søndag 13. april 2014

Påsken, døden og livet









Påsken står for døra. Hos meg, hos deg, hos noen vi ikke kjenner. Påske er likevel ikke nødvendigvis påske likt over alt, det kommer an på hvilken dør den slipper inn bak. Bak døra mi tegner påsken til å bli grei. Faktisk ganske god. Full av liv. Vel er jeg kanskje ikke på mitt aller beste for tiden, men pytt, pytt, når er jeg egentlig det.

Rundt om kring i vårt grisgrendte sitter folk bak andre dører enn min og venter. Noen venter på et stort ingenting, i en leilighet hvor det sjelden eller aldri banker på andre enn selgere og ymse misjonærer. Så påsken blir kanskje som en forlengelse av hverdagen, bare enda litt ensommere. Andre venter på hyttetur og ski, noen venter på døden, mens noen sitter på en institusjon og sloss med sine private demoner, fordi livet ble for vanskelig. Selv skal jeg tilbringe litt av påsken til å lage en utsmykning i Bergen Rådhus, men jeg skal også være sammen med kjæresten og begge døtrene mine. Så det blir nok mye samtaler og latter. Mens andre kanskje opplever å kjenne på stillheten, og vil savne noen denne påsken. Kanskje er savnet knyttet til barn, som er hos sin far eller mor i stedet for hos begge to. Kanskje en kjærest som forlot dem. Noen vil også savne en de enda ikke har møtt, og bruke påsken til lengsel etter det uopplevde.

Andre savner noen som døde. For noen dør alltid. Også i løpet av det året vi er i nå vil noen oppleve død i sin nærhet. Selv fikk jeg nylig høre at en keramikerkollega jeg delte keramikkverksted med for en del år siden har gått bort. Noe jeg opplevde som veldig trist. Og jeg føler med henne han etterlot, som var ei jente jeg studerte sammen med en gang. Også vi delte verksted i mange år. Andre har mistet noen som står langt nærmere seg enn dette, i løpet av året som har gått siden forrige påske. Og selv om påsken snakker om død og deretter oppstandelse, og folk har sine forestillinger av hva døden er, så er nok døden i hvert fall en port som lukkes bak den døde. En port som stenger de etterlatte ute. Noe mange av oss som ble etterlatt har kjent på. Og kjenner på, den tiden sorg tar. Selv om følelser som savn og smerte med årene gjerne finner sin plass blant andre følelser. Slik at de etter en tid ikke er til stede hele tiden, og stjeler alt rom.

Men jeg skal ikke skrive kun om død, smerte, ensomhet eller sorg. Påsken er for mange også glede. Og ikke minst fellesskap, selv om ikke alle alltid kan være tilstede. Hos oss startet påsken allerede i går. Da kjørte vi kjærestens barn til flyplassen, for i år skal de være sammen med sin far. Mens min yngste datter som bor utenbys har kommet hjem for påsken, sammen med kjæresten sin. Min eldste bor her i nærheten, og begynner å bli veldig gravid. Så nytt liv er på vei.  Også deres respektive partnere skal tilbringe deler av påsken med oss. Og vi starter med en fellesmiddag i dag. Ikke med steik eller fasan eller rype eller annen festmat på bordet, men med fars lasagne. For det bestilte min yngste. Og da må det bli slik. Enkelt og greit, men med minner knyttet til seg. De som ikke er så ofte hjemme må i blant få lov til å bestemme litt. Så får jeg heller lage noe mer spennende en annen dag.

Det blir en kort blogg i dag. Jeg burde egentlig gjøre andre ting akkurat nå.  Men jeg ville ønske de som måtte titte innom Vannlandet en fin påske. Uansett hvordan den arter seg, så er det din påske. Kanskje blir den stille, kanskje blir den full av liv. Hva vet vel jeg om det. Ikke mye. Men jeg vet at påsken din ikke må være som alle andres, så noe vet jeg. Alt må ikke alltid settes opp mot hva en tror andre har, eller det en skulle ønske en hadde. Det er lov å være der en er. Alle andre er kun et tall og en illusjon. Mens du er virkelig. Du er nå. Her.

Dagens bilde har tittelen "Etterlatt", og er innkjøpt av Bergen Rådhus i forbindelse med utsmykningen jeg skal gjøre. Dagens link leder deg til en sang som også handler om å bli etterlatt. Ta deg tid til å høre på den. Og skru opp lyden.

God påske, og alt godt fra

Bjørn

Dagens link:  Hjernen er aleine





10 kommentarer:

  1. Fint refleksjon om de forskjellige påskene rundt om og hos deg selv- med ønske om at påsken blir god :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei tanketrollet.

      Noen ganger er det lett å sammenligne det en har med alt det andre har, og så ser en på en måte at en kommer til kort. Men vi har alle noe. Og sammenligner vi det med å ha ingenting, så har vi mye.

      En flott påske til deg og dine også.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Vi blir stadig presentert av hovedsakelig media at for eksempel påsken betyr det samme for alle, den gjør den absolutt ikke, som du beskriver så fint. Vi er så forskjellige, har så forskjellige historier og preferanser. Det er spennende å tenke seg hva som skjer bak de ulike dørene i landet vårt. Alle har sin livsverden og ikke minst sine tradisjoner. Takk for fine refleksjoner. Ønsker deg en riktig god påske :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Frk M.

      Det standardiserte menneske med syne standardiserte sysler og verdier og tradisjoner, er heldigvis ikke en nødvendighet å ligne. En kan være seg selv. Men alt det som bor i en. Og slik er det med påsken også. En kan ta eiendomsrett over den. Skape sin egne tradisjoner, om det er tradisjoner en ønsker. Selv ønsker jeg det. Jeg synes tradisjoner kan være en grei ting å ha til felles med noen.

      En god påske til deg og Løvinnen.:)

      Bjørn

      Slett
  3. Var innom deg i går, las orda dine og høyrde videoen.Kommentaren min flaug ut i lutta.
    Versjonen her av "Hjernen er alene" er mektig. Sterkt.

    Påskehøgtida er mi yndlingshøgtid.Den gjenspeglar livet.Sorg.Glede. For ikkje å gløyme Nåden. Så er den litt meir avslappa i forhold til jula, for meg. Ligg ikkje så mange forventningar til den om at alle må vere glade.

    Dine ord er sterke. Om eiga einsemd. Om andres. Måtte eg, og andre, sjå. Og handle. Det er ,ikkje så enkelt det. Vi har våra grunnar for å late vere, gode, men helst mindre gode.

    Mi påske er litt jobb, litt fritid,snop, kyrkjebesøk,litt familie og litt tv og data titting. Ro og fred. Litt tur ut i det fri og litt sofaslying.Og det beste av alt, barn og barnebarn.
    Gle deg!

    Påskeklem frå marie

    Pst,skulle gjerne smakt lasagnen eg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marie.

      Det er dumt når kommentarer flyr sin vei. Trøsten får være at en satte ord på noe likevel.

      Jeg vet ikke om påsken er min yndlingshøytid, slik som du opplever det, men den er grei. Ikke så mye pes.

      Vi har alle grunner for våre valg, som du sier. Og i blant er det mye lettere å stille spørsmål ved andres enn ved egne. Men vi er nå det vi er, med den ballasten vi har fått å bære på godt og vondt. Så kanskje det er greit å ha fokus på det en får til og ikke så mye på det en ikke får til. Det gror mer på den måten. Det gror lite ut av fokus på det en ikke klarer.

      Låta med Elg traff meg også. Den var kanskje på grensen til å bli litt for svulstig, men med mye kraft og innlevelse. Så jeg likte det.

      Kos deg med syslene dine i påsken. Vi snakkes plutselig.:)

      Alt godt fra Bjørn

      Ps. Lasagnen falt i smak hos alle.:)

      Slett
  4. Ønsker deg en fin påske, Bjørn! Fellesmiddager pleier å være hyggelig, og det trenger ikke være de tradisjonelle rettene. Hos oss er det bestemt, av de yngste, at det skal være taco på fredag, og pizza på lørdag. Det blir altså det vanlige, men i dag serverer husbonden lammelår :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Høres ut som en prima løsning, Birthe. Alle får sitt. Her blir det fars kjøttkaker i dag.:)

      En flott påske til dere også.:)

      Bjørn

      Slett