lørdag 10. mai 2014

Innerst




I blant kan en oppleve at ikke alt blir som en vil, har drømt om eller håpet på. Det gjelder de fleste av oss. Deg og meg og alle du kjenner. Ting går seg bare ikke helt til bestandig. Og enkelte kan ende opp med å eie ei bøtte full av ting som ikke ble som en skulle ønsket. Ei bøtte som i blant blir så diger og ruvende at en ikke klarer å se noe annet i det hele tatt. Synsranden blir fylt av alt som kunne blitt bra, men som endte opp i bøtta, der det ligger og gjærer seg fram mot om ikke akkurat søt vin, så i det minste noe med klar bittersmak. Til slutt er kanskje bøtta blitt alt en føler en eier. Og en kan ende opp med å ta så solid eierskap i innholdet at en ikke lenger vil høre at det finnes noe annet en kan få eie. At det finnes muligheter. En vei rundt, gjennom, over eller under. En kan til og med komme til et punkt hvor en forlanger av andre at de skal se bøtta en eier på samme måte som en selv, og føler at de ikke ser skogen for bare trær om de ikke gjør det. At en ikke blir respektert eller trodd, kun fordi noen ser noe annet enn en selv ser. Da blir en kanskje sittende med opplevelsen av svik stukket inn i hjertet også, der i skyggen av bøtta si. Selv ute av stand til å se. Ute av stand til å se det som ligger utenfor skyggens makt.

Den siste tiden har jeg montert en utstilling som åpner 15.mai. Og det har vært et langt forarbeid. Ikke bare fra og til det siste året, for allerede på åttitallet begynte jeg å tenke tanker rundt ideen jeg nå endelig har gjort om til noe fysisk. Men det ble ikke slik jeg hadde tenkt. Selv om ikke alt er ferdig montert enda, kan jeg tydelig se at det ikke blir som bildet jeg har hatt i hodet mitt så lenge. Det ligner på det, men det har blitt noe annet.

At det ikke blir slik jeg hadde tenkt er likevel ikke alt som betyr noe. For noe har det blitt. Kanskje har det til og med blitt bedre enn det jeg hadde tenkt. Kanskje har det blitt et springbrett mot noe nytt som ender opp i en ny utstilling, eller kanskje stopper det med dette. At det nå er fullført. Slik at neste utstilling blir noe helt annet, at den vil ta en retning fullstendig på tvers av det jeg nå har arbeidet mot over lang tid.

Utstillingen slik den vil framstå på åpningsdagen er det den er. Slik du er du, jeg er meg og et tre et tre. At den ikke blir helt slik jeg hadde tenkt, gjør ikke at den kvalifiserer til å havne i ei bøtte sammen med overdreven selvkritikk, skuffelse eller nedvurdering av meg selv, fordi jeg har låst meg selv til en idé. Jeg trenger ikke å hive meg selv heller opp i bøtta, og la meg drukne i ei sørpe av negativitet.  Jeg trenger ikke å krype sammen i fosterstilling i skyggen av all min begredelighet og klamre meg til det jeg har av følelsesdempende midler innenfor rekkevidde. I stedet kan jeg fjerne skylappene som hindrer meg i vidsyn, og forsøke å se på det jeg har fått til fra en ny vinkel, med et nytt perspektiv. Slik at jeg blir i stand til å favne at både livet og kunsten består minst like mye av en prosess som av å komme i mål på rett sted.

Det jeg har skapt er unikt. Ingen annen kunne fått til det jeg har klart. Ikke akkurat på samme måte. Så det har en verdi i sin egenart. Og slik er det med deg også. Om ikke alt ble slik du ville, så ble det likevel noe. Alt du har fått til blir ikke borte om det er noe du ikke får til. En kopp te smaker som en kopp te, selv om du har mistet et ben. Du er, du er deg. Du er noe. Langt mer enn det du kanskje er i stand til å se selv akkurat nå. For det er jo gjerne slik, at det en er i stand til å se ikke er alt som finnes. Ingen av oss er i stand til å se bakom stjernene. Men det er likevel noe der.  Og slik er det med deg også. Bak glimtene i blikket ditt ligger det et univers. Enten glimtene springer mot oss andre som reflektert lys fra tårer av latter eller tårer av sorg. Bak det hele ligger uansett du. Med alt du har tenkt og følt, alt du har fått til, alt du er i stand til å gjøre i morgen og alt du er i stand til å se i dag. Vi er alle mer enn ei bøtte av sorg og avmakt, slik vi alle også er mer enn en ubrytelig rekke av seire og ekstase.

Utstillingen jeg setter opp handler for meg selv mye om dette jeg nå har konkludert i. Den handler om skjebner. Den handler om et billedliggjort glimt fra seks forskjellige livsveier, ikke om hele veien, ikke om alt som var eller kommer. Den handler om mennesker som kunne vært naboen din. Ikke om fasaden som er så lett å få øye på, men det som ligger bakenfor. Like under skallet, eller helt innerst. Sammen med skammen, frykten, håpløsheten, men også viljen, håpet, troen og kraften. Derfor har utstillingen også fått navnet ”Innerst”.

Mye kan gå galt i livet, spesielt om vi ser det satt opp mot det perfekte. Men det perfekte finnes ikke.  Slik gjennomsnittsmennesket heller ikke finnes. Vi kan alle ende opp med utfordringer vi føler stjeler alt for mye fra oss. Sår i sjelen eller på kroppen danner arrvev, og blir en rustning med kun små glipper vi kan se ut av. Men livet er mer enn den begrensede utsikten. Livet er mer enn alt vi ikke våger å slippe ut og alt vi ikke våger å slippe inn. Livet er mer enn det vi ikke kan. Eller får. Eller mener vi fortjener. At vi i blant ikke ser mer enn det, betyr ikke at det ikke finnes mer. Bak stjernene finnes en uendelighet. Og i uendeligheten finnes et håp, mens i håpet ligger mulighetene som et barn i mors mage, klar for livet, klar for å ta tak, klar for å dele og til å ta i mot.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: In This Heart


16 kommentarer:

  1. Vi er ofte mer enn vi tror og kanskje også noe annet enn vi tror?
    Der noen ser en fasett av et menneske, ser en annen noe helt annet.
    Og så er det vel det slim at hverken en selv eller andre ser "hele mennesket"?
    Klem på en søndag :)

    ps. Foretrekker Sinead O'connor

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Annemor.:)

      Å få grep på hva en er, hvor en begynner, hvor en slutter og på alt i mellom, er en stor oppgave, som kanskje ikke er mulig å favne. Så det å skulle klare å se hele mennesket når det kommer til andre, blir nok heller ikke lett. Men en kan se noe. Og mer så lenge en ser etter. Men om en snur seg bort har en sett ferdig, og gjerne tatt eierskap over sannheten samtidig. I hvert fall slik en ser den selv. Og så kan en jo spørre seg hvorfor det blir slik. Og kanskje handler det noen ganger om speiling. Når en tar avstand fra noen, definerer en samtidig seg selv. Slik en også gjør når en aksepterer noens egenart.

      Sinead er en stor liten dame, men jeg det var moro å legge ut en annen versjon av en av hennes sanger. Selv synes jeg den var grei.:)

      Ha en fin dag.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Blingsedag! slim??? skulle jo vært slik, :)

    SvarSlett
  3. Å akseptere at ting ikke ble slik man hadde tenkt er ikke alltid like enkelt nei. Dette er et av mine store livstemaer, en stor sorg. Som du har truffet på igjen :) Det er fint å bli minnet på at det som er blitt også er noe som er verd å ta vare på.

    Også er det heldigvis noen ting jeg er glad for at de ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt. Det ironiske er kanskje at de beste tingene klarer man ikke en gang å forestille seg på forhånd. De bare skjer, helt uventet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Frk. M

      For noen er veien fram mot det en tenkte skulle bli, kanskje litt mer kronglete enn andre. Spesielt om en får en utfordring som ikke alle har, så kan det oppleves som at en er i en særstilling. Og det er en nok. På den annen side så er det mange som har en utfordring en selv ikke har. Så deres forestilling om hvordan ting burde eller kunne være utfordres nok også. Men det er selvfølgelig forskjell på å ha en brukket negl og det å ha en hjertefeil, for eksempel. Også er det forskjell på hvordan de med en brukket negl forholder seg til det. For noen er det krise, for andre betyr det nesten ingenting. Og da er vi vel over på hvor en har fokus, og hva en lar bety noe. For hvordan en forholder seg til det livet en lever handler ikke kun om hva en har, det handler minst like mye om hva en gjør med det. Ikke alt kan gjøres noe med, men heldigvis går det å gjøre litt på mange felt. Ikke en gang de ruvende pyramidene består av én diger blokk.

      Her er et lite blikk inn i et menneske med større utfordringer enn de fleste av oss, som likevel fikk til noe som betyr noe:

      http://www.textileartist.org/textile-artist-judith-scott-uncovering-innate-talent/

      Ha en fin dag.:)

      Bjørn

      Slett
    2. Takk for linken
      Det er helt utrolig...!

      Slett
    3. Ikke sant?:)

      Dette med outsider art/raw art er noe som har interessert meg en stund, og for et par år siden var jeg med på å dra i gang et prosjekt med formål å gjøre denne type kunst mer synlig i Bergen - Prosjekt Rå.

      http://www.gallerivox.no/vox/prosjekt-raa


      Etter hvert har vi hatt et par utstillinger, og også kommet i kontakt med Trastad Samlinger som ligger under Sør-Troms museum. I høst skal vi etter planen opp dit i forbindelse med åpningen en større utstilling, hvor det er samlet arbeider fra hele landet.

      http://www.stmu.no/Default.aspx?pkUtstilling=21&Action=Utstilling&subAction=ReadUtstilling

      Raw art/outsider art, har etter hvert blitt en ganske stor greie ute i verden. Opprinnelsen for begrepet kommer fra asylene Frankrike på begynnelsen av nitten hundre tallet, og ble først kalt Art brut. Etter hvert har begrepet spredd seg og vokst, og inkluderer i dag slikt som Raw art, Visionary art, Outsider art og også i blant Folk art.

      http://en.wikipedia.org/wiki/Outsider_art

      Så nå fikk du mye opplysninger som du ikke hadde bedt om, men sånn er det i blant.:)

      Masse bilder her:

      https://www.google.no/search?q=outsider+art+pallant+house&rlz=1C1BLWB_enNO514NO514&es_sm=93&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=u1BzU-fGK6j3yAOop4DoDg&ved=0CAgQ_AUoAQ&biw=1680&bih=925#q=outsider+art&tbm=isch

      Ha en fortsatt fin dag.:)

      Bjørn

      Slett
    4. Hehe, sånt skjer :)

      Må si jeg synes linkene var veldig spennende. Jeg ble veldig fasinert, også var det fint å lære om noe helt nytt. (Jeg har allerede delt kunnskapen videre til en kollega). Så, tusen takk!

      Slett
    5. Bare hyggelig. Fr.M. Moro når noen får noe ut av det jeg skriver.:)

      Bjørn

      Slett
  4. Det var ein vakker versjon av sangen.

    Orda dine treff meg som alltid, finn gjennklang i eige liv og tankar. Innerst, ein flott tittel. Innerst er der hjertestrengar treff, på ulik måte. Tvi, tvi og takk.
    Marieklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marie.

      Sangen var fin, det synes jeg også. Og versjonen var også fin. Selv om det var lagt inn litt humor opplevde jeg ikke at den ble ødelagt.

      Opprinnelig var tittelen på utstillingen "Innerst i hjørnet", eller "Innerst i kroken", etter en beskrivelse i en av novellene. Men som jeg skriver over her, så blir ikke alt alltid det en hadde tenkt. Og "Innerst" ble etter hvert en mer riktig tittel. Den er mer åpen, og gir publikum mer rom for egne tolkninger, føler jeg.

      Ha en flott dag.:)

      Bjørn

      Slett
  5. Innom for å ønske deg lykke til med utstillingsåpninga. Forstår at du har investert mye av deg selv her. Og det er betydningsfullt.
    Gode vibrasjoner fra meg -

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det gode ønsket, gamle ugle. Det nærmer seg åpning nå, og det er lite jeg kan gjøre for å forandre på noe. Så nå må det hele bare få være det det er, og jeg må trekke meg litt tilbake og la det stå på egne ben.

      Jeg har nok investert mye av meg selv i dette, som du sier. Ikke kun timer og arbeid. Og selv om de seks historiene utstillingen består av ikke er selvbiografiske, så ligger det likevel elementer fra mitt eget liv og mine egne følelser i det hele. Og alt er jo et resultat av mine tanker og bilder jeg har fått i hodet. Så det å skille det fra meg selv kan virke nesten umulig å skulle kunne gjøre, men likevel gjør jeg det. Det er nesten som når en barn går ut i verden og etterlater deg. Jeg begynner å å få en avstand til det jeg har laget, se det utenfra og la det snakke for seg selv. Hva det sier er ikke lenger noe jeg har kontroll over. Nå blir det en kommunikasjon mellom utstillingen og den besøkende, hvor jeg jeg på en måte trekker meg tilbake og blir en beskuer. Og det tror jeg er en bra ting.

      Gode vibber tilbake.:)

      Bjørn

      Slett