg til det vi alle får gjort sammen. Det er egentlig nok. Jeg lengter ikke etter de store opplevelsene. En liten fisketur utenfor Bergen kan være fin, en trenger ikke å ta turen til en elv i Canada for å kunne kjenne på spenningen når fisken biter. Og et måltid mat en tilbereder sammen hjemme kan gi en veldig god følelse. En trenger ikke å sitte på en restaurant i et annet land for å kjenne på noe godt. En må ikke absolutt ta et glass kostbar vin mens en skuer ut fra altanen til et luksuriøst hotell, for å gjenkjenne nytelse. En Newcastle Brown Ale smaker utmerket på verandaen til kjæresten også.



Det føles fra mitt ståsted ut som at en reise er alt som betyr noe for mange. Det å komme seg bort. Få nye opplevelser, sterke inntrykk. Finne sin plass innenfor den rammen feriekatalogene tilbyr.  Det å måtte være hjemme er skrekk og gru. Kanskje har det noe med ordet MÅ å gjøre. Det at en ikke alltid har eller har hatt valgmuligheten. Eller kanskje det handler om at det å reise til et annet sted faktisk er helt konge. Hva vet vel jeg om det.



De gangene jeg eventuelt måtte drømme om sommer og ferie, så handler det lite om fart, reising, adrenalin eller store folkemengder. Om jeg drømmer, så er det om ei lita hytte ved et stille vann, sammen med folk jeg bryr meg om. Litt sand i strandkanten og et svaberg. En liten båt, og ørret som biter på morrakvisten og blir spist til frokost. Ha rolige dager, rusle i skogen uten å måtte nå en fjelltopp, høre på lydene og kanskje se litt dyreliv, male et bilde og ta et lite glass vin i kveldingen, frister langt mer enn en overfylt strand i et eller annet land. Alt uten regn, og alt myggfritt, selvfølgelig. For slik er det jo med drømmer, de inkluderer sjelden mygg. Mens virkeligheten forteller at et stille vann, kløende stikk og summing når du skal sove, gjerne hører sammen.  


Hva du ser for deg med tanke på ferie aner jeg ikke. Men at det inkluderer litt mer utfordringer enn det en gjerne ser på Facebook, kan vel kanskje hende. Hva du gjør med utfordringene blir da avgjørende for hvordan ferien faktisk oppleves. For det er jo opplevelsen som er det viktige. Det en kjenner inni seg, ikke kun det en har rundt seg. Enten en er hjemme, i syden, eller på ei lita hytte ved et stille vann, mens myggen summer og mesker seg på blodet ditt, er det hva en føler som teller.



I dag legger jeg ikke ut noe bilde av kunst, slik jeg stort sett gjør. I stedet legger jeg ut noen bilder fra sommeropplevelser jeg har hatt. Det øverste bildet viser eldste datteren min med fiskestang, og kjæresten min i bakgrunnen. Dette er tatt for noen år siden. Så i dag er datteren min 25 år, og venter sitt første barn nå i juli. 

Det andre bildet er fra en sommertur kjæresten og jeg hadde sammen med yngste datteren min, for å besøke familie østpå (Nei, det er ikke vår taxi.;). 

Bildet nummer tre er av min yngste datter, tatt i Arboretet utenfor Bergen, en sommer for noen år siden. Hun er også blitt voksen nå, og begynner på lærerstudium ved Universitet i Kristiansand nå i høst.

Og bilde nummer fire viser ungene til kjæresten som leker Løvenes Konge, fra samme turen til Arboretet. Jenta begynner på videregående i år, og gutten på ungdomsskolen. 

Årene går. Og jeg kunne lagt ut mange flere sommerbilder, men jeg valgte disse. For ingen av disse bildene illustrerer glorifisert lykke eller noe som kostet skjorta, men alle viser gode opplevelser. 
                       
                               
Ha en fin ferie.

Bjørn

Dagens link: Neste sommer





6 kommentarer:

  1. Dette var et nydelig innlegg Bjørn! Jeg koste meg når jeg leste det og det dukket også opp mange følelser og minner fra mitt eget liv.

    Håper du har en din kveld :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Frk.M

      Så hyggelig at du fikk noe ut av å lese dette blogginnlegget. En vet jo aldri om det en skriver når fram til noen.

      Ha en flott dag.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Ferie er å gjøre noe annet, tror jeg. Enn det man gjør hver dag. For meg er ferie "sommerheimen", kanskje jeg burde skrive var? For livet endrer seg. Vårt store "vi" kommer aldri til å ha ferie i sommerheimen mer. Ikke sammen. Jeg alene, kan hende. Så får vi lage små ferier her.
    En liten utstilling hvor "vi" kan se sammen, en rusletur sammen langs et velkjent tjern, en dag som er god. Eller en ferie i bokhandelen. Så vi kan feriere en smule på verandaen, i nærhet til seng og medisiner.
    Ferie er å gjøre noe annet, som gir glede.
    God ferie, samme hvordan du tilbringer den. Minimum av angst og maksimum av glede.
    Klem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Annemor.

      Dette var et svar det var sårt å lese. Jeg har fått med meg at det finnes en helseutfordring hos dere, men ikke så mye mer enn det. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal svare deg. Har ikke lyst til å skrive ned noen floskler eller lettvintheter, men jeg innser jo at jeg heller ikke evner å skrive noe som står i et balansert forhold til utfordringene deres. Ord oppleves i blant så fattige når en begynner å lete etter de riktige blant dem.

      Håper dere finner gode stunder i minner og det nære denne sommeren. Etter hva jeg har fått med meg, har dere en hage. Bruk den for alt den er verdt.

      Alt godt fra meg.

      Bjørn

      Slett
    2. Vi lever dag for dag. Noen dager er tunge, men det er vel slik for dem som har kreft og andre utfordringer og dem som er medlevere.
      Andre dager har tidsvinduer som lar oss bevege oss bort fra verandaen, sofakroken og nærheten til medisiner og seng.
      Men vi har fortsatt "oss", selv om aksjonsradius og alt det styret vi baler litt med til daglig ikke forsvinner.
      Og det er jeg takknemlig for, og gleder meg egentlig over alt vi fortsatt kan. Hagen er et lyspunkt.
      Klem og tusen takk fra oss :)

      Slett
    3. Hei igjen.

      Det er fint du evner å glede deg over ting. Slik at det som er vanskelig ikke får lov til å overskygge alt annet. For det er veldig lett å overgi seg til utfordringene.

      Nyt sommerdagene, hagen og blomstene og hverandre.:)

      Bjørn

      Slett